SnowMap
Kunnskap for næringsutvikling av snøkrabbe
Snøkrabbe er en forholdsvis ny art i Norge. I dette prosjektet har målet vært å bidra til et fremtidig lønnsomt fiske etter krabben, og å utnytte den nye norske ressursen på best mulig måte.
Start
18. apr 2017
Slutt
01. sep 2020
Finansiert av
Norges forskningsråd
Prosjektleder(e):
Andre deltakere:
Grete Lorentzen
Sten Ivar Siikavuopio
Tor Hatten Evensen
Federico Lian
Philip John James
Jan Arne Arnesen
Bente Asbjørnsen
Ragnhild Stenberg Berg
Anette Hustad
Ingrid Kvalvik
Tonje Næss
Ingelinn Eskildsen Pleym
Bjørn Tore Rotabakk
Geir Sogn-Grundvåg
Runar Gjerp Solstad
Tina H.E. Thesslund
Jarle Wang-Andersen
Birthe Vang
Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er en kuldekjær krabbeart, med utbredelse i det nordvestlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og i de senere årene også i Barentshavet.
Norsk fiske etter snøkrabbe i Barentshavet startet i 2013. Landingene fra norske båter har imidlertid variert mye. Kvoten på 4000 tonn som ble fastsatt i juni 2017 ble ikke fisket i 2017 eller 2018 på grunn av lite tilgjengelig krabbe, men i 2019 ble det fangstet totalt 4037 tonn. I 2020 er det registrert åtte norske fartøy i aktivt fiske, hvor det hovedsakelig er snakk om ombordfrysing av kokte cluster (ben med skulder).
Mål
I dette tverrfaglige forskningsprosjektet har vi studert ulike sentrale ledd i verdikjeden for snøkrabbefisket i Barentshavet, fra fangst, levendelagring, prosessering, restråstoff, forvaltning og marked.
Målet med prosjektet har vært å skaffe kunnskap for å kunne utnytte den nye norske ressursen på best mulig måte.
Fangst
I arbeidet med å optimalisere fangsten har forskerne blant annet utforsket bruk av lys og ulike typer teiner i fisket. I en studie utført i Barentshavet fant forskerne at krabbefangstene kunne økes med opptil 12 prosent ved å montere lys på innsiden av teinene. Den økonomiske gevinsten her er imidlertid usikker på grunn av investeringskostnadene.
I tillegg har vi utført atferdsstudier av snøkrabben ved bruk av dagens koniske krabbeteiner, som viser seg å være ineffektive. Kun en liten andel av krabben som ble tiltrukket til teinene endte opp med å bli fanget, i tillegg til at teinene fanget undermålskrabbe.
En rekke ulike nye teinedesign er testet ut, men resultatene viser at det fortsatt er behov for å lage teiner som er både effektive for snøkrabbefisket, samtidig som de skåner småkrabber.
Levendelagring
Lagring av levende snøkrabbe har også vært i fokus. Våre undersøkelser her viser at snøkrabber er meget robuste og sosiale dyr som kan lagres levende i minst to måneder i temperaturer fra rundt 1 til 5 °C, uten fôring, uten at det går utover muskelkvalitet eller fører til økt dødelighet. Utfordringen er at det er lett å skade snøkrabben under fangsthåndtering og levendelagring.
Snøkrabbe har de samme gode biologiske forutsetningene som kongekrabbe for å bli solgt levende i markeder hvor levende sjømat er foretrukket, som for eksempel Asia, hvis det gjøres på den riktige måten.
Prosessering
Målet med forskningen på prosessering va snøkrabben var å undersøke hvordan kvaliteten påvirkes ved prosessering, det vil si koking, frysing, frysetid, tining, og lagring i kjølt tilstand.
Kokeregime (tid og temperatur), frysemetode (lake eller blast), fryselagringstid, og tinemetode (i vann eller i luft) har betydning for produktets (clusterets) holdbarhet, drypptap (væsketap) og grad av misfarging (bluing). Blå misfarging har kun estetisk betydning. Det gir ikke noen helsefare å spise slike produkter. I prosjektet har vi også utviklet en metode for å gradsbestemme den blå misfargingen objektivt.
Restråstoff
For å sikre en bærekraftig produksjon av snøkrabbe har vi identifisert produkter og teknologiske løsninger som kan bidra til verdiøkning av restråstoffet.
Vi har testet forskjellige prosesseringsalternativer for å utvinne protein, astaxanthin og kitin (i skallet), og vi har arbeidet for å optimalisere en flertrinnsprosess ment for fullstendig utnyttelse av kommersielt interessante komponenter i restråstoffet.
Vi har videre gjort beregninger av omkostninger til investeringer og drift (CAPEX/OPEX) og undersøkt mulige markeder for salg av ulike produkter.
Marked
Snøkrabbe er et nytt produkt for norske aktører, som foreløpig har satset på eksport av kokte og frosne cluster til marked hvor de er i sterk konkurranse med veletablerte leverandører som Russland og Canada. USA og Japan var i 2019 de største markedene for norsk snøkrabbe.
I USA fikk vi vite at norsk snøkrabbe ble valgt fordi den er billigst. Det er ikke en ønskelig posisjon. Russland har en fordel med at de kan levere levende snøkrabbe direkte med båt til blant annet Sør-Korea, som er et stort krabbemarked med høy preferanse for levende sjømat.
I 2019 ble det eksportert 1109 tonn snøkrabbe fra Norge, kun fryst. Pionérene i norsk snøkrabbefiske har tatt stor investeringsrisiko og flåten har i dag begrenset mulighet for nye investeringer for blant annet å få levende råstoff på land. Produksjon på land kunne ha bedret forutsetningene for produktutvikling og innovasjon, og for å ta best mulig vare på restråstoffet.
Kina vokser frem som et spennende marked for norsk snøkrabbe, og vi har i den forbindelse sett nærmere på markedstilgangen for norsk sjømat.
Forvaltning og lønnsomhet
God forvaltning og lønnsomhet i norsk snøkrabbefiske er en viktig forutsetning for å kunne ha snøkrabbe som en varig norsk ressurs. Da fisket etter snøkrabbe startet i Barentshavet hadde man veldig lite kunnskap om arten, både om bestanden og denne type fiske. Det var også folkerettslige uklarheter knyttet til hvem som har rett til å fiske og hvem som skal forvalte snøkrabben.
Snøkrabben er nå blitt definert som en sedentær art. Sedentær vil si at den er lite bevegelig og stedbunden, og at forvaltningen bestemmes av eierskap til sokkelen. Hovedmengden snøkrabbe er i russisk del av smutthullet, og er dermed under russisk sokkeljurisdiksjon.
I prosjektet har vi studert hvordan myndighetene, i samspill med forskning, næring og berørte land, har bygd kunnskap og foretatt nødvendige avklaringer for å sikre en bærekraftig forvaltning av snøkrabbefisket.
Vi har studert den økonomiske prestasjonen til den norske snøkrabbeflåten gjennom estimat for fangstraten (CPUE). I studien sammenligner vi fangstraten for fangst tatt før og etter utestengelsen fra russisk del av Smutthullet (januar 2017). Estimatene er benyttet i en modell som også inkluderer inntekts – og kostnadsdata som beskriver næringen. Analysen antyder at utestengelsen har hatt en tydelig negativ effekt på lønnsomheten til flåten.
Videre har vi utforsket mulighetsområdet for det fremtidige norske snøkrabbefisket og faktorer som kan påvirke flåtens lønnsomhet.
Fortsatt gjenstår mye spennende forskning på denne nye arten for Norge. Vi har flere prosjekter på gang og har stor tro på at denne krabben vil kunne bli ei lønnsom næring for fremtiden.
Publikasjoner
I tillegg følgende publikasjoner:
Application of Luminescent Netting in Traps to Improve the Catchability of the Snow Crab Chionoecetes opilio. Marine and Coastal Fisheries, vol. 11, p. 295 – 304 Effect of light-emitting diodes (LEDs) on snow crab catch rates in the Barents Sea pot fishery. ICES Journal of Marine Science, vol. 76, p. 1893 – 1901
Forskningsområder
Fangst
Forskningsanlegg