Logistikkløsninger for flatfisk

Bakgrunn

Flere flatfiskarter i Norge, som rødspette og lomre, er i dag lite utnyttet, til tross for at de finnes i store deler av kysten – også innenfor fjordlinjene. Mesteparten av dagens fangst (ca. 1000 tonn/år) tas som bifangst i snurrevadfiske etter torskefisk, og små, artsblandede fangster gjør det utfordrende og lite lønnsomt å levere flatfisk til mottak. Dette har ført til lave priser og at mye går til ensilasje eller dyrefôr.

Det er økende interesse for å utvikle et mer målrettet fiske etter flatfisk, noe prosjektet prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” også har adressert. Kystflåten har også mulighet til å fiske innenfor fjordlinjene, og det finnes et godt marked både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdien av flatfisk er det nødvendig å samle opp tilstrekkelig mengde råstoff, enten som sløyd og kjølt fisk eller levende.

Det er store sesongvariasjoner i både fangstmengde og kvalitet. Sløying og pakking er arbeidskrevende, og i tillegg vil dårlig rensing og kjøling av fisken gi kvalitetsavvik og redusert holdbarhet. For å samle opp tilstrekkelig mengde råstoff, kan alternativet være å øke holdbarheten på flatfisk. Tidligere studier har vist at superkjøling (-0,5 til -1,5 °C) kan forlenge holdbarheten og redusere bakterievekst på fisk.

Et annet alternativ er levende mellomlagring av flatfisk. Tidligere forsøk har vist at levendelagring i merder kan være mulig, men kostnader og krav til dyrevelferd under mellomlagring er utfordringer. Fangstskader og fangsthåndtering påvirker både velferd og kvalitet på fisken. Det er viktig å sortere og slakte ut skadet fisk dersom fisken skal mellomlagres levende. I tillegg er det kjent at flatfisk kan tåle både for lite oksygen og temperatursjokk, og kan gjenvinne bevissthet etter bedøving. Dette stiller derfor krav til avlivingsmetoder som involverer blant annet strøm, slag eller avlivingsmetoden Iki Jime.

Næringen etterlyser enkle og kostnadseffektive løsninger for transport og mellomlagring av levende flatfisk, gjerne ved å tilpasse eksisterende systemer brukt for torsk og krabbe. Samtidig må systemene som tilpasses og benyttes til levende fisk, også ivareta krav til god dyrevelferd.

I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan flatfisk best kan samles og håndteres – enten levende eller som kjølt råstoff – og utvikle en veileder for næringen med anbefalinger for fangst, håndtering, lagring og pakking.

Mål

Hovedmål

Å utvikle og dokumentere hensiktsmessige logistikkløsninger for bløgget sløyd/rund og levende flyndre.

Delmål

• Å utvikle og dokumentere effektive og skånsomme løsninger for fangstbehandling og prosessering av flyndre.
• Å utarbeide en veileder for beste praksis for fangstbehandling og prosessering.
• Å dokumentere enkle og kostnadseffektive løsninger for levendelagring av flyndre.

Dette gjør vi

Aktivitetene i prosjektet er som følger:

Levende transport og mellomlagring

Ansvarlig: Guro Møen Tveit, SINTEF Ocean

Kartlegge mulige logistikkløsninger for levende flyndre

Litteratursøk og samtaler med næringsaktører for å kartlegge fordeler og ulemper ved ulike logistikkløsninger. Vi vektlegger eksisterende løsninger som teiner, kar, hyller, merd og transport med bil eller fartøy.

Forsøk med transport av levende flyndre

I forbindelse med tokt høsten 2026 vil vi undersøke mulighetene for å holde flyndre (spesielt rødspette og lomre) levende om bord på snurrevadfartøy fram til levering ved mottak. Dette gjør vi for å vurdere kvalitet, overlevelse og håndteringsegnethet for levendefanget flyndre.

Forsøk med mellomlagring av flatfisk i kar

Ved levering vil fisken sorteres, og skadefri fisk med god vitalitet vil bli mellomlagret videre i kar på land. Ulike tettheter (60, 120 og 200 kg flyndre per m2 bunnflate) vil bli testet ut. Ved levering og under mellomlagring registreres vitalitet, velferdsindikatorer og eventuelle andre stressparametere (laktat, glukose og blod-pH) mellom de ulike tetthetene. En av testene vil gjennomføres tilkoblet et RSW-anlegg for å undersøke hvordan kjøling av fisken ned til 0 °C vil påvirke metabolisme. Innen to uker etter fangst skal flyndrene slaktes.

Forsøk med bedøving og avliving av flatfisk

For sikre en human og forsvarlig bedøving og avliving av flatfisk vil vi gjennomføre forsøk med elektrisk tørrbedøving i kombinasjon med subkjøling og bløgging, som samkjøres med forsøkene på tradisjonell levering. Høsten 2026 planlegger vi forsøk med levende fisk på mottaksanlegg.

Tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre

Ansvarlig: Torbjørn Tobiassen, Nofima

Kartlegge dagens praksis for håndtering av flatfisk (slakting, kjøling og transport)

Vi vil registrere kvalitetsavvik (fangstskader) når flatfisken leveres til mottak. Registreringene vil blir gjennomført etter en standardisert fremgangsmåte. Vi vil også dokumentere temperatur i fiskemuskel ved levering, rester av slog i bukhule og hvordan flatfisken pakkes.

Dokumentere kvalitetsavvik under kjølelagring (usløyd og sløyd)

Vi vil dokumentere hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund (usløyd) før det får betydning for kvaliteten. Usløyd fisk vil bli kjølelageret (is og superkjøling) i inntil 48 timer før sløying. Et tilfeldig utvalg av flyndre vil bli sløyd etter 0, 24, og 48 timer. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Etter sløying vil fisken bli vurdert sensorisk med tanke på buktæring og avvikende lukt fra bukhulen. Deretter lagres fisken videre både på is (0 °C) og subkjøles (-1,5 °C) i inntil 15–20 dager, for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring. Etter endt kjølelagring vil flyndren bli filetert for å registrere misfarging i muskelen (lever- galleflekker og restblod), variasjoner i muskeltekstur og holdbarhet (sensorisk, instrumentelt og biokjemisk).

Teste vakuumsug til rensing av fisken

Hensikten er å se om vakuumsug er bedre egnet til å fjerne rester av slog, blod og lever fra bukhulen etter sløying. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Deretter lagres fisken på is i inntil 15–20 dager for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring.

Utarbeide forslag til beste praksis

Ansvarlig: Stein H. Olsen, Nofima

Evaluere overlevelse, skadeutvikling og velferd

I samarbeid med uttestingen av transport og mellomlagring av levende rødspette og lomre, skal vi evaluere overlevelse, skadeutvikling og velferden til flyndre under transport og mellomlagring i kar med ulik tetthet.

Dokumentere kjølelagringstid

I samarbeid med tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre skal vi dokumentere hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund før det får betydning for kvalitet. Dette omfatter registrering av kvalitetsavvik på både usløyd og sløyd flyndre ved levering til mottak.

Beste praksis-veileder

På bakgrunn resultatene fra forsøkene både på sjø og på land vil vi utarbeide en “Beste praksis-veileder”. Resultatene skal etterprøves med hensyn til fiskevelferd, overlevelse, fangstskader og kvalitet.

Kontaktperson