Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad

Bakgrunn:

Innenfor fjordlinjen langs norskekysten finnes det flere flatfiskarter, for eksempel rødspette (Pleuronectes platessa) og lomre (Microstomus kitt), som per i dag er lite utnyttet.

Næringen har vist interesse for å fiske etter disse artene, men det er flere utfordringer knyttet til beskatningen som må løses for å kunne utvikle et bærekraftig fiskeri, det vil si først og fremst at det utvikles fiskeredskap med god seleksjon og at fisket blir lønnsomt.

Fiske etter flatfisk som rødspette og lomre med snurrevad har lange tradisjoner i enkelte områder i Nord-Norge, spesielt i Vesterålen/Lofoten og i Finnmark. Det blir ikke landet store kvanta, men fisket kan ha stor betydning for enkelte fiskere.

Hovedproblemet i dette fiskeriet er at innblandingen av rundfisk og spesielt kysttorsk til tider kan være betydelig. Dette er et kjent problem i flerartsfiskerier der en ønsker å beskatte noen arter, men samtidig unngå bifangst av andre arter.

I 2015 og 2017 gjennomførte Havforskningsinstituttet en rekke forsøk som hadde som mål å utvikle en snurrevad for å kunne fiske flyndre med minimal innblanding av torsk. disse forsøkene konkluderte med at det er mulig å ta tilnærmet rene flyndrefangster ved bruk av en snurrevad med lav åpningshøyde.

Til tross for de positive resultatene under forsøkene i prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865) og også i seinere forsøk, har næringen meldt om utfordringer knyttet til effektiviteten av flyndresnurrevaden som ble utviklet.

Spesifikt melder fiskere at de ikke får flyndrenota til å “sette seg” ordentlig på bunnen, og at redskapet ikke fisker som det skal. Det kreves derfor videreutvikling for å gjøre redskapet mer effektiv.

Mulighetene for levering av flyndre er begrensede. Ved sporadiske leveringer av små fangster får ikke fiskemottakene lønnsomhet i omsetningen. I noen tilfeller er fiskere tilbudt oppmalingspris for fangsten.

For å få et lønnsomt fiskeri anses levendelagring av flyndre å være en attraktiv mulighet. Større kvantum med flyndre kan da lagres i oppdrettsmerder og slaktes ved behov for slik å kunne sikre stabil leveranse til markedene.

Næringen har foreslått å lagre fisken i “trampolinemerder” som i dag brukes for levendelagring av torsk. Levendelagring av torsk har hovedsesong vår og sommer, mens flyndre fiskes typisk om høsten. Derfor kan en med dette konseptet benytte de samme trampolinemerdene som brukes i forbindelse med levendelagring av torsk.

Levendelagring i 4 uker (uten fôring) forventes å gi god kvalitet (kontrollert slakting) og samtidig være et bidrag til leveringsdyktighet gjennom hele høstsesongen.

Det er også behov for å utvikle “beste praksis” ved levendelagring av flyndre i Norge. Best praksis prosedyrer skal sikre høyest mulig overlevelse og fiskevelferd fra fangst til levering.

Mål

Å øke utnyttelsen av flatfisk innenfor fjordlinjene ved å videreutvikle metoder for fangst med snurrevad, levendelagring og prosessering. 

Delmål:

• Å utvikle og teste snurrevad-not for fangst av rødspette og med minimal bifangst av andre arter (f.eks. torsk).
• Å levendelagre flatfisk med fokus på best mulig overlevelse og fiskevelferd.
• Å kartlegge og prøve ut tilgjengelig teknologi for maskinell sløying og filetering av flatfisk.​

Dette gjør vi:

Prosjektet er inndelt i tre faglige arbeidspakker basert på delmålene, samt en egen arbeidspakke for prosjektstyring og formidling.

Det vil gjennomføres minst to tokt, ett høsten 2022 og ett høsten 2023.

Testing av snurrevad-not for fangst av flyndre (Havforskningsinstituttet)

Å utvikle og teste snurrevad-not for fangst av flyndre og effektiv utsortering av bifangst med fokus på torsk og kveite. Målet er først å identifisere og forbedre mulige svakheter i en eksperimentell, lavåpningssnurrevad, for å så sammenligne den med en større not med høyere vertikalåpning. Prosjektet skal også undersøke maskeseleksjon av flyndre og foreslå et design for en sekk som effektivt sorterer ut både undermålsflyndre og torsk.

Levendelagring av flyndre (Nofima)

Fisketetthet og velferdsindikatorer vil være sentrale faktorer fra fisken fanges, gjennom levendelagring og fram til fisken er slaktet ut. I forbindelse med første tokt i AP1 skal det gjøres forsøk med å holde flyndre levende om bord på fiskefartøy. Flyndren vil bli holdt levende i 800 liters levendefisktanker med perforert dobbeltbunn og sirkulasjon basert på oppstrømsprinsippet (0,5 liter sjøvann per minutt per kg flyndre).

Det skal samles opp tilstrekkelig med rødspette for å kunne gjennomføre forsøk med levende hold i kommersiell trampolinemerd som vanligvis benyttes til levendetorsk, i inntill 4 uker uten fôr. I løpet av 4 uker fra fangst skal all flyndre slaktes ut.

Evaluere maskinell sløying/filetering av flyndre (Nofima)

Teste en aktuell sløye/filetmaskin med hensyn utbytte og kvalitet. På grunn av begrenset budsjett er det kun rom for testing av en maskin. Kan ikke maskinell testing gjennomføres, er utbyttemåling ved håndfiletering etter 0, 2 og 4 ukers levendelagring et alternativ. Disse forsøkene kan gjøres på individmerket fisk. På filet måles da vann-, protein- og fettinnhold. Filetkvaliteten kartlegges ved sensorisk måling av farge, bløthet, spalting og lukt.