Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å gi retningslinjer for best mulig risikokommunikasjon under matkriser.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. jan 2014

Slutt

31. des 2016

Finansiert av

Norges forskningsråd

Samarbeid

Bygdeforskning, Handelshøyskolen BI og Aarhus Universitet

Prosjektleder(e):

Øydis Ueland

Oppstartmøte på Nofima 14. mars 2014. Fra venstre: Oddveig Storstad, Øydis Ueland, Therese Hagtvedt, Solveig Langsrud, Elin Røssvoll, Bendik M. Samuelsen, Nina Veflen Olsen og Joachim Sholderer. Photo: Wenche Aale Hægermark/Nofima
Oppstartmøte på Nofima 14. mars 2014. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Kommunikasjon med forbrukere er en av de viktigste faktorene for effektiv håndtering og kontroll ved matbårne utbrudd og andre uønskede hendelser i mat. Dette er spesielt viktig i krisesituasjoner som for eksempel ved større matbårne utbrudd eller såkalte matskandaler.

Under hestekjøttskandalen i Europa ble forbrukere sjokkert, næringsmiddelindustrien ble rystet og mattrygghetsmyndighetene var usikre på hvordan de skulle reagere.

Per i dag (2014) fins det dessverre kun generelle anbefalinger for krisekommunikasjon i slike situasjoner. Mange studier på utviklingen av slike helsetrusler har enten vært begrenset til individuelle oppfatninger av risiko eller hvilke institusjonelle tiltak som har blitt iverksatt som respons til slik risiko.

Bakgrunn og kunnskapsstatus

Prosjektet vil utvikle et omfattende rammeverk for forståelse av

a) forbrukeroppfatninger om mattrygghet

b) hvordan denne endres ved krisesituasjoner

c) hvordan denne informasjonen kan brukes i en kunnskapsbasert tilnærming til risiko- og krisekommunikasjon.

Mer kunnskap omkring matkriser vil kunne påvirke både bærekraften og verdiskapningen i næringsmiddelindustrien, fordi matkriser tvinger næringsmiddelbedrifter og -forhandlere til å trekke tilbake store partier med matvarer. Bedre kommunikasjon med markedet kan redusere antall unødvendige tilbakekallinger, begrense matkasting og redusere det økonomiske tapet for produsenter og forhandlere.

Mye informasjon fra mange forskjellige kilder kan forvirre forbrukeren. Bedre krisehåndtering kan begrense omfanget av krisen.

Dette forskningsprosjektet vil informere myndigheter direkte om den mest effektive måten å kommunisere med forbrukere under en matkrise. I tillegg vil validerte kommunikasjonsverktøy og strategier tas frem.

Publikasjoner