Gå til hovedinnhold

Genredigering er en teknikk som Nofima har tatt i bruk i flere forskningsprosjekter innen akvakultur. Her er informasjon om hvorfor og hvordan Nofima bruker teknikken, og henvisning til nyttig informasjon for lesere som ønsker å vite mer.

Innholdsoversikt

    Hva er genredigering?

    Genredigering er et samlebegrep for genteknologier som gjør målrettede endringer i arvestoffet (DNA-et) til en organisme. Det kan for eksempel handle om å fjerne eller legge til en eller flere baser i DNA, eller bytte ut en genvariant mot en annen.

    Den vanligste teknikken er CRISPR/Cas9.

    På Bioteknologiradet.no kan du lese om hvordan teknikken fungerer.

    Hva gjør vi i Nofima?

    I Nofima har vi godkjente fasiliteter for å jobbe med genredigering på Ås, i Tromsø og på Sunndalsøra.

    I forskningen vår bruker vi teknikken i studier med både befruktede lakseegg, i etablerte cellelinjer, i primære celler og bakterier. Genredigering er et verdifullt verktøy for å undersøke funksjonen til enkeltgener.

    Potensialet til genredigering ligger i at endringer kan gjøres på kort tid. Derfor kan vi i forskningsprosjekter se effekten av genredigering når fisken har nådd en alder der egenskapen kan måles.

    Vi har inkludert genredigering i vår forskning på gener som styrer fettmetabolismen i laks, og i forskning på resistens mot virus og parasitter. Sykdomsresistens er viktig for å minske sykdom hos fisk i oppdrett. Alle våre prosjekter med genredigering i fisk har en RRI komponent. Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) innebærer at samfunnsaktører samarbeider under hele forskningsprosessen for å tilpasse det til verdier, behov og forventninger fra samfunnet.

    Om regulering og tillatelser

    I dag brukes genredigering på dyr i Norge kun til forskningsformål, der man ønsker å finne effekten av ulike gener.

    Lover og regelverk forbyr bruk av genredigerte dyr i matproduksjonen i Norge og EU. Genredigering likestilles her med genetisk modifisering, se Bioteknologiradet.no for mer informasjon om blant annet lovgivning.

    Bakgrunnen for en streng regulering er usikkerheten rundt de mulige risikoene for dyrene, forbrukere og miljø. Diskusjonen inneholder ofte etiske element, for eksempel at vi ikke må ødelegge naturen for fremtidige generasjoner eller endre balansen i økosystemene. Dyrenes egenverdi er et annet viktig aspekt samt nødvendigheten av å bruke denne teknikken foran andre teknikker. Det betyr også at det i noen tilfeller kan være uetisk å ikke bruke genredigering. Et ofte brukt argument til lovgivingen er at ikke teknikkene selv, men effekten av teknikkene bør reguleres i hvert enkelt tilfelle.

    Forutsetninger for bruk av verktøyet

    I tillegg til tillatelser i lovverket, er det er en rekke forutsetninger som må på plass for at genredigering kan være et egnet verktøy i matproduksjon. Det forutsettes at man har kunnskap om eksakt hvilken del på genomet som må endres, hvilken redigering som trengs, og hvilken effekt den har på egenskapen man studerer (men også andre egenskaper). Det vi vet i dag er at de fleste egenskapene vi studerer ikke er styrt av et enkelt gen, men de har polygen bakgrunn, så det må teknikken kunne håndtere. Det forutsettes også at teknikken man bruker er presis og treffer riktig del av genomet, gir effekt i alle celler og ikke kun i noen (mosaikk). Den skal også helst kunne brukes på mange individer innenfor kort tid.

    Atlantisk laks er godt egnet for genredigering blant annet fordi den har ekstern befruktning, store egg, stort antall egg og langsom celledeling. Norske forskere har kartlagt genene på laksegenomet, men sammenlignet med kunnskapsutviklingen om det menneskelige genomet så er utviklingen langsom, noe som betyr at forarbeidet til genredigering for å finne ut hvilke genvarianter som skal testes, ofte tar lang tid.

    Animasjon om genredigering

    Bærer stillhavslaksen på en hemmelighet den kan dele med den atlantiske laksen? Hva er det med genene som gjør at den norske oppdrettslaksens slektninger i vest er mindre mottakelig for lus?

    Dette skal forskerne nå finne svarene på, og de skal bruke genredigeringsmetoden CRISPR-Cas9.

    Forskningsområder

    Avl og genetikk

    Temaer

    CRISPR