Lokalmatentreprenører skaper nye produktkategorier
Norske lokalmatentreprenører bidrar til nyskaping i matmarkedet. I sin doktorgrad har Stine Alm Hersleth i Nofima studert hva som skal til for å lykkes som lokalmatentreprenør.
– Jeg har undersøkt ulike markedsføringspraksiser og effektene av å delta i formelle læringsnettverk. Funnene viser at det er flere faktorer som er avgjørende for suksess. Respekt for matfaglig kunnskap og erfaring, åpenhet og et inderlig ønske om å lage produkter med høy kvalitet er avgjørende, forteller Stine Alm Hersleth.
En kulinarisk revolusjon
De siste 20 årene har Norge hatt en formidabel utvikling innen lokalmat. Nå er Norge langt fremme, sammenliknet med øvrige nordiske og mange europeiske land. I dag kan du finne lokale matspesialiteter gjennom direkte salgskanaler som gårdsbutikker, bondens marked og REKO-ringer. I tillegg har mange lokalmatprodukter funnet veien til dagligvarebutikker, hotellfrokoster og restaurantmenyer.
Til tross for denne kulinariske revolusjonen finnes ingen tidligere studier av hvordan lokale matentreprenører går frem når de etablerer sin virksomhet, utvikler innovative matspesialiteter eller markedsretter sine produkter. Det er disse praksisene Stine Alm Hersleth har fordypet seg i.
Lokalmat som attraktiv tilleggsnæring eller skape noe helt nytt utfra gårdens ressurser
Hun har identifisert to typer lokalmatentreprenører, og forskjellene er særlig koblet til hvordan de tenker og jobber med markedsføringsmiksen.
– Det er forskjell mellom lokalmatentrenører som starter sin virksomhet med basis i tradisjonell gårdsdrift og de som kommer utenfra med erfaringer fra andre bransjer før de overtar slektsgården. Entreprenørene som har erfaringer fra andre bransjer, er mer offensive i markedsføringen. De er opptatt av å skape noe nytt. De tar for eksempel kontakt med anerkjente restauranter i storbyer og bruker seg selv og sin historie i innsalget. Mens entreprenørene med utgangspunkt fra gårdsdriften er opptatt av å skape en attraktiv tilleggsnæring på gården. De bygger seg gjerne opp lokalt, med gårdsbutikk, salg til lokale kjøpmenn, på bondens marked og REKO-ringer før de tar skrittet ut i et større marked, sier Stine Alm Hersleth.
Produktkategorier kjennetegnet av eksklusivitet og særpreg
Blant de lokalmatentreprenørene som ønsker å skape noe helt nytt utfra gårdens ressurser er det flere som har etablert egne produktkategorier i dagligvaremarkedet. Produktene har blitt markedsdrivere og kategoriene er preget av eksklusivitet og særpreg. Det dreier som kategorier som sunne kornprodukter av urkorn, hele spekepølser, ferske eksklusive desserter og eksklusive fruktdrikker.
– Disse lokalmatentreprenørene kombinerer en offensiv markedsføringspraksis med personlige egenskaper som risikovillighet, innovasjonsdriv, lidenskap og en sterk stå-på-vilje. De nye produktkategoriene åpner de opp for flere entreprenører med lokale kvalitetsvarer – og de er en inspirasjonskilde også for større produsenter.
Raus delingskultur
Det skal godt håndverk til for å lage gode matvarer. I 20 år har Kompetansenettverket for lokalmat vært til uvurderlig hjelp for lokalmatentreprenører i hele Norge. De aller fleste norske lokalmatentreprenører startet sin matfaglige kunnskapsreise på kurs, besøk eller nettverk i regi av Kompetansenettverket. Her får de hjelp av kompetente og lydhøre fagpersoner, som også tilrettelegger og oppmuntrer til en raus delingskultur mellom deltakerne.
– Lokalmatentreprenører tilegner seg verdifull kunnskap gjennom læring i nettverk. Nettverkene gir deltakerne en større kontaktflate og muligheter til å lære av hverandre – og unngå å gjøre feil som andre har gjort, sier Stine Alm Hersleth.
Det oppstår gjerne uformelle nettverk i forlengelsen av de formelle læringsnettverkene. For å tilgang til kunnskap og bli anerkjent i de utvidede nettverkene må man vise og ha respekt for det matfaglige og de mer erfarne innen bransjen. Man må være lærevillig, og ha et dypt og inderlig ønske å lage produkter med høy kvalitet. I tillegg må man være villig til å engasjere seg og å dele.
– Kjennetegn på nettverkene er at alle vil hverandre vel, og at man er opptatt av å spille hverandre gode. Alle tjener på at all lokalmat holder høy kvalitet. Det opprettholder lokalmatens gode rykte, påpeker Stine Alm Hersleth.
Fakta om forskningen og doktorgraden
Forskningen er en del av de strategiske programmene InnoFood og FoodForFuture, finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).
Stine Alm Hersleth disputerte 9. juni 2023. Tittelen på avhandlingen er Lokalmatentreprenører i Norge: Casestudier av vellykket praksis for markedsutvikling og læring i nettverk
Veiledere er professor Elling-Olav Rukke (NMBU), professor Elin Kubberød (NMBU) og seniorforsker Antje Gonera (Nofima).
Publikasjon
Kontaktperson
Forskningsområder
Innovasjonsforskning
Temaer
Lokalmat
Forskningsanlegg
Matpiloten
Prosjekter
Innovasjon, forbrukerforståelse og prosesseringskunnskap for økt bærekraft og helse
Innovasjon som grunnlag for bærekraftig verdiskaping i matnæringene
Nettverk