Nofima har verdens fremste tverrfaglige miljø for forskning på kongekrabbe og snøkrabbe. Foto: Frank Gregersen ©Nofima

Verdens fremste på tverrfaglig krabbeforskning

Nofima har verdens fremste tverrfaglige miljø for forskning på delikatessen som skal være spydspiss for eksport av norsk sjømat: Krabbe.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Grete Lorentzen
Grete Lorentzen

Seniorforsker
Tlf.: +47 995 54 336
grete.lorentzen@nofima.no

– Vi følger både kongekrabben og snøkrabben fra fangstfeltet til verdensmarkedet, og har et unikt nettverk med samarbeidspartnere, sier Sten Siikavuopio.

– Nofimas forskning har fokus på mest mulig verdi av ressursen konge- og snøkrabbe utgjør, framholder Grete Lorentzen.

Begge er seniorforskere i Nofima og sentrale i det omfattende og brede forskningsarbeidet som skjer på de to forholdsvis nye marine artene i norske farvann.

I henhold til Norsk sjømatråds overordnede strategi skal skalldyr være en spydspiss for sjømat fra Norge, og bidra til å posisjonere Norge som verdens beste sjømatnasjon globalt. I 2018 ble det eksportert kongekrabbe og snøkrabbe for 740 millioner kroner. Ingenting tyder på at eksportverdien kommer til å synke.

En smakebit

For å vise bredden i krabbeforskningen mest mulig effektivt, må vi fatte oss i korthet på hvert tema, men her er altså en «smakebit» av hvordan forskerne i Nofima forholder seg til den verdifulle delikatessen – og hvorfor:

Fangst: 70 prosent av kongekrabben som fiskes på norske felt eksporteres levende til verdensmarkedet – hovedsakelig EU, USA og Asia. Sammen med fiskerne jobbes det med utvikling av skånsomme fangstmetoder – for å få mindre skadet fangst og bedre dyrevelferd. Det er laget systemer for velferdsscore, som viser hva krabbene har vært utsatt for, og hvordan den klarer seg under fangst og transport.

Levendelagring og -transport: Hvordan holde krabben levende etter fangst? Og hvordan ivareta dyrevelferd samtidig som krabben skal transporteres med både bil og fly? Stikkord er vannkvalitet, temperatur, fôrtilgang, lys, og plass.

Marked: Krabbe er et relativt nytt produkt for norske produsenter, men ikke for det internasjonale markedet. Snø- og kongekrabbe er spesielt populære i markeder langt unna Norge – både fysisk og kulturelt. Hvilke markedsmuligheter og krav er der? Hvordan kan man posisjonere og differensiere norsk krabbe ovenfor internasjonale kjøpere for å skape både økt verdi og forutsigbarhet?

Raskt og nøyaktig

Prosessering: Kvalitet er stikkordet for all behandling av krabbe – også prosessering. Vi har undersøkt hvordan ulike trinn i prosessen; varmebehandling, høytrykk, pakking, frysing og tining påvirker produktet. Målet er å finne kombinasjoner av prosessering som gir et produkt med optimale lukt-, smak- og tekstur-egenskaper.

Kjøttfyldemåling: Å undersøke kjøttfylde i krabbelegger har mye å si for sortering av fangst og prisfastsetting. Å gjøre det manuelt på levende dyr, er både tidkrevende og unøyaktig. Nofima er, i samarbeid med industrien, i ferd med å utvikle et måleinstrument som ved hjelp av nærinfrarødt lys kan måle kjøttfylde i krabbelegger raskt og nøyaktig uten å skade det levende dyret.

Fôr: Ved Fôrteknologisenteret hos Nofima i Bergen, har vi gjennom år med utprøving utviklet et tørrfôr til skalldyr. I tillegg til å ha de rette ernæringsmessige egenskapene må fôret også være av svært høy teknisk kvalitet for å redusere fôrspill. Til sammenlikning med fôr til laksefisk som skal spises umiddelbar,t må fôr til skalldyr være stabilt i vann over lengre tid uten å smuldre opp og må tåle å bli tygget på. Å produsere en slik fôrpellet, som både har høy vannstabilitet, riktig tekstur og gode synkeegenskaper er svært krevende.

Genetikk: Både kongekrabbe og snøkrabbe skifter skall flere ganger i løpet av vekstperioden. Kvaliteten på kjøttet endres dramatisk i perioden rett før skallskiftet. Derfor er det viktig for produsentene å kunne vite hvor i forløpet rundt skallskiftet krabbene er. Forskerne har funnet Y-organet og Halloween-genene som regulerer skallskiftet hos krabbene.

Restråstoff: Det er viktig å utnytte hele dyret – ikke bare kjøttet i leggene. I krabbens skall og innmat finnes både kitin og marine oljer. Kitin kan brukes som medisin, i kosttilskudd, som sopphemmer i for eksempel hudkrem, gjødsel eller plantevernmiddel i landbruket. I tillegg kan det brukes til vannrensing. Nofima kan på sitt Nasjonalt senter for bioprosessering, Biotep, kjøre forsøk i både forsøksskala og industriell skala.

Forvaltning. Forvaltningen legger rammene for verdiskapingspotensialet i næringa. Reguleringen av kongekrabben har blitt endret flere ganger, blant annet for å bidra til en mer markedsbasert høsting. Regelverket for krabbefisking er stadig under utvikling. I Nofima undersøker vi hvordan forvaltninga kan utformes for å bidra til størst mulig verdiskaping også her.

Solid grunnlag

– Oppdrett er det seneste trinnet i krabbeforskningen. Høyst interessant for både forskere, industri og marked. Vi er så vidt i gang, men har gjennom bredden i forskningen til nå skaffet oss et solid grunnlag å jobbe videre med, sier Sten Siikavuopio.

 Ernæring og fôrteknologi    Fangstbasert akvakultur    Marin bioteknologi    Markedsforskning    Næringsøkonomi    Produksjonsbiologi    Prosessteknologi    Råvare og prosess    Sjømatindustri  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter