Friske gjeller i atlantisk laks. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.

Pereddiksyre som en potensiell behandling av amøbegjellesykdom (AGD) i laks (Salmo salar)

 Fiskehelse    Produksjonsbiologi  

Dette prosjektet vil undersøke en alternativ strategi for å behandle amøbegjellesykdom (AGD), et alvorlig problem i lakseoppdrett.

Tidspunkt:15. januar 2018 – 15. januar 2021
Oppdragsgiver:Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Samarbeid:Technical University of Denmark, Quantidoc AS, Lilleborg AS
Kontaktperson
Portrettbilde av Carlo C. Lazado
Carlo C. Lazado

Forsker
Tlf.: +47 930 27 905
carlo.lazado@nofima.no

Sykdomsutfordringer er fortsatt et betydelig problem i norsk lakseoppdrett. Lakselus og amøbegjellesykdom (AGD) er to av de mest fremtredende problemene, særlig i sjøvannfasen av produksjonen. Spesielt er forekomsten av AGD stadig økende og den geografiske fordeling av bekreftede tilfeller ekspanderer gjennom årene. Det er derfor nødvendig å utvikle og implementere bærekraftige strategier for å bekjempe denne vedvarende trusselen mot lakseoppdrett.

Ulike terapeutiske bekjempelsesmetoder har blitt testet i behandling av AGD hos laks. Ferskvannsbehandling og oksidativt desinfeksjonsbad er de to vanligste bekjempelsesstrategiene, og sistnevnte brukes allerede i kommersielle produksjonssystemer. Ferskvannsbad er den foretrukne metode for å bekjempe AGD i Australia, der det første tilfellet av dette problemet ble påvist for flere tiår siden. Ferskvannsbehandling har også blitt brukt i Norge, men med begrenset dokumentert suksess. En av de viktigste faktorene som må vurderes i ferskvannsbehandling er ferskvannets kjemi. Det foreligger for tiden ingen data om samspillet mellom behandlingseffekt og de fysiokjemiske egenskapene til ferskvann i Norge. Bruken av ferskvann utgjør også betydelige logistiske utfordringer, der den viktigste av dem er avstanden mellom merdene og ferskvannskilden. Oksidative desinfeksjonsmidler som kloramin-T og hydrogenperoksid har kraftig toksisk effekt på isolerte gjelleamøber in vitro. Disse desinfeksjonsmidlene er testet i in vivo forsøk, og anvendelsen av dem virker lovende, selv om effekten er variabel og unøyaktig. Et hovedproblem ved bruk av oksidative desinfeksjonsmidler er den patofysiologiske effekten på friske og skadede gjeller, noe som er bekymringsfult med tanke på fiskens helse og velferd.

Pereddiksyre (PAA), et organisk peroksid, betraktes som et mer bærekraftig desinfeksjonsmiddel i akvakultur sammenlignet med andre vanlige desinfeksjonsmidler. PAA har noen fordeler som kan løse utfordringene i de tilgjengelige behandlingsmidlene for AGD. For det første, det nedbrytes helt innen noen timer etter eksponering og brytes ned til ufarlige rester, og løser derfor problemer med miljøpåvirkning. For det andre, den effektive konsentrasjonen av PAA er mindre enn 2 mg L-1 mot forskjellige patogener, i motsetning til hydrogenperoksid som krever en mye høyere konsentrasjon (over 20 mg L-1) for å oppnå effektiv desinfeksjon. PAA behandling har i tillegg liten innvirkning på fiskehelsen. Eventuelle oksidative forandringer etter eksponering kan dette motvirkes ved å manipulere eksponeringsmodus. Videre er PAA-produkter potensielt egnete desinfeksjonsmidler i resirkulering av integrerte multi-trofiske akvakultursystemer ettersom noen ikke-målorganismer (f.eks. mikroalger) ikke er mottagelige for behandling. I tillegg har eksponering for PAA ved konsentrasjoner mindre enn 1 mg L-1 ingen alvorlig innvirkning på biofilter, og løser dermed problemer med systemforstyrrelser og anvendelighet i produksjonssystemet som opererer i RAS-teknologi (for eksempel lukket anlegg systemer). Og viktigst av alt, PAA har antiparasitiske effekter. Disse egenskapene fremhever potensialet til PAA som en behandling for AGD.

PERAGILL er organisert i fem arbeidspakker (WPer).  WP 1-3 utgjør STAGE I mens WP 4-5 er deler av STAGE II. WP1 er ryggraden i prosjektet og sammen med WP2, vil den legge grunnlaget for WP 4-5.

WP1 vil utforske effektene av PAA på den parasittiske amøben og på verten, WP2 vil evaluere den miljømessige risikoen ved PAA behandling, WP4 vil undersøke ulike anvendelsesmåter av PAA for å behandle AGD infeksjon og WP5 vil sammenligne bruken av PAA med to konvensjonelle AGD behandlinger. WP3 utgjør verktøykassa som vil bli brukt for å vurdere beskyttelse og effektene av behandlingene, og bygge bro mellom STAGES I og II.

Les mer om:

Relatert innhold