Hovedmålet med dette prosjektet er å identifisere hvilke stoffer atlantisk laks produserer, som har sammenheng med hvor mottagelig eller resistent laksen blir mot to lusearter. I tillegg skal vi i prosjektet utvikle verktøy som kan brukes til å øke laksens resistens og redusere luseinfeksjoner i Norge.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. jan 2021

Slutt

31. des 2024

Finansiert av

Norges forskningsråd

Samarbeid

Roslin Institute (The University of Edinburgh), Havforskningsinstituttet, Bigelow Laboratory for Ocean Sciences, Rothamsted Research, MOWI, Benchmark Genetics, Cargill.

Vi har allerede oppdaget at det er betydelig genetisk variasjon mellom norsk oppdrettslaks, i hvor mottagelige de er for lakselus. Vi har også funnet stoffer som skilles ut fra skinnet hos atlantisk laks som har sammenheng med denne variasjonen. Det vi ikke vet er hvilke mekanismer som trigger utskillelsen av disse stoffene og den genetiske bakgrunnen for disse mekanismene.

I dette prosjektet vil vi:

  • Identifisere verts-spesifikke stoffer som påvirker lusepåslaget
  • Teste om måling av slike stoffer kan gi en nøyaktig fenotype slik at vi kan avle for luseresistens uten bruk av smittetester
  • Identifisere og teste ut stoffer som kan tilsettes fôr for å blokkere laksens produksjon av lusetiltrekkende stoffer, og øke utskillelsen av lusefrastøtende stoffer
  • Teste hva slags effekter avl for luseresistens vil ha på lusas reproduksjonsevne, og hvilke epidemiologiske effekter det vil ha.

Forskningsoppgavene og resultatene fra dette prosjektet vil sees i sammenheng med et separat prosjekt (CrispResist), finansiert av FHF, samt utnytte resultater fra tidligere prosjekter, for å gi økt avlsframgang og prioritere kandidatgener som kan manipuleres via fôrtilsetninger slik at vi kan produsere laks med høy eller fullstendig luseresistens.

Resultater fra prosjektet vil være mer basiskunnskap om mekanismene bak luseresistens og forbedrede metoder for å øke både genetisk og ikke-genetisk motstand mot lakselus.

Publikasjoner