Balanse i blått
Fiske i fjord med oppdrett: Muligheter og utfordringer
Dette prosjektet har som mål å dokumentere muligheter og utfordringer knyttet til fiske i fjorder med oppdrettsanlegg.
Start
02. feb 2026
Slutt
31. des 2028
Finansiert av
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering - FHF
Samarbeid
Sufi, Cermaq Norway Salmon, Salaks, Nord Senja Fisk, Lerøy Aurora, Domstein Sjømat, Grieg Seafood, Lerøy Norway Seafoods, Blått kompetansesenter Nord, Havforskningsinstituttet, UiT Norges Arktiske Universitet, Cod Cluster og fiskerne Cato Larsen, Arne Mathisen, Kjell Larsen og Edgar Olsen
Kort fortalt
Arbeidet omfatter en sammenstilling av eksisterende kunnskap og erfaringer fra både fiske og fiskeindustri, samt en kartlegging av tilgang og kvalitet på fisk gjennom året – både i perioder med aktiv drift og under brakklegging.
Videre belyses verdiskapingen som følger av fiskeriaktivitet i slike områder, med vekt på samspillet mellom oppdrett og tradisjonelt fiske.
Bakgrunn
Oppdrettsnæringen har vokst kraftig siden 1970-tallet, og med nærmere 1400 tillatelser langs norskekysten har dette skapt komplekse utfordringer for sameksistens med tradisjonelle fiskerier. Konfliktene gjelder både arealbruk, miljøpåvirkning og endringer i økosystemene.
Oppdrettsanlegg kan redusere tilgang til tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder, og utslipp av fôrspill, fekalier og kjemikalier kan påvirke vannkvalitet og bunnforhold. Det er også bekymringer om at fisk fordrives fra fjorder med oppdrett, og at kvaliteten på fangst nær anleggene svekkes, med bløtere muskel og filetspalting.
Samtidig finnes indikasjoner på at arter som torsk og sei tiltrekkes av oppdrettsanlegg, noe som kan gi nye fangstmuligheter og bidra til mer jevn tilgang på fisk gjennom året. Dette kan redusere sesongtopper i fiskeriene og styrke verdiskaping for flåte, industri og lokalsamfunn. Kortere gangtid til fiskefelt kan også gi lavere drivstoffbruk og bedre økonomi for den minste flåten.
Kunnskapshullene er betydelige: Vi vet lite om hvordan oppdrett påvirker fiskens adferd, gytevandringer og bestandsutvikling, hvordan kvaliteten på hvitfisk endres ved beiting på fôr, og hvilken rolle fiske nært oppdrett spiller for verdiskaping og sysselsetting. Forvaltning og næring mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig sameksistens.
Prosjektets mål
Hovedmålet er å dokumentere muligheter og utfordringer knyttet til fiske i fjorder med oppdrettsanlegg.
Delmål
• Sammenstille kunnskap og erfaringer om fiske og fiskeindustri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg.
• Dokumentere tilgang på og kvalitet av fisk igjennom hele året ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg, både under drift og ved brakklegging.
• Dokumentere verdiskaping som er tilknyttet fiske i fjorder med oppdrettsanlegg.
Slik jobber vi med Balanse i blått
I dette prosjektet ønsker vi å fylle kunnskapshull på fire måter:
- Kartlegge eksisterende kunnskap og erfaringer om fiske og industri i fjorder med oppdrett.
- Dokumentere dynamiske endringer i tilgjengelighet av torsk i en oppdrettsfjord og en kontrollfjord gjennom en hel produksjonssyklus.
- Analysere kvalitet og biologisk status på hvitfisk, samt artssammensetning ved fiske i
fjorder med oppdrettsanlegg, både under drift og brakklegging. - Kartlegge verdiskaping og ringvirkninger fra fiske etter hvitfisk, reker og kongekrabber i fjorder med og uten oppdrett.
Prosjektet bygger på tidligere forskning om oppdretts påvirkning på fiskens adferd og kvalitet, samt Nofimas arbeid med verdiskaping i sjømatnæringen. Resultatene vil gi ny og etterspurt kunnskap som styrker beslutningsgrunnlaget for forvaltning, næring og lokalsamfunn, og identifiserer muligheter for bedre ressursutnyttelse i fjorder med oppdrettsanlegg.
Mer om hvordan vi samarbeider i dette prosjektet
Prosjektet ledes av Nofima som beskriver fiskekvalitet, prosessering og verdiskaping. Havforskningsinstituttet (HI), dokumenterer torskens tilgjengelighet, vandringsmønster og habitatbruk i fjorder med og uten oppdrett. UiT Norges arktiske universitet, bidrar med metodikk, analyser og kompetansebygging og tilrettelegger for studentoppgaver. Næringsaktørene (fire oppdrettsselskap), gir tilgang til lokaliteter og driftsdata fra ulike fjordtyper og produksjonsforhold fra Varanger til Rogaland. Fire fiskere med erfaring fra garnfiske i fjorder med oppdrett deltar, noe som gir innsikt i praktiske utfordringer og muligheter. Videre deltar fire fiskemottak for å dokumentere håndtering og markedstilgang for fisk.
Cod Cluster og Blått kompetansesenter nord styrker prosjektet med nettverk, innovasjon og kunnskapsoverføring til næringen. Samarbeidet sikrer bred geografisk dekning og en helhetlig tilnærming til bærekraftig sameksistens mellom oppdrett og fiskeri.
I prosjektets første del skal kunnskap og erfaringer om fiske og industri i fjorder med oppdrettsanlegg og fiske i tilknytning til oppdrettsanlegg, sammenstilles.
Ansvarlig: Geir Sogn-Grundvåg (Nofima)
Det skal etableres et felles kunnskapsgrunnlag for prosjektet ved å samle og systematisere eksisterende forskning om fiske i fjorder med oppdrettsanlegg. Dette inkluderer studier av fiskens tiltrekning til merder, miljøpåvirkning, regelverk og erfaringer med kvalitet og fangstmønstre. I tillegg innhentes ny, erfaringsbasert kunnskap gjennom intervjuer med fiskere, oppdrettsaktører, fiskeindustri og sentrale forvaltnings‑ og interesseorganisasjoner. Aktivitetene skal avdekke fordeler, utfordringer og kunnskapshull knyttet til fiske nær oppdrettsanlegg. Resultatene gir et viktig grunnlag for videre feltstudier, kvalitetsanalyser og vurderinger av verdiskaping i de påfølgende arbeidspakkene.
I prosjektets andre del skal det dokumenteres hvordan tilgjengeligheten av torsk varierer gjennom året i fjorder med og uten oppdrett.
Ansvarlig: Pål Arne Bjørn (HI)
Ved å sammenligne en fjord med intensivt oppdrett med en kontrollfjord uten oppdrett undersøkes hvordan oppdrett påvirker torskens vandringsmønstre, habitatbruk og tilstedeværelse over tid. I kontrollfjorden kartlegges naturlig adferd ved hjelp av akustisk merking, habitatkart og miljødata, mens adferd og fordeling i oppdrettsfjorder analyseres gjennom hele produksjonssyklusen ved bruk av telemetridata, ekkolodd og biologiske prøver. Resultatene sammenstilles for å gi et helhetlig bilde av oppdrettets betydning og gir et viktig grunnlag for vurdering av helårsfiske, fiskekvalitet og verdiskaping i de øvrige arbeidspakkene.
I prosjektets tredje fase skal kvalitet og biologisk status på hvitfisk, samt tilgang på fisk og artssammensetning ved fiske i fjorder med oppdrettsanlegg dokumenteres.
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima)
Hvordan vil kvalitet på villfisk påvirkes av nærhet til oppdrettsanlegg, og hvordan vil dette variere med årstid og oppdrettets produksjonssyklus. Det gjennomføres standardiserte garnfangster ved fire lokaliteter fra Rogaland til Varanger, både nært oppdrett og i referanseområder uten oppdrett, for å sammenligne artssammensetning, fisketetthet, kvalitet og biologisk status. Fisken analyseres ved mottak og i laboratorier med målinger av størrelse, mageinnhold og kvalitet på filet. Ved én lokalitet gjennomføres utvidede analyser, inkludert sensoriske tester og vurdering av egnethet for ferskmarked og saltfiskproduksjon. Resultatene gir praktisk kunnskap som kan brukes av fiskere og industri til bedre håndtering, redusert svinn og økt verdiskaping.
I prosjektet fjerde fase skal verdiskaping tilknyttet fiske i fjorder med oppdrettsanlegg dokumenteres.
Ansvarlig: Ingrid K. Pettersen (Nofima)
Hvordan bidrar fiske i fjorder med oppdrettsanlegg til verdiskaping for fiskeflåten, fiskeindustrien og lokalsamfunn? Ved å koble fiskeri‑ og oppdrettsdata i geografiske analyser kobles fangstmengder, verdi og sesongmønstre til avstand fra oppdrettsanlegg. Sammenligninger mellom fjorder med og uten oppdrett, samt før og etter etablering av anlegg, brukes til å analysere effekter på fangstsammensetning, effektivitet og økonomisk verdi. Arbeidspakken vurderer også betydningen for ulike flåtesegmenter, industriens råstofftilgang og lokal sysselsetting, samt kartlegger potensialet for oppdrettsnært fiske i fjorder der dette i dag er lite utnyttet. Resultatene gir et datadrevet grunnlag for bedre beslutninger i næring og forvaltning.
Kontaktperson
Lignende prosjekter
Sameksistens og ringvirkninger av havbruk, fiskeri og fisketurisme i Finnmark
Sameksistens av marine næringer i kystsonen
Filer og Lenker