Det er mye protein i de delene av kyllingen som ikke brukes til mat, deler som skrog og brusk. Derfor forsker Nofima mye på hvordan man på best mulig måte kan nyttiggjøre seg også disse proteinene.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Les på engelsk

I sitt doktorgradsarbeid har Kenneth Aase Kristoffersen i Nofima sett på hvordan proteiner fra de delene av kylling, kalkun, laks, torsk og makrell som ikke brukes til mat kan utnyttes bedre. Han har utviklet nye teknikker med en sensorteknologi som kalles FTIR-spektroskopi. Det er en teknologi som bruker infrarødt lys til å sette i gang molekylvibrasjoner i en prøve. I løpet av få sekunder får man på denne måten informasjon om molekylene som er i prøven.

– For meg er en viktig drivkraft å bidra til økt bærekraft. Husdyrproduksjon står for 14,5 prosent av klimagassutslippene ifølge FN, samtidig som bare rundt halvparten av hvert dyr blir til mat. Jeg ønsker å bidra til å øke denne andelen betraktelig, sier Kenneth Aase Kristoffersen.

Enzymene klipper opp proteinkjedene

Utgangspunktet for Kenneth sitt doktorgradsarbeid er enzymatisk proteinhydrolyse. Denne prosessen benyttes nå også oftere og oftere industrielt. For Kenneth har målet er å utvikle teknikker som gjør det mulig å overvåke den såkalte enzymatiske proteinhydrolyseprosessen ute i industrien, på prosesslinja.

Enzymatisk proteinhydrolyse er allerede i bruk, men flere forhold gjør at verdien på og bruk av produktet inn mot matsektoren kunne vært betraktelig høyere. Det gjelder blant annet stor råvarevariasjon og liten mulighet for kvalitetskontroll på sluttproduktet. Arbeidet består derfor i å utvikle raske teknikker for å måle, overvåke og styre prosessen mot høyere kvalitet på proteinene og peptidene.

– Man er nødt til å overvåke prosessen nøye for å få ut akkurat de proteinene og peptidene man ønsker. Det er her Kenneth sin forskning kommer inn. Han har utviklet en metode som raskt og effektivt kan måle parameterne hydrolysegrad og gjennomsnittlig molekylvekt. Disse to parameterne er med på å angi proteinproduktkvaliteten, sier Nofima-forsker Nils Kristian Afseth som også er en av Kenneths veiledere.

Dette er en illustrasjon på hvordan den enzymatiske hydrolyseprosessen går til. Trinnet Kenneth utvikler målemetoder for er den enzymatiske hydrolysen. Illustrasjon/CC: Sileshi Gizachew Wubshet/Nofima

Fortsetter i Nofima

Så snart Kenneth er klar med disputasen går han løs på nye forskningsoppgaver i Nofima. Som post doc i prosjektet Notably skal han se videre på egenskapene til proteinene og peptidene og hva disse egner seg best til.

– Kenneth sitt arbeide har bidratt til å bygge ut den analyseplattformen vi trenger for å få bedre forståelse av hva som skjer under en enzymatisk proteinhydrolyseprosess. I Notably vil vi arbeide videre med disse teknikkene for å utvikle flertrinnsprosesser. Dermed kan vi på en enda bedre måte enn i dag utnytte alle de ulike kjemiske komponentene som finnes i restråstoffer fra fjærfe og fisk, sier Nils Kristian Afseth.

Første disputas i Nofima-fyrtårn

Kenneth er den første av doktorgradsstudentene i Nofimas fyrtårnsatsing som disputerer. Han er tilknyttet prosjektet Peptek.

Den 12. desember skal Kenneth forsvare sin doktorgrad. Det skjer i Festsalen (Urbygget, NMBU) kl. 13.00. Veiledere har vært professor Svein Jarle Horn (NMBU), seniorforsker Nils Kristian Afseth (Nofima) og forsker Diana Lindberg (Nofima).

Prøveforelesningen foregikk 30. oktober hos Nofima og forelesningens tittel “Food and non-food applications of collagen peptides, effects of feedstock source and processing conditions”

Publikasjoner

Fakta om Peptek

  • Med bruk av moderne, forskningsbasert prosessteknologi og prosesskunnskap kan ubrukt eller gjenværende biomasse – i dag best kjent som restråstoff – bli til nye markedsrettede produkter.
  • Vi samordner, videreutvikler og øker Nofimas samlede kompetanse knyttet til fremtidens bærekraftige proteinproduksjon.

Kontaktpersoner