Det trengs mer kunnskap om hvordan matkriser best kan kommuniseres. Målet for dette forskningsprosjektet er å gi retningslinjer for best mulig risikokommunikasjon under matkriser. Photo: Kjell J. Merok/Nofima

FoodScare

Matkriser: Forbrukeroppfatninger, risikokommunikasjon og krisehåndtering

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Kommunikasjon med forbrukere er en av de viktigste faktorene for effektiv håndtering og kontroll ved matbårne utbrudd og andre uønskede hendelser i mat. Dette er spesielt viktig i krisesituasjoner som for eksempel ved større matbårne utbrudd eller såkalte matskandaler.

Tidspunkt:1. januar 2014 – 31. desember 2016
Finansiering: Norges forskningsråd
Samarbeid:Bygdeforskning, Handelshøyskolen BI og Aarhus Universitet

Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å gi retningslinjer for best mulig risikokommunikasjon under matkriser.

Under hestekjøttskandalen i Europa ble forbrukere sjokkert, næringsmiddelindustrien ble rystet og mattrygghetsmyndighetene var usikre på hvordan de skulle reagere. Per i dag fins det dessverre kun generelle anbefalinger for krisekommunikasjon i slike situasjoner. Mange studier på utviklingen av slike helsetrusler har enten vært begrenset til individuelle oppfatninger av risiko eller hvilke institusjonelle tiltak som har blitt iverksatt som respons til slik risiko.

Bakgrunn og kunnskapsstatus

Prosjektet vil utvikle et omfattende rammeverk for forståelse av
a) forbrukeroppfatninger om mattrygghet
b) hvordan denne endres ved krisesituasjoner
c) hvordan denne informasjonen kan brukes i en kunnskapsbasert tilnærming til risiko- og krisekommunikasjon.

Mer kunnskap omkring matkriser vil kunne påvirke både bærekraften og verdiskapningen i næringsmiddelindustrien, fordi matkriser tvinger næringsmiddelbedrifter og –forhandlere til å trekke tilbake store partier med matvarer. Bedre kommunikasjon med markedet kan redusere antall unødvendige tilbakekallinger, begrense matkasting og redusere det økonomiske tapet for produsenter og forhandlere. Mye informasjon fra mange forskjellige kilder kan forvirre forbrukeren. Bedre krisehåndtering kan begrense omfanget av krisen.

Dette forskningsprosjektet vil informere myndigheter direkte om den mest effektive måten å kommunisere med forbrukere under en matkrise. I tillegg vil validerte kommunikasjonsverktøy og strategier tas frem.

Oppstartmøte på Nofima 14. mars 2014. Fra venstre: Oddveig Storstad, Øydis Ueland, Therese Hagtvedt, Solveig Langsrud, Elin Røssvoll, Bendik M. Samuelsen, Nina Veflen Olsen og Joachim Sholderer. Photo: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Oppstartmøte på Nofima 14. mars 2014. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Fakta om prosjektet

Prosjektet Matkriser: forbrukeroppfatninger, risikokommunikasjon og krisehåndtering er et 2,5 årig prosjekt som ledes av Nofima ved prosjektleder og seniorforsker Nina Veflen Olsen. Øvrige deltakere i prosjektet er Århus universitet (AU Cognition and Behaviour Lab), Handelshøyskolen BI og Norsk Senter for Bygdeforskning.

Prosjektet er finansiert av BIONÆR programmet ved Norges forskningsråd.

Les mer om:

Relatert innhold