Gå til hovedinnhold

Prosjektet vil gjøre norske matbedrifter forberedt på å håndtere utfordringer med matbårne patogene bakterier og utnytte fordelene ved moderne DNA sekvenserings-teknologi for overvåkning og kontroll. Vi fokuserer på bakterien Listeria monocytogenes, som er den største mattrygghetsutfordringen i norsk matindustri.

Sist oppdatert

Read in English

Start

01. apr 2019

Slutt

31. mar 2023

Finansiert av

Norges forskningsråd

Samarbeid

I tillegg til Nofima deltar også forskningsmiljø fra Senter for Rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo og fra Institute for Milk Hygiene ved University of Veterinary Medicine Vienna. Industripartnere som deltar i prosjektet er Nortura, Grilstad, Norsk Kylling, Orkla Foods, Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), SinkabergHansen, SalMar, Slakteriet, Sjømat Norge, Eurofins Genomics og Aquatiq Sense

Bakgrunn

Norsk næringsmiddelindustri driver et kontinuerlig kvalitetsarbeid for å møte utfordringer knyttet til mattrygghet, og moderne matproduksjon er avhengig av at man raskt finner og fjerner smittekilder for sykdomsfremkallende bakterier. Sentralt i dette arbeidet er å overvåke forekomst av uønskede bakterier i råvarer, produksjonsmiljø og produkter.

Effektiv problemløsning og forebygging krever raskere og mer spesifikke påvisningsmetoder. Helgenomsekvensering (whole genome sequencing; WGS) er en metode for å bestemme en organismes totale arvemateriale (DNA).

Sammenlignet med tradisjonelle metoder gir WGS-analyser overlegent mer sensitive, spesifikke og presise svar på hvor nært beslektet for eksempel et pasientisolat er med en bakterie funnet i mat eller matproduksjonsmiljø.

Metodikken har revolusjonert hvordan folkehelse- og forvaltnings-sektoren gjennomfører sporing, sykdomsoppklaring og rutinemessig overvåking av patogene bakterier i matkjeden. Dette kan gi muligheter til å spore bakterier som gir sykdom tilbake til enkeltanlegg.

Kunnskap og nytteverdi

Den potensielt største nytteverdien ved bruk av DNA-sekvensering for mattrygghet er imidlertid i svært liten grad implementert: Hvis metoden brukes til mer effektiv kartlegging av smittekilder og -veier i bedriftenes forebyggende arbeid, vil man kunne sette inn tiltak før problemer oppstår eller vokser.

WGS-analyser gir også kunnskap om bakterienes funksjonelle egenskaper, som virulens, patogenisitet og antibiotikaresistens, noe som kan benyttes for å forbedre planer for risikobasert håndtering av mattrygghetspørsmål.

Hva vi vil jobbe med i prosjektet

Prosjektet fokuserer på Listeria monocytogenes, men resultater vil være relevante også for kontroll av andre mikrobielle mattrygghetsutfordringer i matkjeden.

Prosjektet har samlet inn og sekvensert miljøisolater av Listeria fra prosesseringsanlegg for kjøtt og sjømat, og kartlagt slektskap og genetiske faktorer knyttet til relevante egenskaper ved de individuelle stammene. Dette vil øke kunnskap om opphav, smitteveier, mangfold og distribusjon av ulike Listeria-typer i norsk matindustri.

Vi har sett nærmere på om metagenomiske sekvenseringsmetoder kan brukes til å gi raskere og mer sensitive prøvesvar, noe som kan gi bransjen mulighet til raskere å sette inn tiltak ved positive prøver.

Vi studerer evnen til å forårsake sykdom og å etablere seg i fabrikker for de vanligste Listeria-typene i norsk matkjede, og vil utarbeide praktiske analysestrategier for hvordan sekvensdata kan brukes for å styrke bedriftenes internkontrollsystemer.

Prosjektet benytter en tverrfaglig tilnærming for å gi råd til matindustrien basert på vitenskapelige resultater. Dette betyr at vi blant annet vil kartlegge juridiske og forvaltningsmessige aspekter som er relevante i forhold til implementering av WGS metodikk for regulering og kontroll av matsikkerhet, nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet ledes av forskere ved Universitetet i Oslo.