TOPP
Torskemelke: Olje og proteinprosessering
Prosjektet TOPP skal utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av verdiprodukter basert på protein, olje og DNA fra torskemelke.
Start
02. okt 2023
Slutt
28. feb 2026
Finansiert av
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)
Samarbeid
Nord-Senja Fisk AS, Nuas Technology og NTNU
Prosjektleder(e):
Bakgrunn
Med økt matproduksjon oppstår større mengder uutnyttet biomasse. Regjeringen har i flere meldinger uttalt at det skal legges til rette for økt verdiskaping i sjømatnæringen. Et bidrag inn mot dette er utvikling innen sirkulær bioøkonomi og innføring av en mer bærekraftig produksjon og økt utnyttelse av råstoff.
Det er økonomiske, etiske og miljømessige gevinster ved å utnytte de marine ressursene bedre. Det bør være et mål at råvaren følger «mat først»-prinsippet, etterfulgt av mulighetene for å utnyttes til høyest mulig verdi.
Dette er visjonen og inspirasjonen for prosjektet, Torskemelke – olje og proteinprosessering (TOPP), utviklet i nært samarbeid med Nuas Technology, Nord-Senja Fisk og NTNU.
På lik linje med andre marine råstoff inneholder torskemelke proteiner og fett av god kvalitet med mange mulige bruksområder, der de høyest betalende er humankonsum og pet food. Torskemelke er også kjent som en kilde til DNA, og et lite volum torskemelke brukes per d.d. til produksjon av nukleinsyrer.
Torskemelke med best kvalitet (fersk og lys) går i dag til humankonsum, hovedsakelig brukt i sushi til det asiatiske markedet.
For å sikre maksimal utnyttelse av råstoffet og inntjening for restråstoff fra slakt av hvitfisk er det viktig at all torskemelke utnyttes.
Prosjektet skal utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av verdiprodukter basert på protein, olje og DNA fra torskemelke. Ved å finne et anvendelsesområde for torskemelke (og annen innmat) tar man flere steg i riktig retning mot total utnyttelse av torsk.
Hovedmål
Hovedmålet i dette prosjektet er å utvikle og optimalisere hydrolyseprosesser for produksjon av verdiprodukter fra torskemelke ved bruk av kompakt og flyttbart anlegg.
Delmål:
- Utvikle og optimalisere hydrolyseprosess.
o Prosessoptimalisering og karakterisering i labskala for å oppnå best mulig utbytte, lukt og smak
o Separere DNA ut fra biomassen
o Ta i bruk analytiske metoder for å identifisere hvilke hydrolysat som innehar bioaktivitet - Flytting og installering av anlegg samt testproduksjon.
o Flytting av anlegg fra Rissa til Senja og installering på Nord-Senja Fisk. Dette knyttes til kravet i utlysningen og at anlegget skal være flyttbart
o Når anlegget er installert skal det kjøres pilotproduksjon basert på resultater fra hydrolyse i labskala
o Forbedring av prosesser for oppkonsentrering og stabilisering av hydrolysat fra pilotproduksjon - Vurdere totalutnyttelse av alle fraksjoner av innmat.
o Uttesting av produkter hos potensielle kunder
o Litteraturstudie for å sammenstille kunnskap angående totalutnyttelse av innmat fra hvitfisk
Dette gjør vi
I TOPP-prosjektet vil det være fokus på å optimalisere den enzymatiske hydrolyseprosessen på både ferskt og fryst råstoff. Produktene som oppstår (vannfase/hydrolysat, fast stoff/grakse, samt oljefase) vil analyseres for å bestemme mulige bruksområder.
Nofima har erfart at for å lykkes med en oppskalert prosess i industriskala er det kritisk at prosessen først er optimalisert og kvalitetssikret i laboratoriet. Det er viktig å etablere en optimal prosess som kan utføres i stor skala og undersøke om det er kvalitetsforskjeller på fryst og ferskt råstoff. God kvalitet på råstoffet er essensielt for videre prosessering.
En måte å sikre ferskhet og kvalitet på råstoffet er ved bruk av kompakte og flyttbare hydrolyseanlegg som kan plasseres der råstoffet landes.
Nuas vil fokusere på flytting, installering og pilotproduksjoner i Nuas anlegg på Senja.
Produkter produsert i prosjektet vil bli introdusert for potensielle kunder for uttesting. Det vil også gjennomføres en litteraturstudie for å vurdere totalutnyttelse av alle fraksjoner av innmat fra torsk, da det allerede finnes mye litteratur som dokumenterer både næringsinnhold, volum, samt prosesserings- og produktmuligheter for marint restråstoff.