SoundScape – et landskap med lyd fra matforskning

På Insomnia i Tromsø i oktober – en internasjonal festival for ny elektronisk musikk og teknokultur – kan du høre resultatet av forskningsprosjektet SoundScape.  

– Det er en måte å få flere til å bli kjent med forskning på. Helt nye metoder og arenaer for forskningsformidling. Det er mange som aldri leser en forskningsartikkel og som kanskje dessuten er skeptiske til et institutt som vårt, som lager løsninger og samler kunnskap for å hjelpe samfunnet, inkludert matindustrien, framover, sier Nofima-forsker Themis Altintzoglou. 

– På denne måten håper vi å nå ut med forskningen til personer det ellers hadde vært nærmest umulig å få interessert i forskning. Hvis bare én 14-åring blir nysgjerrig og ønsker å gå forskerlinja på videregående skole, lønner vårt prosjekt seg samfunnsøkonomisk, supplerer kollega Runar Gjerp Solstad. 

NASA og astrofysikk

Med disse som inspirasjon gjør altså bioteknologen Runar Gjerp Solstad og forbrukerforskeren Themis Altintzoglou forskningsdata om til musikk. 

Helt tilbake i sine studentdager så Runar et foredrag med den blinde astrofysikeren – og ble bergtatt. 

– Helt sinnssykt interessant. Jeg tenkte at det jo måtte kunne overføres til det samme som vi holdt på med. Det er jo samme type datasett vi bruker, der informasjonen spres i tre dimensjoner – tid, intensitet og bølgelengde. Da jeg begynte å jobbe i Nofima, kom jeg i kontakt med Themis, som har tenkt akkurat det samme som meg, og som til og med har «lekt litt» med teknologien som gjør det mulig, sier Runar begeistret. 

Og når to som har evne til å tenke «utenfor boksen» treffes over samme lunsjbord, kan det fort oppstå – om ikke søt musikk, så i hvert fall en slags – musikk. I kollega Runar fant Themis en fyr med lite greie på musikk, men med stor interesse for kreativ forskningsformidling. 

– Interessen ble vakt hos meg da jeg fant programvare som kunne lage lyd av bilder av fugler. Jo lysere fugler, jo høyere toner. Jeg tenkte at det kunne være overførbart til de spektroskopiske bildene kollegaer jobbet med i sin forskning, men det gikk ikke særlig bra. Det ble ikke så fint, for å si det diplomatisk, så det var ingenting å spille videre på. Prosjektet ble lagt dødt, sier Themis tørt.

Helt andre retninger enn det forventede 

Han har spilt i band siden han var 16 år, og har de siste sju-åtte årene komponert egen musikk. Det han kaller elektronisk bakgrunnsmusikk, har også blitt til filmmusikk – blant annet i «Sound The Alarm», som ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i 2023 og er å finne på NRK sine flater nå. 

Så da Runar Gjerp Solstad la for dagen sine «crazy» ideer, var også Themis klar for å ta lyden i bruk igjen i forskningen. 

– Jeg har alltid vært ekstremt glad i prosjekter som er innovative og som beveger seg i helt andre retninger enn det forventede. Hva skjer om vi gjør dette i stedet for dette, velger en ny retning over den forventede og trygge – som alle tror vi skal gjøre. Vi ønsker å skape forståelse for hvorfor kreativiteten er en så viktig del av jobben vår. Det er lett å glemme av å være kreativ i forskningen når man bare skal levere på det planlagte og krysse av i de riktige boksene. Derfor tror jeg vi har jobbet mye mer enn det som er forventet i dette ekstremt kreative prosjektet, sier Runar.  

Men uansett hvor kreativ man er, hvor lyst man har og hvor spennende et forskningsprosjekt er: Det må penger til for å kunne gjennomføre det. Og det å lage musikk ut av datasett har vist seg i overkant kreativt for de fleste forskningsfinanisører. Dette på tross av at datasettets fundament er forskning på utnyttelse av restråstoff og full utnyttelse av matressursene, en retning som til stadighet blir fremhevet som enormt viktig.

– Vi har søkt flere ganger og til flere steder om finansiering av prosjektet. Sist gang via BlueBio ERA-NET der vi er deltakere med vårt eget forskningsprosjekt BlueCC. Da utlysningen kom på nyåret med oppfordring om å tenke «utenfor boksen», ble vi gira. Da var vi i gang igjen. Og Norges forskningsråd finansierte vårt prosjekt med 218.000 kroner. Det er forholdvis lite penger i et forskningsprosjekt, men vi har så veldig lyst til dette, at det får så være. Vi har nok brukt en del ubetalt interntid, sier Runar Gjerp Solstad. 

Tid, intensitet og lysets bølgelengde

I BlueCC har forskerne masse data – og mange datasett. Det var bare å sette i gang. 

– Våre datasett har data i tre dimensjoner: Tid, intensitet og lysets bølgelengde – omtrent som et kart, som også viser data i tre dimensjoner: Høyde, lengde og bredde. Disse datapunktene er det vi transformerer til lyd: Tid blir fortsatt tid. Intensitet blir volum og lyset blir til tonearter, forklarer musikeren blant de to. 

Og biologen følger opp:

– Hvis vi for eksempel utvinner proteinet kollagen fra fiskeskinn, og får renere og renere kollagen etter hvert som vi utvikler metodene, vil dette kunne påvirke lydlandskapet vi skaper ettersom et mangfold av proteiner vil gi et mer kaotisk lydbilde mens renere proteiner vil gi færre toner. Målet på sikt er å kunne bruke denne egenskapen til å skape et mer harmonisk lydbilde jo renere proteinene i datasettet er. De to vitenskapsmennene har utviklet et vitenskapelig gjengitt lydbilde som leveranse i prosjektet. Og en litt mer tilpasset kunstnerisk variant, som redigeres slik at det blir pent å høre på når det skal presenteres på Insomnia-festivalen 21. oktober. 

– Vi ønsker også å lage en NFT-kreasjon. Det er et slags datasignert kunstverk som vi tar eierskap til via blokkjedeteknologi.  Vi får se hvor langt tid og penger rekker, sier prosjektleder Runar Gjerp Solstad. 

Forventer dere noen debatt om bruk av skattepenger til såpass kreativ forskning – og forskningsformidling?

– Ikke bare forventer vi en slik debatt, vi mener også at den hører hjemme, og er fullt forståelig i et prosjekt som er så utenfor boksen. Når det er sagt: Det er Forskningsrådet som har bevilget penger. Vi har svart på en utlysning, men vi er klare til å ta debatten også, om noen ønsker å utfordre oss, sier Runar Gjerp Solstad. 

Hva får samfunnet ut av et forskningsprosjekt som SoundScape? 

– Dette prosjektet har jo ingen umiddelbar forskningshøyde. Det er et rent kommunikasjonsprosjekt. Det kanskje mest verdifulle av alt, er at vi med denne leveransen kommer til å nå et publikum som ellers ville vært så godt som umulig å nå, slår Runar fast. 

De to forskerne peker også på viktigheten av å tørre å tenke helt nytt. At å alltid vært i forkant av utviklingen er det som er forskningens vesen.

– Vi vil skape for å bruke. Og slik skape interesse. Vi ønsker å knuse bildet om at forskning er kjedelig arbeid, sier Themis Altintzoglou. 

Kontaktpersoner