Verdt å vite om bakterielle sår på laks

Vintersårbakterien Moritella viscosa

Moritella viscosa er en bakterie som trives godt ved lavere temperaturer. Sårutbrudd med bakterien er derfor hyppigst i vintermånedene, derav navnet vintersår. Infeksjoner med M. viscosa kan føre til alvorlige helseproblemer. I tillegg til sårdannelse ser man vekttap, nedsatt appetitt og økt dødelighet. M. viscosa smitter mest sannsynlig gjennom hud og gjeller. Bakterien kan gå systemisk det vil si at bakterien finnes i en rekke indre organer, som hodenyre, milt, lever og i blodbanene.

Hvordan smitter sykdommen?

Frisk fisk som går sammen med syk fisk har en økt sannsynlighet for å selv å få sår. Denne sannsynligheten er høyere enn om fisken kun blir smittet av bakterier i vannet. Derfor er det å fjerne fisk med sår et tiltak som kan begrense smitteomfanget. Vaksinasjon gir heller ikke full beskyttelse mot sykdom, og friske vaksinerte fisk kan utvikle sår når smittepresset øker. I den første fasen av infeksjonen kan fisken virke frisk uten tegn til sykdom. Det er usikkert om fisken kan være bærere av sykdommen før den bryter ut.

Moritella viscosa koloniserer laksens skjell

M. viscosa forårsaker sår på fiskens kropp, og da i hovedsak områder av huden med skjell. Infeksjonen i huden starter trolig ved at bakterien koloniserer skjellenes mineraliserte overflate. I tidlig fase av såreutbruddet kan man se etter områder på huden hvor skjellene reiser seg. Områdene kan være relativt små og vanskelig å oppdage. Infeksjonen kan utvikle seg videre til et eller flere sår, som kan bli ganske store i omfang og gå ned i muskulaturen.

Det finnes flere varianter av Moritella viscosa

Det finnes flere ulike typer av bakterien M. viscosa. Ulike typer av bakterien kan gi ulike sykdomsforløp. Har lokaliteten din problemer med vintersår kan det være nyttig å finne ut hvilke varianter av bakterien som er på lokaliteten.

Vaksinering mot vintersår

Vaksinasjon er kanskje den viktigste måten å forebygge vintersår på. For M. viscosa finnes det flere vaksiner som gir beskyttelse. Ulike vaksinevarianter har forskjellig effektivitet, og mye tyder på at vaksinasjon mot flere typer av M. viscosa kan bedre beskyttelsen mot vintersår.

Sår av Tenacibaculum finnmarkense

Sårutbrudd forårsaket av T. finnmarkense bekymrer oppdrettsnæringen, spesielt i Nord-Norge. Tenacibaculose rammer oppdrettslaks i alle størrelser, men det er spesielt post-smolt i perioden like etter sjøutsett som blir hardest rammet. Det er ingen vaksine på markedet, og en bedre forståelse av smitteforløpet og forebygging er de viktigste redskapene for å redusere forekomsten av sykdommen.

Angriper skjellfrie områder, og gir akutt dødelighet 

Infeksjon med T. finnmarkense fører til sår på fiskens kjeve, hode og finner. Disse områdene av fisken er spesielt utsatt for små skader og rifter, som trolig er med på å øke faren for infeksjon. Forløpet av sykdommen er akutt, med høy dødelighet kort tid etter at de første sårene observeres. Når dødeligheten stabiliserer seg, markerer det oftest slutten på utbruddet. Senere i produksjonen er sår med T. finnmarkense oftere en blandingsinfeksjon sammen med blant annet M. viscosa.

Kan utbrudd begrenses ved å endre produksjonsrutinene?

Forskning har vist at gradvis tilvenning til sjøvann kan bidra til å forebygge utbrudd. Sjøvannstolerant smolt som ble holdt i brakkvann før overføring til fullt sjøvann, viste bedre overlevelse. Laks uten denne gradvise tilvenningen hadde mer alvorlige infeksjoner. Dette tyder på at når fisken får tid til å tilpasse seg sjøvann, blir den mer motstandsdyktig mot infeksjon.

Aktuelt prosjekt

Publikasjoner

Kontaktpersoner