Kvalitetsutfordringer på stor snurrevad-torsk

Bakgrunn

Kvalitetsutfordring på snurrevadfisk er godt kjent både i næring og forskning. Problemene har vært knyttet til store enkelthal (20–100 tonn) som har gitt fisk med mye skader, lavere kvalitet og høyere dødelighet, sammenlignet med mindre fangster.

Samtidig er dette per i dag det redskapet som er best egnet for fangst til levende om bord eller til levendelagring på land.

Flere fiskemottak har imidlertid rapportert om betydelige skader og blodflekker i fiskekjøttet på særlig stor torsk (+8 kg) fanget med snurrevad. 

Mål

Finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg

Delmål

• Utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Gjennom fullskalaforsøk skal det utføres systematisk variasjon av fangst- og håndterings-parametere for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak.
• Foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke 

Dette gjør vi

Nofima skal ha en gjennomgang og systematisering av eksisterende litteratur innen fagfeltet. Erfaringskunnskap innhentes ved å samle næringsaktører fra flåteleddet og levendefiskfartøy, fiskemottak, utstyrsleverandører og forskningsmiljø til en arbeidsmøte.

Basert på arbeidsmøte og eksisterende kunnskap som finnes fra før vil en gjennomføre en kartlegging av skader på torsk fra snurrevadfartøy og på mottaksanlegg i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård.

En vil dokumentere spredning i skadeomfang for hvert fartøy, og om den er avhengig av fiskestørrelsen.

Det er viktig å få dokumentert om det er svømmeblæreskader, ryggknekk eller andre feil som er den dominerende skaden på stor snurrevadfisk. Ulike feil kan indikere hvor i prosessen feilen har oppstått.

Ved de to mottaksanleggene vil det bli gjennomført kartlegging av kritiske prosesspunkt som leveringsmetode, pumping (rør/bend), kontainer, bulkløfter, fall, lemmer osv. En vil også se på sløying, kapping med hensyn til feil kutt, klem, riving osv.

Intern transport og lagring av fisk vil også bli vurdert, samt flekking der en ser på feil kutt, klem og riving.

Basert på arbeidsmøtet, eksisterende kunnskap og resultatene fra kartleggingen vil en gjennomføre fullskalaforsøk på fartøy og ute i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. Forsøkene vil bli gjennomført om bord i snurrevadfartøy og ved de to mottaksanleggene.

Forsøkene designes for å lokalisere og dokumente de viktigste områdene/operasjonene som påvirker kvaliteten på stor fisk over 8 kg. Dette gjelder under fangst og mottak og bygger på matrisen fra arbeidsmøtet, samt kartleggingen på skadeomfang fra ulike fartøy og mottaksanlegg i aktivitet 1.

Dermed er det ikke besluttet hvilke faktorer eller prosesstrinn som inkluderes i forsøkene. Man forutsetter imidlertid at viktige områder på flåtesiden vil være (listen er ikke uttømmende):

• Fangstdyp
• Hivehastighet
• Flytting av fisk (med og uten pumpe)
• Ved pumping – plassering av vakuumpumpe
• Ulik utforming av bend og rørdiameter (12, 14 evt. 16 tommer)
• Effekt av el-bedøving, med og uten, føringsband, lemmer og dekksutstyr.

I siste del av prosjektet vil en iverksette og dokumentere funnene fra tidligere aktiviteter og dermed gi anbefalinger hvordan fangsten bør gjennomføres (beste praksis) og gjennom dette minimere skade omfanget på stor torsk. 

Publikasjoner

Kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk – årsaker og mulige tiltak

2024 Nofimas rapportserie

Kvalitetsutfordringer med stor snurrevadtorsk – Kunnskapsstatus fra tidligere forskning

2021 Nofimas rapportserie