Foto av flere torsker
Foto: Frank Gregersen/Nofima

Nasjonalt avlsprogram for torsk

 Produksjonsbiologi  

Nofima driver Nasjonalt avlsprogram for torsk, som er svært viktig for å utvikle en lønnsom torskeoppdrettsnæring.

Tidspunkt:31. desember 2001
Finansiering: Nærings- og fiskeridepartementet
Oppdragsgiver:Nærings- og fiskeridepartementet
Kontaktperson
Portrettbilde av Atle Mortensen
Atle Mortensen

Seniorforsker
Tlf.: +47 911 56 808
atle.mortensen@nofima.no

Erfaringer fra en rekke andre arter viser at avl er et svært effektivt verktøy for å forbedre produksjonsegenskapene til oppdrettsfisk og dermed økonomien i oppdrettet. Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble derfor startet i 2002.

Programmet drives på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer.

Metode

Torskeavlsprogrammet driver en kombinert familie- og individbasert avl. Dette er en svært effektiv metode, som bygger på at fisk produserer et stort antall avkom, og som gjør det mulig å drive effektiv avl på egenskaper som er vanskelig eller umulig å måle på fisk som skal benyttes videre i avlen. Det kan være egenskaper som kun kan måles på død fisk (for eksempel filétutbytte) eller som krever at fisk må utsettes for sykdomssmitte. I slike tilfeller undersøkes egenskapene på full- og halvsøsken til avlsfisken.

Ved Nasjonal avlsstasjon for torsk er det kapasitet til å produsere opptil 300 familiegrupper samtidig. Det er mer enn nødvendig for å sikre god avlsmessig framgang og for å opprettholde tilstrekkelig genetisk variasjon og unngå innavl. De første årene ble det produsert familier hvert år, noe som ga tre parallelle årsklasser av samme generasjon ettersom torskens generasjonsintervall er tre år.  Disse årsklassene slås nå sammen slik at det per i dag legges opp til å produsere familier hvert tredje år. I år hvor det ikke forgår familieproduksjon vil det likevel bli produsert et visst antall yngel for bruk av til forsking og eventuelt salg til kommersielle aktører.

Fra kar til merd

I familieproduksjonen holdes familiene i adskilte kar i 6 måneder etter klekking. Da har yngelen nådd en vekt på 20–30 g. Et gitt antall individ fra hver familie blir da individmerket med elektroniske merker (pit-tags), og fordelt i større kar slik at hvert kar inneholder representanter fra alle familiene.

Deretter sendes fisken ut til avlsprogrammets eget merdanlegg, og til en teststasjon et annet sted i landet. Det går også fisk til smitteforsøk, der forskjellige torskefamiliers motstandsdyktighet mot sykdommer blir kartlagt.

Avlsverdier

Mens avlsfisken står i merdanlegget blir vekstegenskapene til hver enkelt fisk registrert, og tilsvarende data blir også innhentet fra teststasjonen. Disse dataene blir, sammen med resultater fra smittetester, brukt til å beregne avlsverdier for de enkelte individene i merdanlegget. De beste individene blir så plukket ut og brakt tilbake til avlsstasjonen for å bli foreldre til neste generasjon.

Utvelgelsen av stamfisk blir gjort på en måte som sikrer at den genetiske variasjonen i avlsbestanden opprettholdes på et forsvarlig nivå. Når nye familier produseres sjekkes også familiebakgrunnen til far- og morindividene slik at innavl unngås.

Fremtidige metoder

Torskens genom (totale arvemateriale) er nå kartlagt. Det åpner for utvikling av nye og mer effektive avlsmetoder, der en kan velge ut de best egnede stamfiskene ved å analysere fiskenes arvemateriale. Slike metoder forventes særlig å gjøre avlen på sykdomsresistens langt mer effektiv, og de vil kunne gjøre kostbare og velferdsmessig ugunstige smitteforsøk overflødige.

Rask vekst

Den avlsmessige framgangen når det gjelder vekst er på i underkant av 10 % per generasjon. Den neste generasjon avlstorsk er forventet å vokse 35 – 40 % raskere enn villtorsk.   En slik vekst gjør at fisken når en slaktevekt på over 3,5 kg (over 2 kg hodekappet og sløyd) om høsten 2,5 år etter klekking. Siden det er stor prisforskjell på oppdrettstorsk over og under 2 kg er det viktig å nå denne størrelsen før fisken kjønnsmodner som treåring. Kjønnsmodning ved treårs alder medfører stort vekttap på grunn av gyting, og bør derfor unngås. Det har også miljømessig betydning, da slakting før kjønnsmodning ved treårs alder vil hindre denne fisken i å gyte i merdene og spre befruktede egg i omgivelsene.

Bedre torskeyngel

I tillegg til den genetiske gevinsten fra avlsarbeidet har forskningen i torskeavlsprogrammet bidratt til betydelig forbedring av produksjonsmetodene for torskeyngel. Dette har resultert i produksjon av torskeyngel som har bedre vekst, høyere overlevelse, mindre størrelsesspredning, mindre innslag av deformiteter og som gir mindre tap etter utsetting i sjø.

Forbedringene som er gjort, både avlsmessig og produksjonsmessig, gjør at torskeoppdrettere nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn de hadde tidligere. Det gir økt forutsigbarhet i produksjonen, og økte muligheter for å oppnå lønnsomhet i oppdrettet.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Forskningsanlegg

 
Senter for marin akvakultur

Senteret med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.