Etablering av beste praksis for gjellehelse hos laks i en multifaktoriell verden

GillHealthAct-prosjektet anerkjenner at i en multifaktoriell verden kan det å skulle oppnå produksjonsmålene ha negative biologiske konsekvenser. Gjellehelsen til atlantisk laks påvirkes av mange sammenvevde faktorer som krever en helhetlig forståelse av årsakssammenheng og korrelasjon.

Vi tar tak i denne problemstillingen ved å fokusere på hvordan gjellene reagerer (på kort sikt) og tilpasser seg (på lang sikt) til en rekke biologiske og miljømessige faktorer som anses å være utslagsgivende og disponerende faktorer for gjellehelsen.

Basert på empiriske data og historisk innsikt forventer vi å kunne utvikle et evidensbasert rammeverk for beste praksis som støtter og fremmer optimal gjellehelse hos oppdrettslaks. 

Bakgrunn

Gjellesykdommer er en betydelig utfordring i den globale oppdrettsnæringen for ferskvanns- og saltvannsfisk. I Norge er gjellesykdommer utpekt som den viktigste årsaken til redusert vekst, dårligere fiskevelferd og økt dødelighet i oppdrettsanlegg.

De siste årene har utfordringene knyttet til gjellehelse økt. Dette regnes nå som det viktigste helseproblemet hos laks, særlig i merd, og utgjør en alvorlig økonomisk belastning for næringen. 

Ofte forekommer imidlertid flere gjelleproblemer samtidig, uten at det er mulig å fastslå hva den primære årsaken er, og dette omtales da som kompleks gjellesykdom. 

Av Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2022 fremgår det at økningen i antall tilfeller av gjellelidelser de siste årene er av overveiende kompleks eller multifaktoriell art. På FHF sitt arbeidsmøtet om gjellehelse på Værnes 16. mars 2023 drøftet ulike næringsaktører de store gjelleutfordringene i næringen, som krever umiddelbare og aktive tiltak for forebygging og utbedring. 

En rekke sentrale problemstillinger ble belyst, herunder:

1. at miljøet spiller en stor rolle i alvorlighetsgraden av gjelleproblematikken, der suboptimale forhold både øker infeksjonstrykket og stresset på gjellene
2. at man må identifisere andre miljøvariabler i tillegg til temperatur og kjente patogenener som bidrar til gjellesykdom – her har potensiell påvirkning av praksiser i smoltproduksjonen, særlig vannkvalitet, blitt fremhevet
3. den negative effekten av manet- og algeoppblomstring på gjellehelsen er et problem, men er utfordrende å kartlegge på grunn av at dette forekommer sporadisk, og at det ikke finnes egnede diagnostiske verktøy. 

Det kreves derfor en felles innsats for å integrere eksisterende kunnskap og utvikle verktøy og proaktive tiltak rettet mot disse gjelleutfordringene hos oppdrettslaks. 

Mål

GillHealthAct skal gi svar på følgende spørsmål: 

• Hva viser historiske data om miljørelaterte årsaker til dårlig gjellehelse i oppdrettsanlegg? 
• Hvilke tiltak i oppdrettsanleggene må gjennomgås og finjusteres basert på historiske data, den nåværende utviklingen og forsøksdata?
• Hvordan bidrar oppdrettshistorikken til økt mottakelighet for gjellelidelser i oppdrettsanleggene?
• Hvilke vilkår må definere et godt rammeverk for utvikling av en bransjestandard for å sikre optimal gjellehelse? 

Målsettinger: Det overordnede målet med GillHealthAct er å utvikle et evidensbasert rammeverk forankret i empiriske og historiske data for beste praksis som støtter og fremmer optimal gjellehelse hos laks. 

Dette gjør vi

De forventede prosjektresultatene er mangefasetterte og relevante både nasjonalt og internasjonalt, særlig i lakseproduserende land. Resultatene vil være relevante for ulike sektorer i oppdrettsnæringen, særlig innen lakseoppdrett – både for forskere og akademikere, fiskehelsepersonell, oppdrettere og teknologileverandører samt nasjonale og internasjonale regulerings- og lovgivningsorganer. 

I tillegg vil de ha relevans ut over laksenæringen, ettersom strategien for å skape et rammeverk for mønsterpraksiser også kan anvendes på andre oppdrettsarter. 

GillHealthAct skal utvikle modeller og ikke-invasive verktøy for å vurdere gjellehelse hos fisk. Vi skal bidra til å redusere bruken av levende dyr ved å tilpasse og utvikle in vitro-modeller for gjellestudier, som kan innlemmes i verktøykasser for å sikre god gjellehelse. 

GillHealthAct skal kartlegge i hvilken grad RAS-anlegg gjør laksen utsatt for gjellerelaterte lidelser. Prosjektet skal undersøke om selve RAS-miljøet er en disponerende faktor for økt mottakelighet for gjellelidelser i sjø. Dataene forventes å være verdifulle for både å optimalisere produksjonen på land og identifisere protokoller som kan redusere risikoen for gjellesykdommer. 

GillHealthAct skal dokumentere konsekvensene klimarelaterte stressfaktorer har for gjellehelsen hos laks. Denne kunnskapen vil komme til nytte i valg av nye lokasjoner for oppdrettsanlegg, for eksempel ved å unngå steder der det forventes oppblomstring av uønskede organismer. De biologiske dataene vil også kunne berike dagens klimamodeller. Denne informasjonen og disse modellene spiller en viktig rolle i oppdrettsnæringens potensial for å utvikle strategier for klimatilpasning. 

GillHealthAct skal ha en løpende og aktiv dialog med næringsaktører. Når disse inkluderes i denne dynamiske prosessen, kan vi gi dem et rammeverk for beste praksis som er tilpasset de eksisterende forholdene, og samtidig er dynamisk og iterativ. Tette bånd til næringen muliggjør effektiv og rask kunnskapsoverføring som kan forbedre forholdene ute i oppdrettsanleggene. 

Hovedmålet er at GillHealthAct-prosjektet skal utvikle et rammeverk med beste praksis for å sikre god gjellehelse hos laks. De anbefalte standardene for god praksis skal gi lakseoppdrettsnæringen et sett med dynamiske retningslinjer som kartlegger og identifiserer risikoene ved ulike produksjonspraksiser, og peker ut egnede tiltak for å redusere disse. Dette skal utvikles videre til proaktive og reaktive verktøy for helsearbeidet i oppdrettsanleggene.