Gå til hovedinnhold

Dette prosjektet vil undersøke hvordan peredikksyre (PAA) fungerer som en alternativ strategi for å behandle amøbegjellesykdom (AGD), et alvorlig problem i lakseoppdrett.

Sist oppdatert

Read in English

Start

15. jan 2018

Slutt

15. des 2021

Finansiert av

FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering

Samarbeid

Technical University of Denmark, Quantidoc AS, Lilleborg AS

Sykdomsutfordringer er fortsatt et betydelig problem i norsk lakseoppdrett. Lakselus og amøbegjellesykdom (AGD) er to av de mest fremtredende problemene, særlig i sjøvannfasen av produksjonen.

Spesielt er forekomsten av AGD stadig økende, og den geografiske fordeling av bekreftede tilfeller ekspanderer gjennom årene. Det er derfor nødvendig å utvikle og implementere bærekraftige strategier for å bekjempe denne vedvarende trusselen mot lakseoppdrett.

Ulike terapeutiske bekjempelsesmetoder har blitt testet i behandling av AGD hos laks. Ferskvannsbehandling og oksidativt desinfeksjonsbad er de to vanligste bekjempelsesstrategiene, og sistnevnte brukes allerede i kommersielle produksjonssystemer.

Ferskvannsbehandling

Ferskvannsbad er den foretrukne metode for å bekjempe AGD i Australia, der det første tilfellet av dette problemet ble påvist for flere tiår siden. Ferskvannsbehandling har også blitt brukt i Norge, men med begrenset dokumentert suksess.

En av de viktigste faktorene som må vurderes i ferskvannsbehandling er ferskvannets kjemi. Det foreligger for tiden ingen data om samspillet mellom behandlingseffekt og de fysiokjemiske egenskapene til ferskvann i Norge.

Bruken av ferskvann utgjør også betydelige logistiske utfordringer, der den viktigste av dem er avstanden mellom merdene og ferskvannskilden.

Oksidativ desinfeksjon

Oksidative desinfeksjonsmidler som kloramin-T og hydrogenperoksid har kraftig toksisk effekt på isolerte gjelleamøber in vitro. Disse desinfeksjonsmidlene er testet i in vivo-forsøk, og anvendelsen av dem virker lovende, selv om effekten er variabel og unøyaktig.

Et hovedproblem ved bruk av oksidative desinfeksjonsmidler er den patofysiologiske effekten på friske og skadede gjeller, noe som er bekymringsfult med tanke på fiskens helse og velferd.

PAA

Pereddiksyre (PAA), et organisk peroksid, betraktes som et mer bærekraftig desinfeksjonsmiddel i akvakultur sammenlignet med andre vanlige desinfeksjonsmidler. PAA har noen fordeler som kan løse utfordringene i de tilgjengelige behandlingsmidlene for AGD. For det første, brytes det helt ned innen noen timer etter eksponering og brytes ned til ufarlige rester, og løser derfor problemer med miljøpåvirkning. For det andre er den effektive konsentrasjonen av PAA mindre enn 2 mg L-1 mot forskjellige patogener, i motsetning til hydrogenperoksid som krever en mye høyere konsentrasjon (over 20 mg L-1) for å oppnå effektiv desinfeksjon.

PAA-behandling har i tillegg liten innvirkning på fiskehelsen. Eventuelle oksidative forandringer etter eksponering kan dette motvirkes ved å manipulere eksponeringsmodus.

Videre er PAA-produkter potensielt egnete desinfeksjonsmidler i resirkulering av integrerte multi-trofiske akvakultursystemer ettersom noen ikke-målorganismer (f.eks. mikroalger) ikke er mottagelige for behandling.

I tillegg har eksponering for PAA ved konsentrasjoner mindre enn 1 mg L-1 ingen alvorlig innvirkning på biofilter, og løser dermed problemer med systemforstyrrelser og anvendelighet i produksjonssystemet som opererer i RAS-teknologi (for eksempel lukket anlegg systemer).

Og viktigst av alt, PAA har antiparasittiske effekter. Disse egenskapene fremhever potensialet til PAA som en behandling for AGD.

PERAGILL-prosjektet er organisert i fem arbeidspakker (WPer). WP 1-3 utgjør STAGE I mens WP 4-5 er deler av STAGE II. WP1 er ryggraden i prosjektet og sammen med WP2, vil den legge grunnlaget for WP 4-5.

  • WP1 vil utforske effektene av PAA på den parasittiske amøben og på verten.
  • WP2 vil evaluere den miljømessige risikoen ved PAA-behandling
  • WP4 vil undersøke ulike anvendelsesmåter av PAA for å behandle AGD infeksjon
  • WP5 vil sammenligne bruken av PAA med to konvensjonelle AGD behandlinger
  • WP3 utgjør verktøykassa som vil bli brukt for å vurdere beskyttelse og effektene av behandlingene, og bygge bro mellom STAGES I og II.