Dyrket mat fra laboratoriet – forskningen skrider fremover

– Vi har utviklet metoder for å dyrke muskelceller fra ku som vokser på eggeskallhinner og metoder der vi benytter en gjær som er godkjent til mat, til å produsere egg- og melkeproteiner. Neste steg er å se om vi lykkes med å oppskalere produksjonen, sier seniorforsker Sissel B. Rønning i Nofima. Det er hun som leder prosjektet ARRIVAL der mesteparten av forskningen pågår.

I Norge startet forskningen på dyrket mat for fullt i 2018, med Forskningsrådets finansiering av prosjektet GrowPro som var det første NFR-finansierte prosjektet på tematikken. Det var på den tid ett av de første prosjektene internasjonalt som var åpen kunnskapsbasert forskning. Forskere i Nofima har siden dette jobbet for fullt med å finne nye bioteknologiske prosesser for å lage mat. I ARRIVAL undersøker man i tillegg til bioteknologiske muligheter, også samfunnsmessige muligheter og utfordringer med denne type matproduksjon.

Utviklingen går i ulike retninger

Forkjemperne argumenter med befolkningsveksten som øker etterspørselen etter animalske proteiner, og at dyrket kjøtt og alternative produkter reduserer klimagassutslipp og areal- og vannforbruk og forbedrer dyrevelferden. Motstanderne hevder at disse produksjonsformene vil ødelegge mat- og landbrukskulturen, og krever flere bevis på at menneskers helse blir ivaretatt. 

En restaurant i Singapore har i flere år hatt kyllingnuggets laget av dyrket kjøtt på menyen. Ganske nylig tillot USAs mattilsyn produksjon av dyrket kylling, mens Israel har gitt grønt lys til produksjon av dyrket biff. Italienske myndigheter vurderer å gå i motsatt retning, med et forbud. Frankrike og Østerrike er også restriktive, men går ikke like langt som Italia. Storbritannia, Tyskland, Spania og Nederland ønsker å tilrettelegge for utviklingen ved å spytte inn midler og jobbe for en fortgang i godkjenningsprosessene for å ønske dette velkommen.

Hvor Norge befinner seg på denne skalaen er foreløpig usikkert. Teknologirådet, som er en av partnerne i ARRIVAL, skal gjennomføre en såkalt horisontskanning.

– Vi starter med en bred kartlegging av alt fra teknologi, økonomi og forbrukerpreferanser til klima- og miljøbelastning. Vi velger så ut fokusområder, beskriver signaler og trender, og vil fra disse utvikle anbefalinger eller tiltak for politikere, sier Tonje Nerby, seniorrådgiver i Teknologirådet.

Stort spenn i folks holdninger til dyrket kjøtt

Noen er positive og synes det er både interessant, innovativt og miljøvennlig. Andre er skeptiske, og anser det som skremmende og unaturlig.

– I vår studie spurte vi tusen personer som representerer et tverrsnitt av Norges befolkning og alle er over 18 år. «Positivt», «interessant», «unaturlig», «skremmende», «skepsis», «innovativt» og «miljøvennlig» er nordmenns vanligste assosiasjoner til dyrket kjøtt, forteller seniorforsker Paula Varela-Tomasco i Nofima. Hun er ansvarlig for forbrukerstudien.

54 prosent av de spurte hadde hørt om dyrket kjøtt før de deltok i undersøkelsen, men drøyt halvparten av disse var likevel usikre på hva dyrket kjøtt var.

Viktigere at det er trygt enn at det smaker godt

Smak troner på toppen i de fleste undersøkelser der nordmenn blir spurt om hva som er viktigst for matvalgene de gjør. Men dette gjelder ikke for dyrket kjøtt.

– I vår undersøkelse ba vi deltakerne fullføre setningen «Jeg ville spist dyrket kjøtt hvis…». Flest svarte «det var billig», fulgt av «det var sunt» og «det var trygt». Først som alternativ fire var svaret: «det smakte godt», bekrefter Paula Varela-Tomasco.

Kjøttceller og proteiner fra meieriprodukter og egg

Hos Nofima prøver forskerne å lage et kjøttstykke ved å dyrke muskelceller hentet ut fra storfe.

– Vi har lagt stor vekt på å finne frem til et biomateriale som cellene kan vokse på, og som er spiselig og bærekraftig. Eggeskallhinner er et restråstoff som muskelcellene liker godt å vokse på siden den inneholder de samme strukturene som i storfe, og i tillegg inneholder den gunstige næringsstoffer og er sunt å spise, sier Mona E. Pedersen, som er ansvarlig for denne delen av prosjektet.

Å lage for eksempel animalske matproteiner i gjær kalles presisjonsfermentering.

– Vi prøver å lage både eggeproteiner og melkeproteiner på laben hos oss. Dette er egentlig ikke ny teknologi, dette har blitt brukt siden 70-tallet for å lage blant annet insulin. Det som imidlertid nytt er at vi nå også prøver å lage matproteiner, og at vi nå bruker moderne genredigering (CRISPR) for å sette inn genet for akkurat det proteinet vi vil lage, og så får vi gjæren til å spytte ut det vi ønsker, forteller seniorforsker Annette Fagerlund i Nofima.

Neste steg er å teste hvor effektivt oppskalering og storproduksjon vil være.

I USA og andre land utenfor EU er matvarer laget på denne måten allerede i salg, og det er flere oppstartsbedrifter som ønsker å få til dette.

Her er mer informasjon om CRISPR.