Verdt å vite om laksens skinn
Fiskens skinn er et levende organ som beskytter fisken i et varierende og utfordrende miljø, for støt og slag og mot infeksjoner. Det er mye vi vet om fiskeskinnet, men enda mer vi ikke vet. Det vi kan si med sikkerhet, er at det er viktig for fisken at skinnet er intakt.
Innhold
Forskning på fiskens skinn er avgjørende for å utvikle metoder som kan være med å bekjempe sykdom og gi en fisk med bedre helse.
Disse tre lagene er avgjørende for fiskens helse
Fiskens skinn dekker hele kroppen, og et intakt skinn er viktig av flere grunner. Skinnet forsegler overflaten til fisken så den ikke lekker vann og ioner, er et aktivt immunorgan som beskytter fisken mot infeksjon, og har en avgjørende rolle for fiskens svømme og bevegelsesmønster.
For å utføre alle disse oppgavene består skinnet av tre ulike lag.
1. Fiskens slimlag
Fiskens ytre slimlag er helt avgjørende for fiskens evne til å leve i vann. Slimlaget beskytter skinnet mot uttørking og mekanisk slitasje og det lager en glatt og hydrodynamisk overflate som reduserer friksjonen når fisken svømmer. Samtidig inneholder slim antimikrobielle stoffer som hindrer vekst av bakterier. Slimet kan også binde seg til bakterier, og slim og bakterier vaskes vekk fra fiskens hud når fisken svømmer.
I produksjon av laks vet vi at det er mye som kan påvirker fiskens slimlag. Mekanisk slitasje, temperatur, stress, diett, parasitter og bakterier kan forandre både mengde og type slim som produseres. Slimet og dets oppbygning har derfor en viktig betydning for fiskens helse.
2. Fiskens overhud, epidermis
Det første cellelaget i fiskens skinn kalles epidermis, og dette cellelaget utgjør overhuden og har mange oppgaver. Overhuden varierer en del i oppbygning hos ulike fiskearter, men generelt er det alltid to celletyper til stede, slimceller og epitelceller. Slimcellene lager slim som skilles ut på overflaten til skinnet, mens epitelcellene er koblet sammen av sterke bindinger, som forsegler skinnet mot vanntap (i sjø). Epitelcellene har også en viktig oppgave når huden er skadet, da samarbeider de om å forsegle huden og reparere skaden. Epitelcellene har også en viktig rolle i laksens immunforsvar da de kan angripe og ta opp (fagocytere) bakterier som ligger på huden.
I en frisk laks er overhuden alt fra fem til ti cellelag tykt, mens cellelaget kan endre seg i tykkelse (antall celler) avhengig av temperatur, og ved sykdom og skader.
3. Fiskens underhud, dermis
Underhuden gir styrke og elastisitet i huden og består i hovedsak av kollagen. I underhuden ligger også skjellene, og finnestrålene. Skjellene bidrar med mekanisk beskyttelse, samtidig som måten skjellene er organisert på er med på å minske friksjonen når fisken svømmer. Den elastiske underhuden er også avgjørende for fiskens svømmebevegelser. Når musklene trekker seg sammen, spennes skinnet i motsatt retning, og danner en fjæreffekt som er med på å bevare energien fra muskelen for effektiv bevegelse. I underhuden finnes en rekke ulike celletyper, som nerver, pigment celler, og blodårer.
Fiskens skinn er sårbar rett etter sjøutsett
Når fisken er smolt og overføres fra ferskvann til sjøvann, kommer skinnet i kontakt med et helt nytt miljø. For eksempel høyere salinitet, varierende temperaturer og ny type mikroflora og patogener. I tiden etter sjøutsett er fiskens immunforsvar i tillegg redusert, noe som betyr at den er ekstra utsatt for infeksjonssykdommer. Denne reduksjonen i immunitet er kortvarig, og hudens barrierefunksjon vil hente seg inn igjen.
Håndtering påvirker fiskens overlevelse
Håndtering kan være en stor påkjenning for fisken og skinnet. Når laks håndteres, for eksempel under flytting eller ved behandling for lakselus, kan fisken miste skjell eller få direkte sår. Kombinasjonen av stress som følge av håndteringen og mekanisk skade i skinnet fører til at førstelinjeforsvaret blir svekket, noe som igjen gjør fisken mer mottakelig for sykdom. Den økte dødelighet som observeres i lakseoppdrett etter mekanisk lusebehandling skyldes trolig en kombinasjon av stress og mekanisk skade.
Se film om fiskens skinn
I filmen ser vi nærmere på fiskens skinn og fiskens evne til å hele sår.
Filmen er på engelsk.
Skinnet reflekterer det laksen spiser
Skinnet består av byggesteinene fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Fôret laksen spiser påvirker derfor sammensetningen og funksjonen til skinnet, og skinnets innehold gjenspeiler ofte komponentene i foret.
Noen byggesteiner er essensielle i oppbygningen av fiskens skinn. Mineraler som er viktig for skinnets struktur er kalsium og fosfor, som går inn i skjelldannelse og oppbygning av finnestråler. Videre er vitamin C og omega-3 viktig for styrken til underhuden og dannelse av kollagen. En del mineraler ser også ut til å påvirke slimproduksjonen til huden. Samspillseffekter er også til stede, f.eks. kan omega-3 i fôret påvirke hvordan fisken utnytter andre mineraler.
Fiskens skinn har evne til å heles etter skade, og riktig ernæring er viktig for at cellene skal ha tilgang til byggesteiner til å gjenoppbygge skinnet.
Lave temperaturer øker risikoen for bakterielle sår
Fisk er vekselvarme, som betyr at kroppstemperaturen er lik temperaturen i vannet rundt. Om vinteren når temperaturen faller under 8 oC, øker forekomsten av bakterielle sår. Moritella viscosa er en av de mest kjente sårbakteriene. Om flere sår ved lave temperaturer skyldes forandringer i laksens skinn eller i bakterien, er fortsatt uvisst.
Skinn og samspill med andre organer
Det er fortsatt usikkert hvordan vi kan måle god skinnhelse. God skinnhelse oppnås ikke bare ved fravær av skader eller sykdom, men inkluderer også evnen til å håndtere ulike utfordringer, som miljøforandringer eller sykdomsutbrudd. Skinn er også bare ett av mange organer. Dessverre er samspill mellom skinnets helse og funksjonen til andre vitale organer dårlig kartlagt. Det finnes metoder, kriterier og vurderingshensyn, men det er begrenset med kunnskap om hva ytre målinger av skinnet faktisk forteller oss om laksens overordnede helsetilstand.
