I 20 år har Kompetansenettverkene vært til uvurderlig hjelp for lokalmatprodusenter i hele Norge. De ønsker seg utvikling og mer kunnskap.

Sist oppdatert

Publisert

Anne-May Johansen  

Et vell av nye typer spekepølser, oster, sprudlende sider og egenartet øl. Tradisjonsretter av fisk, rein, vilt, frukt og bær i nye utgaver. Utviklingen av lokalprodusert mat fra hele Norge har tatt formidable steg de siste årene – og år for år vokst i omfang og kvalitet.

Verdien av å dele kunnskap

Gründerne Gro Hommo (t.v.) og Inger Marie Bakås baker Telemarkskling og har brukt Nofima-bakeren for å få utvikle produksjonsprosessene.  Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima

I kulissene har det stått fem kompetansenettverk for lokalmat, som har hjulpet lokalmatprodusentene med produkt- og prosessutvikling, kvalitet, testproduksjon, mattrygghet, holdbarhet og hygiene, regelverkskrav og kundekrav og all verdens andre utfordringer som møter en fersk gründer innenfor matproduksjon.

Nofima leder to av kompetansenettverkene: Sør-Norge og Øst-Norge.

– Vi har fått være med på det som i matnæringene er blitt omtalt som en stille, kulinarisk revolusjon, sier forsker Aase Vorre Skuland i Nofima. Hun leder Kompetansenettverk Lokalmat Sør-Norge fra Stavanger.

Hos Nofimas avdeling på Ås sitter seniorrådgiver Stine Alm Hersleth, som leder «søsternettverket» i Øst-Norge. De to snakker varmt om verdien av å dele kunnskap.

Kompetansenettverk for hvem?

Nofimas pølsemakermester Tom Johannesen er populær både i besøksordning og som kursholder. Her lærer lokalmatprodusenter å skjære ned slakt. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima

Små matbedrifter med inntil ti ansatte kan få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping. Målgruppen er altså primærprodusenter og små aktører i matindustrien som ønsker å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer. Reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter, er også i målgruppen.

Noen deltar på kurs i regi av Nofimas matekspertise. Andre benytter seg av det som kanskje er enda mer skattet blant ledere av små bedrifter: Besøksordningen.

– Målet er å bidra til produksjon av kvalitetsvarer som kan «stå frem» i et konkurransepreget marked. Kunnskap er viktig. Fagpersonene vi sender ut eller bruker i kurs, må forstå kompleksiteten og kravene som stilles til lokalmatprodusentene. Vi ønsker å motivere til videre kunnskapsinnhenting og -deling, sier Stine Alm Hersleth.

– Det er nemlig like strenge krav til en liten som til en stor bedrift. Det skal være trygt å spise maten uansett hvor den lages. Vi har hjulpet mange bedrifter med å tolke regelverket for matproduksjon og få produksjonslokalene til å fungere. Nofima har ekspertisen, legger Aase Vorre Skuland til.

Nyttig begge veier

Hans Olav Bjerketvedt på den økologiske eplegården Dyre Gård i Rygge har hentet inn ekspertisen fra Nofima i sin sider-produksjon. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima

De to kompetansenettverkslederne slår også fast at kunnskapsbehovet som samarbeidet med lokalmataktørene fører med seg, faktisk kan gå begge veier.

– Småbedriftene har stadig problemstillinger som er interessante for forskningen, og kommer opp med matteknologiske utfordringer som også kan tas inn i forskningsprosjekter, sier Alm Hersleth.

Smaksutvikling i sider og Listeria-problematikken i ost er gode eksempler. Produsentene trekkes inn i prosjekter og gir forskerne konkrete problemstillinger å jobbe med.

– Vi skreddersyr kompetanse slik at matprodusentene skal kunne forstå hva de kan gjøre for å unngå feilproduksjoner og unngå farer. Slik jobber vi begge veier med involvering, sier seniorrådgiveren.

20 år med kunnskapsbygging

Det er altså nå 20 år siden den systematiske kompetansebyggingen i lokalmatproduksjonen startet.

Initiativet kom i 2002 fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (nå Innovasjon Norge) gjennom Verdiskapingsprogrammet for mat. Intensjonen var å følge opp regjeringens strategi om å oppnå høyere verdiskaping innen primærproduksjon og foredling og bidra til tilleggsnæringer på gårdene.

– Det fantes ikke gode tilbud om kompetanseheving innen denne målgruppen, og myndighetene ønsket større satsing på videreforedling på gården og å få ut mer verdier, forklarer Stine Alm Hersleth.

Da man så etter kompetansemiljøer som hadde tett kontakt med næringen, var både daværende Matforsk på Ås og Norconserv i Stavanger – som begge senere ble til det samlede Nofima – høyaktuelle. Da Nofima ble etablert i 2008, ble kompetansenettverkene med.

– Vi har bred kontakt også med de øvrige nettverkene, og utveksler kompetanse på tvers av geografiske grenser. Hvis noen nord, midt eller vest i Norge ønsker besøksordning med for eksempel pølsemakeren i øst – som er ekstremt populær – så lar det seg ordne, sier Stine Alm Hersleth.

Besøksordningen:

Besøksordningen tilbyr inntil 15-20 timers gratis veiledning fra en matfaglig rådgiver i egen virksomhet. Besøket kan også gjennomføres i Nofimas produksjonshaller.

I løpet av besøket kan det utføres konkret, praktisk arbeid, i tillegg til rådgivning og en enkel analyse for å kartlegge dagens situasjon, potensiale og behov.

Besøket tar utgangspunkt i utfordringen bedriften har, og finner hvilken ekspert som kan bidra til løsning.

– En rask og ubyråkratisk måte å få hjelp på. Matprodusentene opplever verdien av å få faglig hjelp og søke mer kompetanse, sier Stine Alm Hersleth.

Kurs:

Kompetansenettverket arrangerer kurs i

  • bakst
  • foredling av frukt, bær og grønt
  • foredling av kjøtt
  • utvikling av melkeprodukter, og drikkeprodukter – for eksempel sider, øl og juice.
  • Nettverket har også kurs i mattrygghet og regelverkskrav.

Fakta om Kompetansenettverkene for lokalmat:

Kompetansetilbudet i Kompetansenettverkene for lokalmat er tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor i Norge man holder til. Lokalmat-Norge er delt inn i fem forskjellige regioner.

Hvilket fylke matprodusenten bor i avgjør hvilken region produsenten tilhører og hvilket nettverk det er mest naturlig å ta kontakt med.

Nofima leder to av de nasjonale nettverkene:

Kompetansenettverket i Sør-Norge – dekker fylkene Agder og Rogaland. Ledes av forsker Aase Vorre Skuland

Kompetansenettverket i Øst-Norge – dekker Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken. Ledes av seniorrådgiver Stine Alm Hersleth

De øvrige nettverkene er:

Kompetansenettverket i Vest-Norge ledes av Sogn Jord- og Hagebruksskule, Aud Slettehaug

Kompetansenettverket i Midt-Norge ledes av Mære Landbruksskole, Beth Tronstad Kompetansenettverket i Nord-Norge ledes av Nibio, Frøydis Gillund

Sør-Norge

Dekker fylkene Agder og Rogaland.

Drives av Nofima.

Ta kontakt om du lurer på noe.

Øst-Norge

Dekker Oslo, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken.

Drives av Nofima

Ta kontakt om du lurer på noe.

Temaer

Lokalmat