Snøkrabbe – fortsatt et sjømateventyr
Den var spådd å bli en gullgruve innen norsk fiskeri. Så ble norske fiskere kastet ut fra de beste fiskefeltene – og det ble ganske stille rundt det nye, norske fiskeriet. Hva skjedde med den norske snøkrabben? Og har den fortsatt noen framtid i norske fiskerier?
«Ja», mener forskerne i Nofima. De har stor tro på at krabben med det lekre, hvite kjøttet kan gi en lønnsom næring. I en spesialutgave av Nofimas digitale tidsskrift «Økonomisk fiskeriforskning» tar forskerne for seg status, muligheter og utfordringer i hele verdikjeden for utnyttelsen av snøkrabbe.
I fem artikler handler det om historikk, ulike typer agn i snøkrabbefisket, ulike varmebehandlingsregimer for snøkrabbeclusterne, forvaltningsutfordringer knyttet til en ny ressurs, lønnsomheten i det norske snøkrabbefisket, og muligheter for utnyttelse av verdifulle komponenter fra restråstoffet av snøkrabbe.
– I forskningsprosjektet SnowMap har vi fokusert på sentrale ledd i verdikjeden for det norske snøkrabbefisket, sier forsker Gøril Voldnes.
Hovedmålet med prosjektet har vært å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan snøkrabben kan utnyttes best mulig.
– Fortsatt gjenstår mye nyttig og interessant forskning på denne nye arten for Norge. Vi har flere prosjekter på gang og har stor tro på at denne krabben vil kunne bli ei lønnsom næring for fremtiden, sier Gøril Voldnes.
Snøkrabben er en kuldekjær art med utbredelse i det nordvestlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og i de senere årene i Barentshavet. Fiske etter snøkrabbe har foregått i Canada, Russland og Alaska siden 1930-tallet, mens et kommersielt fiske etter snøkrabbe i Barentshavet ikke startet før i 2013. Krabben har gradvis formert seg og etablert seg i stadig større områder av Barentshavet.
I starten var fisket ikke regulert, og båter fra Russland, EU og Norge deltok. I 2016 og 2017 ble imidlertid båtene fra henholdsvis EU og Norge «kastet ut» fra fiskefeltene i det russiskkontrollerte området i Smutthullet. Det ble stadfestet at snøkrabbe er en sedentær art, som vil si at den er stedbunden og dermeden nasjonal ressurs. Det betød slutten på det åpne fisket og norske fartøy måtte fiske på norsk sokkel hvor krabbetettheten var mye mindre. Dermed gikk landingene av snøkrabbe kraftig ned. Verken i 2017 eller 2018 ble den norske kvoten på 4000 tonn fisket. Det lyktes imidlertid i 2019. I 2020 ble det registrert åtte norske fartøy i aktivt fiske.
Kortversjon
Fem temaer rundt krabbefisket utdypes i artiklene i «Økonomisk fiskeriforskning». Her er kortversjonen:
Agn
Agn utgjør en betydelig kostnad i krabbefisket. I dag brukes hovedsakelig akkar som er et effektivt, men dyrt agn. Seks ulike agntyper ble i SnowMap-prosjektet testet ut i fisket og innvoller av torsk viste seg å kunne fungere like bra som akkar i snøkrabbefisket.
– Ut fra økonomiske og etiske betraktninger er det viktig å erstatte dagens agn med alternative restråstoffkilder som har liten alternativ bruk. Målet med prosjektet var derfor å teste ut alternative råstoffkilder som er billigere og mindre egnet til humant konsum, sier seniorforsker Sten Siikavuopio.
Varmebehandling
Den spiselige delen av krabben som er clusteret – det vil si kjøttet i leggene og kloa – varmebehandles etter at snøkrabben er slaktet. Industriell varmebehandling innebærer gjerne en temperatur på over 95 grader Celsius i opptil 20 minutter. Hovedårsaken til den lange varmebehandlingen er å unngå at produktet får en blå misfarging.
– Målet i dette studiet var å undersøke produktegenskapene ved en litt lavere varmebelastning. En lavere varmebelastning kan være fordelaktig fordi det innebærer et lavere energiforbruk, kortere prosesseringstid, og et høyere utbytte, forklarer seniorforsker Grete Lorentzen.
Funnene ved alternativ varmebehandling indikerer at kort tid ved høye temperaturer kan være en fremtidig løsning, men at ytterligere forsøk med optimalisering av tid og temperatur er nødvendig for å finne ut om dette kan være en fremtidig metode for industriell koking.
Forvaltningsutfordring
Begrepet forvaltbarhet er tatt i bruk i arbeidet med å analysere prosessen med å etablere det norske forvaltningsregimet for snøkrabbefisket i Barentshavet.
– Ved fiskets oppstart var det veldig lite kunnskap om krabben og uklart hvem som skulle forvalte den og hvordan. Analysen viser hvordan et forvaltningsregime har blitt gradvis utviklet i tråd med nødvendige avklaringer, kunnskapsinnhenting og erfaring med fisket. I løpet av sju år har myndighetene arbeidet seg fra et uforvaltbart til et forvaltbart fiskeri, slår seniorforsker Ingrid Kvalvik fast.
Lønnsomhet
Fram til 2017 hadde den norske snøkrabbeflåten adgang til de attraktive fangstområdene på den russiske delen av kontinentalsokkelen i Smutthullet. Russland bestemte deretter at den norske flåten ikke fikk adgang til disse områdene. Forskerne har beregnet CPUE (catch per unit effort – som på norsk betyr fangsten per innsatsenhet) for tiden før og etter utestengelsen for å undersøke effekten av denne forvaltningsendringen.
– Sammen med inntekt – og kostnadsdata for flåten, antyder estimatene at forvaltningsendringen har hatt en betydelig negativ økonomisk effekt for de norske fartøyene. Videre analyserer vi realistiske fremtidsscenarioer for snøkrabbefisket, og i lys av scenarioene identifiserer vi faktorer som kan påvirke den fremtidige lønnsomheten til flåten, sier doktorgradsstipendiat Egil Hogrenning.
Restråstoff
Forskerne har i Snowmap-prosjektet også sett på verdiøkningspotensialet av restråstoff – skall og innvoller – fra snøkrabbe. Flere produkter er blitt produsert. Basert på hydrolyse av skall med innvoller ble et maksimalt utbytte på 43,7 prosent protein og 37,4 gram fett per kilo fra råstoffet oppnådd.
– For å vurdere kommersielt potensiale, er prosessene som er utviklet blitt evaluert for oppskaleringspotensiale og måter for industriell produksjon. I tillegg ble muligheter for å benytte eksisterende demonstreringsanlegg i kommersialiseringsfasen vurdert, sier forskningssjef Ragnhild Dragøy, som også har ledet SnowMap-prosjektet.
Fakta om SnowMap:
• Forskningsprosjektet SnowMap» er finansiert av Norges Forskningsråd.
• Prosjektet hadde oppstart våren 2017 og ble avsluttet desember 2020.
• Et tverrfaglig team bestående av forskeren fra avdelingene Marin bioteknologi, Markedsforskning og Næringsøkonomi har vært delaktige i prosjektet.
Artiklene fra Økonomisk fiskeriforskning
- Innledning
- Evaluering av ulike agn til snøkrabbefiske i Barentshavet
- Varmebehandling av snøkrabbecluster
- Snøkrabben – en forvaltningsutfordring
- En kvantitativ studie av lønnsomhet i det norske snøkrabbefisket
- Lab scale sustainable extraction of components from snow crab (Chionoecetes opilio) co-products, and estimation of processing costs based on a small-scale demonstration plant (Biotep)
