Fettceller fra laks, hvor forskeren har farget cellenes kjerne blå og fettdråpene grønne, for å se forskjell mellom ulike behandlinger. Foto: Marta Bou Mira/Nofima.

BALANCE

Betydning av samspillet mellom ernæring og genetikk for utvikling av metabolsk ubalanse i Atlantisk laks

 Avl og genetikk    Ernæring og fôrteknologi    Fiskehelse    Produksjonsbiologi  

I BALANCE vil vi øke den grunnleggende forståelsen av hvordan næringsstoffer i fôret, i samspill med genetisk bakgrunn, påvirker forekomst av metabolsk induserte helse og kvalitetsproblemer i atlantisk laks.

Tidspunkt:1. januar 2017 – 31. desember 2020
Finansiering: Norges forskningsråd
Finansiør:Nofima
Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Ruyter
Bente Ruyter

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 97 531
bente.ruyter@nofima.no

Kunnskap fra prosjektet vil gjøre akvakulturnæringen bedre rustet til å designe en sammensetning av fiskefôr og avlsprogram som sikrer helsen og kvaliteten til oppdrettsfisken under moderne produksjonsbetingelser.

Flere nyere studier tyder på at næringssammensetningen av fôret er av stor betydning for laksens robusthet, forekomst av melaninflekker i muskel og redusert innfarging.  Det er også  vist at laks fôret dietter med høyt fettnivå i kombinasjon med 70-80% planteingredienser (lave nivåer av EPA + DHA) får økt risiko for fettakkumulering i indre organer som tarm, lever og hjerte. Tilsvarende har vi i tidligere NFR prosjekter (207621, 244200) vist at laksens genetiske bakgrunn er av stor betydning for hvorledes fôrets sammensetning påvirker muskelkvaliteten og helsen til laksen.

I BALANCE vil vi kombinere bruken av nye teknikker innen transkriptom, metabolisme og genredigering med tradisjonelle fysiologiske og biokjemiske analyser for å øke den grunnleggende forståelsen av hvordan næringsstoffer som aminosyrer, fettsyrer og astaxanthin i fôret påvirker forekomst av metabolsk induserte helse- og kvalitetsproblemer i atlantisk laks.

Delmål:

  • Studere hvordan samspillet mellom aminosyrer og fettsyrer påvirker sentrale metabolske reaksjonsveier.
  • Utnytte kunnskap om laksegenomsekvensen og transkriptomdata fra eksisterende familiematerialer til å finne genetiske markører som predikerer risiko for å utvikle metabolsk ubalanse/metabolsk indusert inflammasjon og dermed økt sykdomsrisiko.
  • Studere eventuell interaksjon mellom fettsyre, melanin og karotenoid metabolismen.
  • Etablere CRISPR teknologi som verktøy til å forstå funksjonen til sentrale genetiske markørgener/proteiner i utvalgte metabolske synteseveier.
  • Øke kunnskapen om astaxanthin metabolismen.
  • Øke den basale kunnskapen om melaninmetabolismen og dens regulering.

Relatert innhold