Snøkrabbe er en ny art i Barentshavet, hvor kommersielt fiske ikke startet opp før i 2013. På kort tid er det etablert en snøkrabbeindustri i Norge, hvor flere aktører har foretatt store investeringer for å fiske denne ressursen. (Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima)

SnowMap

 Marin bioteknologi  

Prosjektets mål er optimalisering av alle ledd i den nye, raskt voksende, snøkrabbenæringen i Norge. For å nå dette målet, er det viktig å inkludere alle deler av verdikjeden fra fangst til levendelagring, dyrevelferd, prosessering, utnyttelse av restråstoff, marked, og forvaltning – alt i et bioøkonomisk bærekraftig perspektiv. Prosjektet har fokus på nært samarbeid med industrien, forskningen og det offentlige, for å oppnå mest relevant og implementere de mest relevante resultatene.

Tidspunkt:18. april 2017 – 1. mai 2020
Finansiering: Norges forskningsråd - Bionær
Oppdragsgiver:Norges forskningsråd
Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker

Bakgrunn

Snøkrabbe er en ny art i Barentshavet, hvor kommersielt fiske ikke startet opp før i 2013. På kort tid er det etablert en snøkrabbeindustri i Norge, hvor flere aktører har foretatt store investeringer for å fiske denne ressursen.

Det er viktig å komme tidlig inn med forskningsbasert kunnskap for å være med å bidra til en optimal verdiskaping av denne nye, spennende ressursen.

Prosjektbeskrivelse

SnowMap-prosjektet er et samarbeid mellom forskere og krabbeindustrien, designet for å møte identifiserte faglige og industrielle utfordringer og behov. Prosjektet ønsker å bidra til en bærekraftig vekst, og å øke avkastning og lønnsomhet i det norske snøkrabbefiskeriet.

Eksperter forventer en rask vekst i denne industrien med et volumanslag på mellom 50-100 tusen tonn i løpet av en tiårsperiode. Potensialet er derfor enormt.

Men, etter en eksplosjonsartet vekst fram til 2016, ser man nå at økningen i biomassen og i fangst av krabbe ikke øker så fort som man først hadde antatt. Krabben har ikke vandret vestover så raskt som man trodde den ville, samtidig har russere stengt smutthullet der mesteparten av snøkrabben befinner seg for norske krabbebåter.

Det ble fastsatt en kvote på 4000 tonn i Norge i 2017, samtidig har russisk del av smutthullet blitt stengt for fiske for norske krabbebåter, noe som også har bremset farten på fisket.

På verdensmarkedet er det Canada, Russland og Alaska som er de største aktørene på snøkrabbe. I 1996 ble det først funnet snøkrabbe i Barentshavet, og først i 2013 startet et kommersielt fiske av denne ressursen fra norsk side. Den norske snøkrabbeindustrien har  vokst raskt, og er nå godt etablert med en dokumentert høstbar biomasse.

Snøkrabbe er likevel en ny ressurs fra Norge, og aktørene har liten erfaring med fangst og håndtering av denne krabben. Det er derfor en unik mulighet å være med å bygge opp denne industrien fra den spede begynnelse og sørge for at den utvikler seg til en solid og bærekraftig stabil kilde til utvikling og verdiskaping. Man har sett at etter en rask utvikling i fisket, ser man nå at det er en jevnere fart, og viktigheten av at man tenker bioøkonomi, effektivitet og verdiskapning i alle ledd av næringen blir nå enda tydligere.

Samarbeidet i SnowMap er rettet mot å maksimere bærekraft, minimere avfall og sikre langsiktig lønnsomhet der bransjen er etablert, hovedsakelig i de desentraliserte delene av Norge.

Vi er sikre på at et prosjekt som favner hele verdikjeden, er nøkkelen til å oppnå gode resultater for næringen.

Nofimas tverrfaglige forskerteam har sammen med industripartnere identifisert viktige områder som krever forbedring: Fangsteffektivitet, levendelagring, prosessering, utnyttelse av alt råstoffet gjennom biprodukter, markedsutvikling, og bio-økonomisk forvaltning gjennom hele verdikjeden.

Det legges stor vekt på det tverrfaglige samarbeidet, både forskerne imellom og mellom forskerne og industrien, for å lære av hverandre og sammen utvikle næringen. Vi jobber også tett opp mot det offentlige for å sikre forankring av resultatene.

Nofimas tverrfaglige forskerteam har sammen med industripartnere identifisert viktige områder som krever forbedring: Fangsteffektivitet, levendelagring, prosessering, utnyttelse av alt råstoffet gjennom biprodukter, markedsutvikling, og bio-økonomisk forvaltning gjennom hele verdikjeden. Fra venstre: seniorforsker Sten Siikavuopio, seniorforsker Grete Lorentzen, forskningsassistent Tor H. Evensen og tidligere forsker Bjørnar Myrnes. (Foto: Marit Rein/Nofima)

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter