Sykdommer og lidelser som påvirker hjertet, huden og gjellene utgjør store utfordringer for laksens helse og velferd. I det strategiske forskningsprosjektet Frontiers vil vi utforske nye grenser for forståelsen av funksjonene til disse organene.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Sykdommer og lidelser som påvirker hjertet, huden og gjellene utgjør store utfordringer for laksens helse og velferd. I det strategiske forskningsprosjektet Frontiers vil vi utforske nye områder som kan øke vår grenser forståelse av funksjonene til disse organene.

Ved å koble grunnleggende vitenskap med industrireverante spørsmål, ønsker vi å vise at ingen av delene alene bør være den avgjørende faktoren for fremgang. Snarere spiller begge like avgjørende rollernår det kommer til å generere ny kunnskap og drive teknologisk innovasjon.

Bakgrunn

Helse- og velferdsutfordringer fortsetter å være en betydelig utfordring for lakseoppdrett i Norge. Til tross for en betydelig eksportinntekt på 105,6 milliarder kroner i 2022, en økning på 24,4 milliarder kroner fra 2021, viser bekymringsfulle tall fra 2023 at hele 100,5 millioner oppdrettslaks døde – 37,7 millioner i smoltstadiet og 62,8 millioner i sjøfasen.

Denne trenden forsterkes ytterligere av klimaendringer, som presser laksen til sine fysiologiske grenser over lengre perioder, og utsetter dem for sammensatte stressfaktorer i en langt større grad enn tidligere.

For å få en bredere forståelse av hvordan fisk reagerer på et skiftende miljø, er det viktig å anerkjenne at fisk under naturlige forhold ofte utsettes for flere faktorer samtidig. Flere strategier er blitt implementert for å håndtere helse- og velferdsproblemer i oppdrett, inkludert bruk av biomarkører for helse, operative velferdsindikatorer, nye produksjonssystemer, overvåkingsrammeverk og beslutningsverktøy.

Selv om disse tilnærmingene kan være nyttige i enkelte tilfeller, er en forenkling av biologiske systemers kompleksitet ofte en oversett utfordring. Vi har utviklet systemer for å vurdere hva som er «godt» eller «dårlig,» men vi forklarer ofte ikke den biologiske relevansen bak en slik scoring.

For å møte næringens utfordringer kreves en dypere forståelse av fiskebiologi. Selv om vi har en solid grunnmur innen laksebiologi, som har vært avgjørende for næringens vekst og utvikling, gjør ny teknologi det nå mulig å studere strukturer og funksjoner med langt større presisjon og dybde. 

Tradisjonelle laboratorieteknikker vil fortsatt være viktige, men de må suppleres med nye og avanserte teknologier som gjør det mulig å studere fysiologiske systemer i et bredere omfang. Ved å utvide vår kunnskap om laksebiologi kan vi bedre tilpasse forebyggende og profylaktiske tiltak til artens iboende og tilpasningsdyktige fysiologiske egenskaper.

Mål

Det overordnede målet for SIS Frontiers er å utnytte nye teknologiske og forskningsmessige fremskritt for å oppnå ny innsikt i laksebiologi, med særlig fokus på å adressere vedvarende utfordringer i næringen. Spesifikt innebærer dette å:

  1. Avdekke immunologiske egenskaper ved de minst studerte slimhinneorganene.
  2. Gi ny forståelse av samspillet mellom gjelle- og hjertefunksjoner.
  3. Utvikle nye modeller og verktøy for å studere stressfysiologi.
  4. Identifisere nye funksjoner i huden med hensyn til biologisk og miljømessig stress.
  5. Utarbeide en kommunikasjons- og formidlingsplan for å styrke implementeringen av næringsrelevante resultater.

Slik jobber vi

SIS Frontiers er et treårig prosjekt delt inn i fem arbeidspakker (WP).

  • Arbeidspakke 1 vil fokusere på strukturen og de immunologiske funksjonene til de minst studerte slimhinneorganene.
  • Arbeidspakke 2 vil gi ny innsikt i hjertefysiologi og integrere avanserte verktøy.
  • Arbeidspakke 3 vil utvikle nye modeller og responsmålinger for stressfysiologi.
  • Arbeidspakke 4 vil utforske hittil ukjente egenskaper ved huden.
  • Arbeidspakke 5 vil sammenstille resultatene fra WP1-4 og omsette dem til praktisk kunnskap for anvendelse i næringen.