Mye mer verdi å hente i torskemelke

Kosttilskudd. Mat. Fôr. Anvendelsen for torskemelke er mangfoldig. I dag går det meste til å lage nye “torskebarn”, selvfølgelig, og resten til ensilasje – og litt til eksport, hovedsakelig til Japan.

Melke, spermen eller sæden til fisken om du vil, utnyttes i betydelig mindre grad enn hunntorskens forplantningsceller, rogna.

Et næringsrikt råstoff

I forskningsprosjektet TOPP – Torskemelke – olje og proteinprosessering – var hovedmålet derfor å utvikle og finjustere prosesser for produksjon av verdiprodukter fra torskemelke. Og bruke så store mengder torskemelke i uttestingen, at det er tilsvarer industriell skala.

Til denne prosessen bruker forskerne det som kalles enzymatisk hydrolyse. Det betyr at man ved hjelp av vann og enzymer – små «sakser» av proteiner – klipper i stykker andre proteiner. På den måten kan de skilles i ulike stoffer som fett, olje og proteiner til ulike bruksområder.

– Topp-prosjektet har hatt som mål å øke verdiskapingen fra restråstoff i hvitfisknæringen gjennom å utvikle enzymatiske hydrolyseprosesser for torskemelke. Resultatene viser at torskemelke er et næringsrikt råstoff med høyt innhold av protein, DNA og oljer, og at enzymatisk hydrolyse kan gjennomføres effektivt, sier Birthe Vang. Hun er forsker i Nofima, og prosjektleder for TOPP-prosjektet.

Hun kan slå fast at fryst råstoff ga høyere utbytte enn ferskt, og at oppskalering til industriskala er teknisk mulig.

Tydelig potensial for økt verdiskaping

– Gjennom prosjektet har vi dokumentert et tydelig potensial for økt verdiskaping sammenlignet med dagens praksis med å gjøre det om til ensilasje til bruk i dyrefôr. Resultatene gir grunnlag for lønnsomme høyverdiprodukter av restråstoff fra sjømat. Men det krever videre arbeid for å gjøre prosessen og skille ut de ulike delene av råstoffet mer effektivt, sier Birthe Vang. 

Norge er en av verdens største produsenter av sjømat. Med økt produksjon av mat fra havet, oppstår større mengder restråstoff. Torskens melke er et slikt restråstoff. Regjeringen har i flere meldinger uttalt at det skal legges til rette for økt verdiskaping i sjømatnæringen. Et bidrag til det, er økt utnyttelse av råstoff.

Økonomiske, etiske og miljømessige gevinster

– Det er økonomiske, etiske og miljømessige gevinster ved å utnytte de marine ressursene bedre. I vårt prosjekt har vi forsøkt å følge myndighetenes mål om at råvaren følger «mat først»-prinsippet. Deretter at det utnyttes til høyest mulig verdi, sier prosjektlederen.

– Siden «mat først» er målet; ser du for deg at torskemelke kan gå inn i det norske kostholdet på noen måte?

–Ja, torskemelke kan fort bli mat. Den er næringsrik og egner seg godt, kanskje særlig som ingrediens i nye produkter, sier Birthe Vang.

–Noen gode kollegaer var i Japan og der ble torskemelke servert som kveldens høydepunkt på enIzakaya-restaurant. Det er litt som tapas på japansk, eller som en gastropub med småretter. De som fikk det servert, mente at det faktisk ikke smaker så verst, smiler hun.

Et trent sensorisk panel – profesjonelle smaksdommere som er eksperter på lukt, smak og tekstur – luktet og smakte på de ulike delene fra den enzymatiske nedbrytningen. De beskrev hvor sterke fiske-, metall-, svovel-, harsk- og umamipreg de hadde. På den måten er det enklere å se hvilke som var mest lovende til mat og kosttilskudd.

Høye krav fra markedet

–  Torskemelke som ikke hadde gjennomgått enzymatisk hydrolyse hadde mest nøytral smak. Det er kjent at enzymatisk hydrolyse kan føre til dannelse av bitre smaker, og det opplevde vi også her. Men ved å filtrere proteinkonsentratet/hydrolysatet kan man redusere de uønskede smakene, slår Birthe Vang fast.

Det finnes i dag etablerte markeder for torskemelke i land som Kina, Sør-Korea og Japan.

–  Det trengs imidlertid mer markedskunnskap. Vi trenger også markedskontakter eller samarbeid med noen som kjenner markedet, påpeker Birthe Vang.

Det hun og kollegene allerede vet helt sikkert, er at markedene stiller høye krav til kvalitet og farge på produktene de importerer.

–  Det er begrenset andel melke som i dag oppfyller markedskravene for den best betalte bruken. De høye kvalitetskrav øker risiko for reklamasjoner, og det er det viktig å være oppmerksom på gjennom all behandling av råstoffet, sier Birthe Vang.

Forskningsarbeidet rundt flere produkter av restråstoff er fortsatt i en tidlig fase. Nofima-forskeren er derfor spent på hvor mye «ny» og verdifull mat som kan komme ut av forskningsarbeidet på det som inntil få år siden var regnet som avfall eller dyrefôr.

Kontaktpersoner