Helhetstankegang i ett og alt

Utegrisene holder hus i egne hytter når de ønsker litt tak over hodet, for det meste holder de til i skogsterrenget like bortenfor fjøset.

Å produsere mat til beste for både naturen og husdyra er kjernen i driften på Dyster gård. Dette er bakgrunnen for å drive pløyefritt, bygge gårdsslakteri og starte som lokalmatprodusenter.

Om å ha kontroll på hele verdikjeden

Fôret består av kløver, luserne, sikori og tiriltunge gress- og kløverblanding, kålrot og mask, rasp, åkerbønner og korn – fra gårdens åkere. Kornet går også til lokal ølproduksjon, og masken som blir til overs går til fôret.  Husdyra ales opp på gården. De neste stegene i verdikjeden er slakting, nedskjæring og lokalmatproduksjon og -salg. Her kommer nybygget med slakteri og gårdsbutikk inn i bildet.

– Vi har alltid tenkt helhet og jordhelse, og vært opptatt av å drive på en måte som fremmer det biologiske mangfoldet og aktiviteten i jordsmonnet. Dette har vært en kontinuerlig prosess. Det er seks-syv år siden vi fikk øynene opp for konseptet minimal jordforstyrrelse med kontinuerlig jorddekke og minimal bruk av kjemisk plantevern og kunstgjødsel. For beitingens del gjelder det å etterlikne naturlig beite hos ville dyr, forteller Johan Bjørneby.

Om dyrevelferd

– Grunnen til at vi ønsket å bygge eget slakteri på gården var først og fremst knyttet til dyras velferd. At avlivningen skal være så skånsom som mulig. Nå tar vi dyra rett fra fjøset, til en egen boks der de bedøves. Derfra går de rett inn i slakteriet. forteller Tove Bjørneby.

Å bygge slakteriet har vært mer komplisert og kostbart enn hva Tove og Johan Bjørneby så for seg da de startet prosessen. Nå er bygget klart, i den ene enden er det gårdsbutikk med en fristende og velfylt kjøttdisk.

De har fått god hjelp underveis i byggeprosessen. En av dem som har bidratt er Tom Johannessen i Nofima. Han er pølsemakermester og fødselshjelper til mange av Norges lokale kjøttprodusenter. Tove og Johan har også besøkt andre gårdsslakterier, både her til lands og i Sverige, for å få tips, se på løsningene som er valgt og ta del av erfaringer.

– Vi har hatt stor nytte av erfaringene til Tom. Så snart vi har hatt en skisse klar, har vi vist den til Tom, snakket med han om hvordan vi har tenkt og fått tilbakemeldinger på hva vi bør endre. Vi har hatt flere slike runder, sier Johan – og ser på Tom.

Tom legger til at det er mye å tenke på: – Både logistikk, luftighet, fleksibilitet og plassering av sluk er viktig. Du må ha nok plass rundt utstyret og sørge for at skille mellom ren og uren sone fungerer hensiktsmessig. Her på Dyster skjer både avlivningen, nedskjæringen, modningen og produksjon av lokale kjøttvarer – og alt skal fungere optimalt.

Om å sørge for at alt råstoffet kommer til nytte

I gårdsbutikken, som holder åpent torsdag og fredag, er entrecôte og hamburgere storselgerne. Pølser og rene stykningsdeler selger også godt. I høst var Tove, Johan og Natalie Bjørneby, og Bjørn Inge Nesset på påleggs- og pølsekurs hos Nofima. Bjørn Inge kommer fra jobb som slakter og kjøttskjærer hos Nortura på Gol. Han flyttet til Ås for kjærligheten og er godt fornøyd med jobben på Dyster. Den er langt mer variert enn det han var vant til. Pølseproduksjonen bidrar til at de for brukt mye av råstoffet, men fortsatt selger de innmat og blod separat til privatpersoner. Målet på sikt er å lage egne produkter av dette, og her kan Nofimas forskning være til nytte.

– Vi har utviklet pølser med innslag storfelunger. De ble testet av både Nofimas sensoriske dommere og vanlige forbrukere. Forbrukere var godt fornøyde med smaken og smaksdommerne fant kun små smaksforskjeller mellom disse og vanlige grillpølser. Dessuten, bruk av noe mer innmatprodukter kan blant annet gi et godt bidrag til mer jern i kosten, som mange sliter med underskudd på i dag, påpeker Tom.

Å utvikle egen spekemat står også på oppgavelista til Tove, Johan og Bjørn Inge. – Vi ønsker oss et prosjekt på spekemat, det må vi snakke mer om Tom, avslutter Johan.

Støtte til å utvikle egen kunnskap

Det er i regi av Kompetansenettverket for lokalmat at Nofima og Tom Johannessen har hjulpet Dyster gård. Gjennom Kompetansenettverket kan små matbedrifter med inntil ti ansatte få tilbud om hjelp for å lykkes med videreutvikling og verdiskaping. De kan få inntil 15-20 timers gratis veiledning med matfaglig rådgiver. De kan delta på fagkurs, som for eksempel produksjon av spekemat, baking med surdeig, syltetøy- og geleproduksjon og mattrygghetskurs.

Kontaktpersoner