I dette prosjektet kartlegger vi utfordringer og muligheter for å øke konsumet av akvatisk mat i Norden. Vi undersøker rollen til akvatiske matsystemer i forhold til matsikkerhet og beredskap, og kartlegger utslipp av klimagasser i ulike deler av verdikjedene i disse matsystemene.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. des 2024

Slutt

31. jan 2026

Finansiert av

Nordisk ministerråd

Samarbeid

Norge: Nofima, Sverige: Universitetet i Lund, Danmark: Universitetet i Århus og Københavns Universitet, Finland: LUKE, Færøyene: Færøyene Universitet, Island: Islands Universitet

Bakgrunn

Akvatiske matsystemer spiller en viktig rolle i det globale matsystemet. De bidrar betydelig til matvaresikkerhet, ernæring og økonomisk utvikling.

Akvatisk mat – altså mat fra hav og vann – har en lavere klimapåvirkning enn mange andre matvarer og utgjør en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig ligger konsumet av akvatisk mat i Norden under nivået anbefalt i de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023). Disse anbefalingene fremhever både næringsverdien av akvatisk mat og dens lavere klimapåvirkning sammenlignet med andre matvarer. Det er derfor viktig å undersøke hvordan konsumet av akvatisk mat kan økes på en bærekraftig måte.

Noen av de nordiske landene forvalter store sjø- og havområder som er blant de mest produktive i verden. I tillegg er flere av artene som lever i disse økosystemene viktige kilder til menneskemat. Store deler av de nære kystområdene er også svært godt egnet til marint oppdrett av laks og ørret.

Gjennom prosjektet vil vi videreutvikle kunnskapen om hvordan akvatisk mat kan bidra til å sikre et bærekraftig økt inntak av bærekraftig og sunn mat i samsvar med Nordiske ernæringsanbefalinger. I tillegg vil kunnskap oom utslipp av klimagasser i produksjonen av akvatisk mat være av betydning i arbeidet med det grønne skiftet og bærekraftig ressursutnyttelse.

Selv om Norden har en betydelig akvatisk matproduksjon, er fokuset ofte på landbasert mat når matsikkerhet og beredskap diskuteres. Dette prosjektet vil derfor også kartlegge rolle til akvatiske matsystemer for matsikkerhet og beredskap i Norden.

Mål

I dette prosjektet er målsetningene:

  1. Å kartlegge utfordringer og muligheter for økt konsum av akvatisk mat.
    Vi analyserer hva som påvirker konsum av akvatisk mat i Norden og vurderer mulighetsrommet for økt konsum i ulike regioner, i tråd med de nordiske ernæringsanbefalingene. Videre vil vi gjennomgå EU-initiativer som skal bidra til at forbrukere gjør sunnere og mer bærekraftige matvalg. Vi følger opp rapporten «Policy tools for sustainable and healthy eating» og undersøker hvilke spesifikke råd som kan gis for å øke konsumet av akvatisk mat basert på denne. Resultatene vil inkludere anbefalinger om hvordan forbruket kan dreies mot akvatisk mat fra bærekraftige bestander, samt utforske mulighetene for et mer diversifisert konsum av mindre etablerte arter. Vi vil også kartlegge hvilke tiltak nordiske myndigheter har satt i gang for å følge opp de nordiske ernæringsanbefalingene, med fokus på akvatisk mat. Kunnskapen vil hovedsakelig bygge på tilgjengelig litteratur, og samarbeidende institusjoners kunnskap om lokale forhold vil være viktig.
  2. Å kartlegge rollen til akvatiske matsystemer for matsikkerhet og beredskap.
    I denne delen av prosjektet analyserer vi vareflyt og tilgang til akvatisk mat innad i Norden, inkludert avhengigheten av regioner utenfor Norden. Her vil vi også kartlegge foredlingsindustriens lokalisering og rolle i matsystemet. Vi vil bruke offentlige datakilder om produksjon, fangst, handel og konsum, samt relevant litteratur. Resultatene vil tydeliggjøre akvatisk mats rolle for matsikkerhet og beredskap i Norden.
  3. Å undersøke klimagassutslipp i nordisk akvatisk matproduksjon.
    Vi vil identifisere klimagassutslipp og hva som er de viktigste driverne for disse, og anslå størrelsen av klimagassutslippene i nordisk akvatisk matvareproduksjon. I arbeidet vil vi knytte utslipp opp mot enkeltprodukter i brede kategorier, for å gjøre det mulig å sammenlige med andre matvarer og se forskjeller mellom nasjoner. Vi vil samtidig peke på de viktigste kategoriene av svinn i verdikjedene for produksjon av akvatisk mat, og belyse effektene av svinn for næringsaktørene og samfunnet som helhet.

Studien skal fokusere på de nordiske landene (Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge og Sverige) og gi anbefalinger som kan implementeres i disse landene for å øke inntaket av akvatisk mat på en bærekraftig måte. Det er stor forskjell i både verdikjeder og fiskekonsum i de nordiske landene, noe studien skal ta hensyn til. Vi vil komme med anbefalinger spesifikt per land der forskjellene er store.

Nordisk samarbeid

Prosjektet vil bygge på eksisterende datamateriale og kunnskap fra en rekke prosjekter hos Nofima og de samarbeidende instituttene. I så måte vil analyser fra Island, Danmark, Færøyene, Grønland, Sverige, Finland og Norge sammenstilles for å beskrive de akvatiske matsystemene langs følgende dimensjoner:

  • Hvordan systemene er organisert og lokalisert
  • Hvordan matsystemene er regulert
  • Produktportefølje
  • Vareflyt (volum og verdi) til ulike land
  • Hvilke land sluttproduktene konsumeres i
  • Barrierer og muligheter for økt konsum av akvatisk mat
  • Matproduksjonens klimapåvirkning gjennom utslipp av klimagasser i verdikjedene

Her vil vi vektlegge om ulike deler av matsystemene, og konsum, foregår innenfor eller utenfor Norden.

Dette er et nordisk samarbeidsprosjekt med forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Island. Forskerne har bred erfaring innen forskning på akvatiske matsystemer og forbrukeradferd relatert til akvatisk mat.

Verdt å vite

Kontaktpersoner