Verdt å vite om dyrevelferd i fiskeri
Alle dyr skal behandles med respekt, også fisk og skalldyr. Å fiske med minst mulig belastning gir også best kvalitet på råstoffet.
Mange tenker annerledes om dyr som lever i havet, enn om dyr på land. Vi holder husdyr på norske gårder, men dyrehold drives også i norske merder og havfarmer. Jakt og fiske foregår i skog og mark, men det er også en stor næring på havet.
Hva vet vi om hvordan fisk og skalldyr har det under fangst, og i hvilken grad skal dette tas hensyn til?
Loven om dyrevelferd
Norge deltar i flere internasjonale organisasjoner som har som mål å ta vare på naturressursene våre. I disse organisasjonene pågår langsiktig arbeid for å gjennomføre fiskeriene mer bærekraftig.
I Norge regulerer Loven om dyrevelferd hvordan dyr skal behandles. Les mer om dyrevelferdsloven her: Lov om dyrevelferd – Lovdata
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Den gjelder for behandling og alle forhold som påvirker velferd for dyr. Med dyr menes alle pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps (inkludert krabber), blekksprut og honningbier.
Dyrevelferdsloven sier også noe generelt om behandling av dyr:
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»
I fiskeriene kan dette være utfordrende å få til. Hva er unødvendig belastning i en fangstsituasjon? Hensikten med å fiske fisk og skalldyr er jo å fange dem, så de kan slaktes og bli til mat. Dette kan nødvendigvis ikke gjøres uten belastning i fiske og fangst.
I dyrevelferdsloven heter det at dyr skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Altså må fisk og skalldyr behandles så skånsomt som mulig gjennom prosessen.
Kan fisk føle smerte?
Vi kan ikke dokumentere at fisk føler smerte, slik vi kjenner det. Smerte er en subjektiv følelse, og på samme måte som vi ikke direkte kan sammenligne smerte mellom mennesker, eller dokumentere hvor vondt noe er for mennesker, kan vi heller ikke gjøre det for dyr.
Det vi vet fra forskningsstudier er at både fisk og krabber ofte unngår situasjoner og steder som kan forventes å gi dem ubehag. Dette gjør de selv om dette innebærer at de ikke får dekket primærbehov som mat eller beskyttelse mot rovdyr.
Hva er unødig belastning?
Dyrevelferdsloven er tydelig på at man ikke skal påføre dyr belastninger unødig, heller ikke fisk og skalldyr. Men hva er unødig belastning?
Fiske innebærer flere situasjoner med påkjenninger for eksempelvis en torsk. Både når den fanges, trekkes opp av havet, kommer om bord i båten og skal avlives, vil fisken bli utsatt for større eller mindre belastning. I disse situasjonene må altså målet være å begrense påkjenning på fisken så langt det lar seg gjøre.
For å fiske så skånsomt som mulig, må fiskerne gjøre en rekke valg. Selve fangsten kan gjøres på ulike måter, og med ulike fiskeredskaper, og også håndteringen om bord og slaktesituasjonen kan foregå svært ulikt. Hvordan fartøyet er konstruert, utstyr og praksis om bord kan også påvirke mulighetene for skånsom fangst.
Hvordan kan belastningen reduseres?
Forskning viser at det er overveiende sannsynlig at en nyfanget fisk med dårlig kvalitet har vært utsatt for store belastninger gjennom fangst.
For å redusere omfanget av dette, er det utviklet både kunnskap og teknologiske løsninger som kan minske påkjenningen for fisken. Dette vil samtidig gir både mer og bedre mat av fangsten. Det er fortsatt behov for forskning, teknologiutvikling og holdningsendringer for å sikre velferden til vill fisk og skalldyr under fangst og fangsthåndtering. Samarbeid mellom forskere og næringsaktører øker kunnskapen om dette og gir grunnlag for å utvikle og teste ut mulige løsninger.
Riktig bruk av fiskeredskap, og tilrettelegging for skånsom behandling, bedøving eller avliving av fisken, er en god ivaretakelse av fisken og skalldyrets velferd i fiskeriet.
Forskning på velferd i fiskeri
Nofima har i en årrekke forsket på årsakene til, og effekten av, ulike skader på fisk under fangst, og undersøkt sammenhengen mellom skånsom håndtering og kvalitet. Gjennomgående viser forskningen at det ikke er hvilken type redskap man bruker, men hvordan man bruker det, som avgjør om et fiskeredskap gir god eller dårlig kvalitet på fisken.
Det samme kan sies om fiskevelferd. Måten fiskeriet og slaktingen foregår på, er det som avgjør om fiskevelferden er ivaretatt. Resultatene viser en helt klar sammenheng mellom god fiskevelferd og god kvalitet. En fisk som er skånsomt håndtert, er også en fisk av topp kvalitet.
Typer belastning og mulige løsninger
Under er eksempler på typer belastning på fisk og skalldyr som kan oppstå i fiskeriene, og referanser til dokumentasjon i forskningsartikler på temaene. Forskning pågår for å finne alternative praksiser som ivaretar både fiskernes arbeidssituasjon og bedre fiskevelferd.
Fysisk utmattelse
Når fisken må svømme fort og lenge for å følge med fangstredskapet, for eksempel foran en trålmunn eller i en notpose, kan den bli utmattet. Dette kan blant annet påvises ved at muskelen får høye verdier av melkesyre (laktat).
Resultat: En fisk som har vært utmattet, får oftere spaltet filet.
Alternativ praksis: Redusere tiden i redskapet der det er mulig.
Forskningsartikler på dette temaet:
Flere publikasjoner:
Winger, P.D., Eayrs, S. & Glass, C.W. (2010). Fish behaviour near bottom trawls. In: P. He. (Ed.), Behavior of Marine Fishes: Capture Processes and Conservation Challenges (pp. 67–103). WileyBlackwell, Ames Iowa.
Kvelning
Fisk og skalldyr puster gjennom gjeller. Fisk kan dø av kvelning når gjellene ikke fritt får åpnet seg. Dette kan skje når hodet sitter fast i garn eller når mye fisk trenges tett sammen i ei not. Ved oppbevaring levende i luft, kan fisk dø av kvelning. Ved kvelning blir blod liggende igjen i de små blodårene i muskelen og blir ikke borte ved bløgging.
Resultat: Fiskemuskelen får en rosa/rød farge.
Alternativ praksis: Ikke la garn og line bli stående i sjøen for lenge. Bedøve og/eller avlive fisken raskt etter ombordtaking (uansett fiskeredskap), eventuelt oppbevare den levende i vann frem til slakting.
Forskningsartikler på dette temaet:
Flere publikasjoner:
Erikson, U., Grimsmo, L., & Digre, H. (2021). Establishing a Method for Electrical Immobilization of Whitefish on Board Fishing Vessels. Journal of Aquatic Food Product Technology, 30(6), 694-705. doi:10.1080/10498850.2021.1931606
E. Savina, J.D. Karlsen, R.P. Frandsen, L.A. Krag, K. Kristensen, N. Madsen. 2016. Testing the effect of soak time on catch damage in a coastal gillnetter and the consequences on processed fish quality. Food Control, 70 (1), 310-317
Veldhuizen, L. J. L., Berentsen, P. B. M., De Boer, I. J. M., Van De Vis, J. W., Bokkers, E.A.M., 2018. Fish welfare in capture fisheries: a review of injuries and mortality. Fish. Res. 204, 41–48. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2018.02.001
Trenging
Fisken ligger trangt eller presset sammen med annen fisk i not. Gir fisken stress-symptomer som høye verdier av melkesyre, eller blåmerker og andre skader.
Resultat: Blåmerker og rød/rosa filet.
Alternativ praksis: Mindre hal (mindre fisk i nota). Bruke sekkeutløser. Pumpe fisk over fra not til lasterom.
Forskningsartikler på dette temaet:
Flere publikasjoner:
Brinkhof, J., Herrmann, B., Larsen, R. B., & Veiga-Malta, T. (2019). Effect of a quality improving cod end on size selectivity and catch patterns of cod in bottom trawl fishery. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 76(11), 2110-2120.
Brinkhof, J., Herrmann, B., Sistiaga, M., Larsen, R. B., Jacques, N., Gjøsund, S. H., 2021. Effect of gear design on catch damage on cod (Gadus morhua) in the Barents Sea demersal trawl fishery. Food Control. 120, Article e107562. https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2020.107562
Sistiaga, M., Herrmann, B., Brinkhof, J., Larsen, R. B., Jacques, N., Santos, J., Gjøsund, S. H., 2020. Quantification of gear inflicted damages on trawl-caught haddock in the Northeast Atlantic fishery. Mar. Pollut. Bull. 157, 111366. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2020.111366
Tveit, G. M., Sistiaga, M., Herrmann, B., Brinkhof, J., 2019. External damage to trawl-caught northeast arctic cod (Gadus morhua): effect of codend design. Fish. Res., 214, 136–147. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2019.02.009
Barotrauma
Fisk som befinner seg langt nede i dypet hvor vanntrykket er stort, trenger tid for å omstille seg når den skal bevege seg lengre opp. Når den trekkes raskt opp fra dypet, kan det gi indre blødninger og endret utseende, for eksempel utstående øyne eller sprengt svømmeblære.
Resultat: Indre blødninger kan gi rød/rosa filet.
Alternativ praksis: Om fisken fikk tid til å tilpasse seg, ville dette kunne unngås. Det kan imidlertid ta veldig lang tid, og er ikke forenlig med effektivt fiske. Redusert hivehastighet på snurrevad kan gi reduserte skader.
Forskningsartikler på dette temaet:
Stikk- og høttskader
Når fisken tas om bord i garn- og linefiskeri, bruker noen høtt eller klepp til å dra den over ripa. Treffer høtten fiskekjøttet, oppstår blødninger.
Resultat: Rød filet i sårområdet, som også gir dårligere fangstutbytte.
Alternativ praksis: Utvikle mer skånsomme redskaper for å få fisken om bord, og utforme fartøy uten skarpe kanter.
Forskningsartikler på dette temaet:
Margeirsson, S., Jonsson, G. R., Arason, S., Thorkelsson, G., 2007. Influencing factors on yield, gaping, bruises and nematodes in cod (Gadus morhua) fillets. J. Food Eng. 80(2), 503 508. https://doi.org/10.1016/j.jfoodeng.2006.05.032
Feilkutt ved bløgging
Feil kan oppstå både ved manuell og automatisk bløgging. Det kan resultere i feilskjær og skadet produkt.
Resultat: Rød/rosa filet, dårligere fangstutbytte.
Alternativ praksis: Kontrollert bedøvelse og avliving.
Forskning på dette området:
Prosjekter
Noen forskningsprosjekter i Nofima som omhandler dyrevelferd i fiskeri:
Les mer
Er du interessert i forskning på fiskevelferd?
Nofimas forskere jobber sammen med næringsaktører og myndigheter i en rekke forskningsprosjekter som handler om velferden til fisk og skalldyr i havbruk og fiskeri.
På lenken under finner du alt innhold på nofima.no som omhandler dette temaet, både resultater, prosjekter, publikasjoner, forskningsfasiliteter og mer.
Kontaktperson
Forskningsområder