Sildoljefabrikk.
Sildoljefabrikk. Foto: Elin Rose Myrvoll, NIKU

Coreplan

 Næringsøkonomi    Produksjonsbiologi  

Kysten vår er ettertraktet som boltreplass for fritidsopplevelser så vel som for næringsvirksomhet. I Coreplan har vi undersøkt hvordan myndighetene kan ta hensyn til verdien av naturgodene og ivareta de ulike interessene når de skal forvalte kysten vår.

Tidspunkt:1. april 2016 – 28. februar 2019
Finansiering: Norges forskningsråd
Samarbeid:UiT - Norges arktiske universitet, NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning, University of Ottawa
Kontaktperson
Portrettbilde av Ann-Magnhild Solås

Coreplans nettsted

Siste nytt og mer info: http://coreplan.no

I dette treårige prosjektet har vi ønsket å skaffe ny kunnskap om hvordan naturens goder bedre kan verdsettes og innlemmes i planverket. Vi har studert løsninger for en mer helhetlig og bærekraftig forvaltning av arealene i kystsonen. Spesielt har vi undersøkt nytten av å inkludere økosystemtjenester som et verktøy i kystsoneplanleggingen.

Naturens goder: Økosystemtjenester

Begrepet «økosystemtjenester» brukes om de godene menneskene får fra naturen, for eksempel matforsyning, regulering av klima, rensing av vann, og opplevelser i og glede av naturen. Poenget er å synliggjøre at naturen – i tillegg til å ha en egenverdi – bidrar med helt konkrete tjenester, som har en verdi for oss.

Men hvordan man skal kunne sette en verdi på disse tjenestene er gjenstand for flere etiske betraktninger. Er det riktig å fastsette en verdi på eksempelvis naturopplevelser, kulturarv eller artsmangfold? Det finnes også en rekke økosystemtjenester som det kan være vanskelig å vurdere verdien av. Eksempler her er helleristninger, friluftsområder og kulturlandskap. Vi har derfor vurdert hvor godt egnet denne tilnærmingen er i kystsoneplanlegging, og ser at den har flere utfordringer og begrensninger.

Slik jobbet vi

Coreplan logoI Coreplan har samfunnsvitere, økonomer og biologer fra følgende partnere samarbeidet: Nofima, Norsk institutt for kulturminneforskning – NIKU, UiT – Norges arktiske universitet ved Norges fiskerihøgskole og Senter for samiske studier, samt University of Ottawa, Canada.

I Coreplan har vi foretatt en gjennomgang av hvordan norske myndigheter arbeider med å innføre en økosystemtjenestetilnærming i natur- og arealforvaltningen. Vi har gjennomgått relevante lover, forskrifter og veiledninger, samt sett på ulike initiativ for å gjennomføre økosystemtjenestekartlegginger i Norge og diskutert hvordan dette kan bidra i kommunenes kystsoneplanlegging. Gjennomgangen viser at bruk av økosystemtjenestetilnærmingen enda ikke er en integrert del av norsk areal- eller naturforvaltning. Det er heller ikke tatt i bruk av kommunene i deres arbeid med å utarbeide kystsoneplaner, selv om mye av tankegodset fra økosystemtjenestetilnærmingen synes å passe det norske plansystemet. Dette gjelder særlig deltakelse av alle interessenter og vektleggingen av ulike typer interesser og kunnskap. Utfordringen synes å ligge i tilgangen til nødvendig data, eller kunnskap, og behovet for et anvendelig verktøy eller metode for å synliggjøre økosystemtjenestene og integrere disse i avveiingene som skal foretas i planprosessen.

Selv om ikke begrepet brukes aktivt i planleggingen, ser vi at mange er opptatte av verdiene i kysten. Vi undersøkte hvordan ordene lokalbefolkning og organisasjoner bruker passer med økosystemtjeneste-begrepet. Vi vurderte ulike økosystemtjeneste-rammeverk, som Millennium Ecosystem Assessment, TEEB, CICES og IPBES, for evaluering av økosystemtjenester i studieområdene. Basert på førstnevnte identifiserte og kategoriserte vi spesielt økosystemtjenestene i Troms gjennom analyse av høringsuttalelser til kystsoneplanen for Midt- og Sør-Troms. Vi delte inn høringene basert på om de var lokalt, regionalt eller nasjonalt forankret. Det viste seg at høringene fra de tre nivåene hadde forskjellig fokus. Spesielt de lokale var svært opptatt av kulturelle og støttende tjenester, og demonstrerte en stor bredde i tjenestene.

Vi har utviklet scenarier som kan brukes til å illustrere hvordan planleggingen kan utvikle seg i framtida.

Kunnskapen fra de andre arbeidsområdene ble brukt til skissere ulike scenarier for hvordan man kan ta hensyn til økosystemtjenestene i kystplanleggingen. Scenariene utviklet vi i arbeidsmøter med relevante interessenter. Målet var å finne viktige drivere for hvordan kunnskap om økosystemtjenester kan brukes i planleggings- og beslutningsprosesser.

Ikke alle interesser i kystsonen kan dekkes av økosystemtjenester, for eksempel resultater av menneskelig aktivitet, slik som (vern av) byggverk. Vi kan også finne interesser som tilhører flere av kategoriene økosystemtjenester. Det er derfor vår anbefaling at myndighetene klargjør instruksen til planleggerne om hvordan økosystemtjeneste-perspektivet skal brukes, og hvordan interesser som faller utenom dette skal ivaretas.

Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd.

Les sluttrapporten: «Når det blåser i fra ØST» – Om økosystemtjeneste-perspektivet i kystsoneplanleggingen

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Filer og lenker