Osmotisk ubalanse som årsak til vintersår hos laks

Hvordan fungerer osmose hos laks?

Lakseyngelen klekkes i ferskvann, og når den er klar for det, forlater den hjemmet for å dra til havet. Livet i sjøvann er utfordrende for alle fiskearter, og enda mer for laksesmolten som skal leve i saltvann for første gang.

En av de første og viktigste utfordringene den møter, er å unngå uttørking. Saltvannet driver vann ut av kroppen gjennom en prosess kalt osmose, og laksen må fylle på med vann gjennom å drikke, på samme måte som vi mennesker trenger mer vann etter et salt måltid. Å drikke sjøvann er den eneste måten laksen kan skaffe seg vann i havet, selv om det kommer med mye salt. Derfor må den avsalte sjøvannet i tarmen, slik de fleste marine fisk gjør for å opprettholde osmotisk balanse.

Osmolytter beskytter mot stress

Når vinteren kommer blir situasjonen enda mer dramatisk. Vanntemperaturen faller drastisk, noe som påfører fiskeskinnet en enorm osmotisk utfordring, på samme måte som vi er utsatt for tørr hud under kalde vinterforhold. Marine organismer har utviklet seg til å bruke uorganiske og organiske cellemolekyler kalt «osmolytter» for å beskytte cellene mot ekstreme miljøstressorer som saltholdighet, lav temperatur og hydrostatisk trykk.

Oppdrettslaks er avhengig av å få disse osmolyttene gjennom fôret. Men nå som laksefôret inneholder en overvekt av plantebaserte ingredienser i forhold til marine ingredienser, får laksen i seg mindre osmolytter enn før.

Vår hypotese

Vår hypotese er derfor at vintersår skyldes en dobbel utfordring for atlantisk laks om vinteren, nemlig at den tar opp mindre vann gjennom drikking og at den får i seg mindre osmolytter gjennom kostholdet, noe som predisponerer dem for sår og videre utvikling av sår.

I dette prosjektet vil vi teste denne hypotesen og finne svar på noen av de underliggende spørsmålene om hvorvidt og hvordan osmotisk ubalanse kan føre til vintersår. Vi bruker en integrert tilnærming ved å koble sammen kunnskap fra tre nært knyttede områder innen biologien til atlantisk laks: fysiologi, ernæring og helse.

Prosjektets mål

1. Forstå fysiologien som ligger til grunn for vintersårutbrudd hos atlantisk laks
2. Utforme diettstrategier som vil bidra til å beskytte laksens skinn mot disposisjon for vintersår

Dette gjør vi

Vi tar sikte på å påvise at laks drikker mindre i kaldere vann og at den samtidig ikke klarer å øke nivået av de beskyttende osmolyttene i cellene sine. Disse to faktorene svekker laksens skinn og gjør den mer utsatt for sår.

Vi vil også undersøke hvilken rolle ulike osmolytter spiller for å bedre skinnhelsen. Dette skal vi teste både på hudceller i laboratoriet (in vitro) og ved å gi laksen fôr med ulike osmolytter (in vivo).

I prosjektet skal vi bruke avanserte metoder hos Nofima og hos vår prosjektpartner Kings College London. Disse metodene inkluderer NMR-spektroskopi, avbilding med massecytometri (LA-ICP-TOF-MS) og sekundær ionemassespektrometri (SIMS). Disse metodene vil gi oss mer detaljert informasjon om hva som skjer i laksens skinn.

Verdt å vite

Kontaktperson