Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av pukkellaks

Bakgrunn

Pukkellaks, også kjent som stillehavslaks (Oncorhynchus gorbuscha), er en svært tilpasningsdyktig art med stort reproduksjonspotensiale, og har sitt naturlige opphav i de nordlige delene av Stillehavet.

I Norge er pukkellaks sett på som en invaderende art, og det er iverksatt tiltak for å bekjempe arten. I andre deler av verden, som Alaska, Canada og Russland, er fisken en ettertraktet og verdifull matressurs.

Globalt fanges pukkellaks i stor grad med snurpenot (Alaska), strandnot, faststående garn, drivgarn, ulike fangstfeller (Russland) og i sportsfiske med stang fra land og ved dorging fra båt.

I Norge fiskes det pukkellaks som bifangst i det ordinære laksefisket i sjøen og i et desimerings-/utrydningsfiske i elver.

I det ordinære laksefisket i sjøen i Norge benyttes det mest kilenot. Tidligere forskning har vist at kilenot i sitt ordinære format ikke er egnet for fangst av pukkellaks på grunn av høy dødelighet. I motsetning til kilenot og garn, har en strandnot så små masker at fisken ikke setter seg fast og brukes blant annet i forskningssammenheng for å merke fisk. 

 I 2023 har flere industribedrifter produsert pukkellaks som hovedsakelig er fanget ved uttaksfiske i elver i Finnmark. Resultatene er positive, men det er behov for å utvikle og forbedre flere prosesser i verdikjeden fra fangst til marked.  

Fangst i fiskefeller skjer på mange ulike steder, med forskjellig infrastruktur som påvirker muligheten for å gjennomføre kontrollert slakting, kjøling og videre transport til produksjonsanlegg. 

Ifølge tilbakemeldinger fra næringen og Mattilsynet, er måten laksen fangstes på relativ effektiv, men det er store utfordringer knyttet til kvalitet og mattrygghet på fisk som skal omsettes til humant konsum. Fisken avlives sjeldent på en god og kontrollert måte, og i tillegg blir en god del fisk ikke bløgget, korrekt oppbevart (åpne kar), eller kjølt (mangel på is) i påvente av videre transport til mottaksanlegg. Fisken kan bli eksponert for høye temperaturer i mange timer før den ankommer mottaksanlegg. 

Potensielt kunne den totale mengden med pukkellaks som ble tatt i 2023 utgjort cirka 2 millioner måltider (cirka 200 gram fisk per person). I tillegg har fisken en høyt verdsatt rogn og annet restråstoff.

Mål

Utvikle ny kunnskap og løsninger for å bidra til effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks.

Delmål:

• Utvikle kunnskap og praktiske løsninger for ulike fangstlokaliteter som kan godkjennes av Mattilsynet for slakting, kjøling og logistikkløsninger.
• Utvikle metoder som vil optimalisere notfiske i elvemunninger.
• Utarbeide beste praksis for behandling og produksjon av rogn.

Dette gjør vi

• I Arbeidspakke 1, ledet av forsker Jenny Jensen i Akvaplan Niva, skal en ny strandnot, spesialtilpasset pukkellaks, produseres og testes ut. Kriteriet er at nota skal gå lett igjennom vannet på egnet område i elvemunning og sjø og kunne håndteres både fra land langs elvemunning, samt fra båt i sjøen utenfor elvemunning. Noten er utviklet av Inge Arne Eriksen, som har lang erfaring fra bruk og utvikling av strandnot i Finnmark. I 2024 vil noten bli bygget, testet og optimalisert, før 2025-sesongen og fangst etter pukkellaks starter. 
• I Arbeidspakke 2, ledet av Nofima, vil vi kartlegge kunnskap for å optimalisere fangsthåndteringen og logistikken rundt slakting, mellomlagring og transport til mottaksanlegg. Viktige elementer i arbeidet er å samle erfaringer og kunnskap, fra både fiskerinæringen og Mattilsynet, med tanke på å etablere kriterier og logistiske løsninger som kan sikre både kvalitet og mattrygghet på pukkellaksen som skal slaktes og omsettes til humant konsum. 
• I Arbeidspakke 3, ledet av Nofima, vil vi kartlegge kunnskap for å bevare og optimalisere kvaliteten på rogn fra stillehavslaks, og se på totalutnyttelse av fisken ved å utnytte biomasse som ikke er egnet til humant konsum til ensilasje.