Verdt å vite om dyrevelferd i fiskeri

Mange tenker annerledes om dyr som lever i havet, enn om dyr på land. Vi holder husdyr på norske gårder, men dyrehold drives også i norske merder og havfarmer. Jakt og fiske foregår i skog og mark, men det er også en stor næring på havet.

Hva vet vi om hvordan fisk og skalldyr har det under fangst, og i hvilken grad skal dette tas hensyn til?

Loven om dyrevelferd

Norge deltar i flere internasjonale organisasjoner som har som mål å ta vare på naturressursene våre. I disse organisasjonene pågår langsiktig arbeid for å gjennomføre fiskeriene mer bærekraftig.

I Norge regulerer Loven om dyrevelferd hvordan dyr skal behandles. Les mer om dyrevelferdsloven her: Lov om dyrevelferd – Lovdata

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Den gjelder for behandling og alle forhold som påvirker velferd for dyr. Med dyr menes alle pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps (inkludert krabber), blekksprut og honningbier.

Dyrevelferdsloven sier også noe generelt om behandling av dyr:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

I fiskeriene kan dette være utfordrende å få til. Hva er unødvendig belastning i en fangstsituasjon? Hensikten med å fiske fisk og skalldyr er jo å fange dem, så de kan slaktes og bli til mat. Dette kan nødvendigvis ikke gjøres uten belastning i fiske og fangst.

I dyrevelferdsloven heter det at dyr skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Altså må fisk og skalldyr behandles så skånsomt som mulig gjennom prosessen.

Kan fisk føle smerte?

Vi kan ikke dokumentere at fisk føler smerte, slik vi kjenner det. Smerte er en subjektiv følelse, og på samme måte som vi ikke direkte kan sammenligne smerte mellom mennesker, eller dokumentere hvor vondt noe er for mennesker, kan vi heller ikke gjøre det for dyr.

Det vi vet fra forskningsstudier er at både fisk og krabber ofte unngår situasjoner og steder som kan forventes å gi dem ubehag. Dette gjør de selv om dette innebærer at de ikke får dekket primærbehov som mat eller beskyttelse mot rovdyr.

Hva er unødig belastning?

Dyrevelferdsloven er tydelig på at man ikke skal påføre dyr belastninger unødig, heller ikke fisk og skalldyr. Men hva er unødig belastning?

Fiske innebærer flere situasjoner med påkjenninger for eksempelvis en torsk. Både når den fanges, trekkes opp av havet, kommer om bord i båten og skal avlives, vil fisken bli utsatt for større eller mindre belastning. I disse situasjonene må altså målet være å begrense påkjenning på fisken så langt det lar seg gjøre.

For å fiske så skånsomt som mulig, må fiskerne gjøre en rekke valg. Selve fangsten kan gjøres på ulike måter, og med ulike fiskeredskaper, og også håndteringen om bord og slaktesituasjonen kan foregå svært ulikt. Hvordan fartøyet er konstruert, utstyr og praksis om bord kan også påvirke mulighetene for skånsom fangst.

Hvordan kan belastningen reduseres?

Forskning viser at det er overveiende sannsynlig at en nyfanget fisk med dårlig kvalitet har vært utsatt for store belastninger gjennom fangst.

For å redusere omfanget av dette, er det utviklet både kunnskap og teknologiske løsninger som kan minske påkjenningen for fisken. Dette vil  samtidig gir både mer og bedre mat av fangsten. Det er fortsatt behov for forskning, teknologiutvikling og holdningsendringer for å sikre velferden til vill fisk og skalldyr under fangst og fangsthåndtering. Samarbeid mellom forskere og næringsaktører øker kunnskapen om dette og gir grunnlag for å utvikle og teste ut mulige løsninger.

Riktig bruk av fiskeredskap, og tilrettelegging for skånsom behandling, bedøving eller avliving av fisken, er en god ivaretakelse av fisken og skalldyrets velferd i fiskeriet.

Forskning på velferd i fiskeri

Nofima har i en årrekke forsket på årsakene til, og effekten av, ulike skader på fisk under fangst, og undersøkt sammenhengen mellom skånsom håndtering og kvalitet. Gjennomgående viser forskningen at det ikke er hvilken type redskap man bruker, men hvordan man bruker det, som avgjør om et fiskeredskap gir god eller dårlig kvalitet på fisken.

Det samme kan sies om fiskevelferd. Måten fiskeriet og slaktingen foregår på, er det som avgjør om fiskevelferden er ivaretatt. Resultatene viser en helt klar sammenheng mellom god fiskevelferd og god kvalitet. En fisk som er skånsomt håndtert, er også en fisk av topp kvalitet.

Typer belastning og mulige løsninger

Under er eksempler på typer belastning på fisk og skalldyr som kan oppstå i fiskeriene, og referanser til dokumentasjon i forskningsartikler på temaene. Forskning pågår for å finne alternative praksiser som ivaretar både fiskernes arbeidssituasjon og bedre fiskevelferd.

Kontaktperson