Kostfiber og glykemiske karbohydrater

Ernæringsmessig er det to kategorier av karbohydrater; Glykemiske karbohydrater også kjent som «tilgjengelige karbohydrater» og kostfiber, som er ikke-fordøyelige karbohydrater. Glykemiske karbohydrater fordøyes og absorberes i den menneskelige tynntarmen. Gruppen omfatter stivelse og sukker, og fører til en økning i blodglukose. Den andre kategorien, kostfiber, passerer hele til tykktarmen.

Kostfiber reduserer risikoen for å utvikle en rekke livsstilsykdommer, som hjerte- og karsykdommer, tykktarmskreft og diabetes. Men majoriteten av Europas befolkning får i seg mindre fiber enn dagens EU-retningslinjer på 25 gram per dag for voksne og 10 gram per dag for barn fra 48 måneder – 12 år.

For glykemiske karbohydrater finnes god dokumentasjon på at hyppig inntak av mat med høyt sukkerinnhold øker risikoen for så vel tannråte som for å utvikle ulike livsstilssykdommer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer fra 2015 anbefaler både voksne og barn å redusere sitt daglige inntak av fritt sukker til mindre enn 50 gram (12 teskjeer) per dag (10 prosent av det totale energiinntaket). Dessuten; en reduksjon til under 5 prosent eller omtrent 25 gram (6 teskjeer) per dag vil gi en ytterligere helsegevinst.

Hovedmål

Det primære målet i dette forskningsprogrammet er å øke kunnskapen om hvordan prosessering kan maksimere de fordelaktige helseeffektene av kostfiber og minimere de skadelige helseeffekter av glykemiske karbohydrater. Landbaserte basismatvarer som hvete, havre, bygg og poteter får mest oppmerksomhet.

I arbeidet med å utvikle nye sunnere matvarer trenger matprodusentene kunnskap om hva som er optimal prosessering, og det er denne kunnskapen vi utvikler. Vi vier mye oppmerksomhet til å utvikle matvarer og ingredienser for klinisk testing, karakterisering av karbohydratkomponenter i matvarer og ingredienser, og analyse av karbohydrater og deres relaterte biomarkører og nedbrytningsprodukter i ulike biologiske prøver.

Metodeplattform

For å karakterisere og kvantifisere kostfibrer og glykemiske karbohydrater må maten undersøkes når det spises, under fordøyelsen og under stoffskiftet. Til dette trenger vi en fullstendig prosesserings- og analyseplattform.

Vår nåværende plattformen inneholder en omfattende verktøykasse til nytte for matprodusentene. Den inkluderer mølle- og frakasjoneringsteknologi, et velutstyrt bakeri og velutstyrte produksjonsanlegg for prøveproduksjon av mat.

Videre har vi de fleste store avanserte analysemetoder (disse finnes ikke i analyselaboratorier som gjennomfører rutineanalyser av karbohydrater). Disse metodene gjør det mulig å studere hva som skjer karbohydratene fra mat i råvarene, matvarene, under fordøyelsen og stoffskiftet.

Et viktig mål med dette programmet er å utvikle og utvide vår plattform med teknikker for å utvikle sunnere mat, i samarbeid med matprodusenter og internasjonale forskningsmiljøer.

Prosessteknologi

Vi tar sikte på å optimalisere prosessteknologi som gjør det mulig å lage nye ingredienser og sunnere mat med ekte gunstige helseeffekter og god sensorisk kvalitet. Eksempler på næringsrelevante tema vi jobber med:

1) nye mølle- og fraksjoneringsmetoder for korn.

2) Optimalisering av kvaliteten på kostfiber for maksimale helsemessige fordeler

3) Reduksjon av mykotoksiner i havre.

4) Forstå hva som skjer under prosessering med de immun-stimulerende egenskapene til visse kostfiber.

5) Forstå hva som skjer med fenoliske syrer under prosessering og fordøyelse, samt hvilken effekt disse har på helsa.

Helseeffekter

For å kvantifisere hva som menes med «sunnere mat» måler vi biomarkører for menneskers helse. Disse biomarkørene kan være analytter i humane biologiske prøver fra kliniske studier med mennesker og dyr eller kostfiber og stivelse i en stimulert menneskelige fordøyelsestest. De kan også omfatte cellelinjemodeller av den menneskelige tarmen for å studere opptak og biologiske interaksjoner knyttet til menneskelig helse.

Vi samarbeider med andre forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Blant våre samarbeidspartnere finner du VTT i Espoo, Finland, INRA i Montpellier, Frankrike og Clinical Research Center i Kiel, Tyskland.