Kylling som spiser larver smaker akkurat som andre kyllinger

Det er naturlig for kylling å spise larver. Nå har Nofima-forsker Rune Rødbotten og kolleger fra hele Europa funnet ut at larver er helt fint fôr for kyllinger som skal bli menneskemat, også. 

Kyllingene vokser akkurat like fort og smaker det samme som kyllinger gitt helt vanlig kyllingfôr. Det vil si fôr med mest korn.

Kyllingene har fått larver fra svarte soldatfluer. Disse larvene kan vokse på matavfall, og de er kjent som proteinrikt fôr. I forsøkene er 20 prosent av det tradisjonelle fôret byttet ut med larver.

Vi så at de som måtte plukke levende larver, hakket mindre på andre kyllinger.

Rune Rødbotten, forsker ved Nofima

Kan erstattes

De norske forskerne har sammenlignet hvordan det påvirker kjøttkvaliteten på kyllingene. Italienske kolleger har sjekket dyrevelferd, veksthastighet, tarmhelse og smak. Proteininnhold, fett og mørhet er likt.

Og kjøttet er akkurat like godt og like fordøyelig.

– Det er ingen forskjeller, verken positive eller negative. Kyllingene som spiste larver, vokste ikke fortere eller saktere. De er ikke mørere eller seigere. Hvis kjøttet fryses, mister det akkurat like mye væske, forteller Rødbotten.

Med andre ord: Kyllingen som er fôret opp på vanlig kyllingfôr, kan erstattes av kylling som har fått insektlarver, helt uten at du merker forskjellen.

Færre hakkekyllinger

Bare to små forskjeller har forskerne funnet. Kyllingene som har spist larver, blir litt gulere i kjøttet. 

I disse forsøkene er det riktignok raser av kylling som vokser veldig sakte som er testet. De lever seks ganger så lenge som de vanlige, norske kyllingrasene før de slaktes. 

Med kortere levetid og færre måltider kan det derfor godt hende at den forskjellen blir helt borte hos en vanlig, norsk kylling.

Den andre forskjellen er godt nytt for dyrevelferden. Noen av kyllingene har fått tørkede larver blandet inn i vanlig fôr, mens andre har måttet hakke i bakken etter levende larver selv.

– Vi så at de som måtte plukke levende larver, hakket mindre på andre kyllinger. Når de måtte plukke larvene, ble de opptatt av larvene i stedet for hverandre. Det er en positiv sideeffekt, sier Rune Rødbotten.

Liten interesse fra næringen

Foreløpig har ikke forskerne prøvd å fôre opp kyllingene 100 prosent på larver. De visste for lite om næringsinnholdet i larvene. Dermed begynte de på 20 prosent for å være sikre på at det ikke gikk ut over dyrevelferden.

Larvene ble godkjent som kyllingfôr for ikke lenge siden. Det er dermed fullt mulig å fôre opp kyllinger på soldatfluelarver allerede nå.

– Larvene inneholder riktignok ikke alle næringsstoffene som kyllinger trenger. Blant annet er det ikke tilstrekkelig med mineraler og vitaminer. Derfor kan man ikke bruke kun én råvare som fôr. Det er på samme måte som vi mennesker også må spise variert. Vi kan heller ikke leve på kun tomat, eller larver, presiserer Rødbotten.

– Men hittil har interessen fra den norske næringen vært veldig liten. Vi prøvde å få med noen norske bedrifter på forskningsprosjektet, men ingen hadde interesse av å være med, sier Rune Rødbotten.

Det skyldes først og fremst at dette prosjektet bare tok for seg økologisk kylling som vokser veldig sakte. 

Rødbotten skulle gjerne hatt muligheten til å sammenligne med de vanlige kyllingrasene som du finner i norske butikker, men det fikk han ikke anledning til denne gangen.

For dyrt

Det er økonomien som er problemet med å bruke insekter i fôret. Selv om kyllingene har det bra, og kjøttet er næringsrikt og smaker godt, så blir det foreløpig for dyrt med insekter.

– De tyske forskerne som vi samarbeidet med, har gjort livsløpsanalyser. De fant ut at dette i hvert fall ikke var økonomisk lønnsomt. Du må bruke veldig mye mer arbeidskraft på å produsere larvene. De må høstes til akkurat riktig tid, forklarer Rødbotten. 

Larvene vokser like raskt hele døgnet, hele uken. Det nytter derfor ikke å gå fra dem fredag ettermiddag og satse på at de er like gode og næringsrike mandag morgen.

For kunnskapens skyld

Dessuten går det energi til å varme opp husene som larvene skal vokse i. Det går ut over miljøregnskapet med en insektproduksjon. 

– Kostnaden blir dobbelt så høy som for vanlig fôr. Og disse larvene ble produsert i Belgia – det ville vært enda dyrere i Norge, sier Rødbotten.

Det går an å få regnestykket til å bli bedre hvis produksjonen blir stor nok, men det har ikke forskerne sett på ennå. 

– Hvis vi virkelig vil og politikerne setter inn reguleringer eller avgifter på andre produkter, er det fullt mulig. Meningen med et sånt prosjekt som dette, er å vise at det er mulig, sier Rune Rødbotten.

Kontaktperson