Stillehavslaksen som invaderer norske elver hvert andre år, regnes både som en trussel mot villaks, og som en mulig ressurs. Hva vet vi egentlig om denne fisken, og hvordan kan den brukes til noe nyttig?

Sist oppdatert

Oda Bjørnsborg Lidunn Mosaker Boge  

Her kan du lese om

    Hva slags fisk er pukkellaks? 

    Pukkellaks, stillehavslaks, russelaks, zombielaks – laksefisken som kommer inn til norskekysten og vandrer opp i elvene for å gyte på sensommeren har mange navn, men noe kjært barn er den ikke her til lands. I Russland, Canada og Alaska er pukkellaks en økonomisk viktig art, men ettersom den er en fremmed art i Norge, er den uønsket.   

    Det kan være vanskelig å skille pukkellaks (stillehavslaks) fra annen laksefisk. Karakteristisk for pukkellaksen er prikker på sporen, svart munnhule og at huden er dekket av små skjell.
    Det kan være vanskelig å skille pukkellaks fra annen laksefisk. Et kjennetegn for pukkellaksen er at den har prikker på sporden. Foto: Kevin Stiller, Nofima

    Det kan være vanskelig å skille pukkellaks fra andre laksefisker. Mens den er i sjøen, ligner den sjørøye eller ung ørret, men til forskjell fra disse har pukkellaksen svarte prikker på sporden, svart munnhule og små skjell som dekker huden. Når den på seinsommeren gå opp i elvene for å gyte har den oppnådd en snittvekt mellom 1 og 2,5 kilo. Kun hannfisken utvikler en pukkel på fremre del av ryggen, samtidig som kjeven forlenges. Til forskjell fra annen laks, dør pukkellaksen etter gyting. (Les mer om pukkellaksens biologi på snl.no

    Pukkellaksen lever bare i to år, og det dannes derfor to populasjoner (partall- og oddetall-populasjonen) som reproduserer helt uavhengig av hverandre. Av disse to populasjonene er oddetallspopulasjonen den desidert største. Så snart yngelen er klekket i elva og eggeplommen er brukt opp, vandrer den ut i sjøen. Etter to år kommer den tilbake til elva for å gyte – og deretter dø.  

    Pukkellaksen truer miljøet

    Her fanges pukkellaks med kilenot i Finnmark.
    Her fanges pukkellaks med kilenot. Foto: Kevin Stiller, Nofima

    Fra og med 1980-tallet har antall pukkellaks i norske elver økt kraftig, spesielt i oddetallsår. Pukkelaksen er mest utbredt i Finnmark, men den sprer seg stadig over flere områder, og er funnet i hele Skagerrak. Sommeren 2021 dukket det opp betydelige mengder pukkellaks utenfor kysten av Nord-Norge, cirka 150 000 individer. I 2023 hadde mengden pukkellaks økt til rundt 350 000 individer.  Til sammenligning ble det i partallsårene 2020 og 2022 tatt henholdsvis 252 og 219 individer. (Kilde: SSB og Miljødirektoratet). 

    Myndighetene har satt i verk tiltak for å hindre at pukkellaksen etablerer seg i Norge, både ved å fiske så mye som mulig av den mens den er i sjøen, men også fiske den som kommer seg opp i elvene.  

    Frykten er at pukkellaksen skal konkurrere ut atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye, eller bære med seg virus eller bakterier som kan påvirke villaksbestanden. Det er også bekymring om at den skal forurense vannkvaliteten når den dør etter gyting. Andre arter beiter på pukkellaksrestene, og det er uklart hvordan dette påvirker økosystemet.  

    Pukkellaks er en god matfisk 

    Til tross for sitt dårlige rykte, er pukkellaksen på ingen måte en «ufisk». Kartlegging av kvalitetsegenskapene til pukkellaksen viser at den er svært godt egnet som matfisk, og minner om sjørøye i smak, farge og konsistens. Pukkellaksen er spesielt godt egnet til røyking. I tillegg er rogna verdifull – med rognkorn på rundt 7 mm i diameter når det nærmer seg gyting, kan denne rogna blant annet brukes til kaviar eller klassisk Ikura- sushi.  

    Pukkellaks har lavt fettinnhold og kort levetid, noe som gjør at den samler opp lite miljøgifter i muskelen, sammenlignet med annen fisk som har lengre livssyklus. I tillegg er det en proteinrik fisk. Den mest kjønnsmodne fisken har lavest fettinnhold, men fettet er fortsatt rik på viktige omega-3-fettsyrer.  

    Det er dermed en nyttig matressurs som med fordel kan utnyttes og tas vare på, også etter at den har vandret opp i elva for å gyte.

     

    Filet og rogn av pukkellaks er godt egnet som mat. Fileten til venstre er fisket i Finnmark i 2023, og rogna til høyre er fra kaviarproduksjon i Alaska 2017. Foto: Stein Harris Olsen, Nofima
    Ja, pukkellaksen kan godt spises! Fileten til venstre er fisket i Finnmark i 2023. Til høyre ser vi rogn som er i ferd med å bli kaviar i Alaska i 2017. Foto: Stein Harris Olsen, Nofima

    Kan pukkellaksen bli god butikk? 

    God matfisk som kommer i store mengder annethvert år, kan gi nye muligheter for sjømatnæringen. Fra tidligere har vi blant annet sett at fisket etter kongekrabbe og snøkrabbe har blitt en viktig næring, selv om disse også er uønskede fremmede arter.  

    I 2023 produserte flere fiskebedrifter pukkellaks som var fisket i Finnmarkselver, med god erfaring. Men en næringsvirksomhet i startfasen har også utfordringer. 

    En utfordring er å få på plass gode løsninger for å ta vare på kvaliteten. Som med all annen fisk må den behandles skånsomt gjennom hele prosessen fra fangst til produkt, om man skal utnytte råvaren best mulig. Dette innebærer for eksempel at fiskerne må ha mulighet for riktig bløgging, kjøling og lagring. Dessuten er pukkellaksen en uforutsigbar ressurs, og det kan dermed være vanskelig å planlegge produksjon av produkter i større skala. Og hva er riktig pris for denne fisken? 

    I tillegg er det viktig å finne ut hvordan man skal fiske opp pukkellaksen og samtidig unngå å fange den norske villaksen, sjøørreten og sjørøya.  

    Myndigheter, næringsaktører og forskere samarbeider om å finne gode løsninger på alle disse områdene. 

    Forskning på pukkellaks 

    Ettersom arten er ny i våre områder, er det mye vi fortsatt ikke vet om pukkellaksen i Norge.  

    Nofima har kartlagt kvalitetsegenskaper ved fisken, og er i gang med å undersøke ny fangstteknologi. Nofima er også med i et internasjonalt prosjekt hvor forskerne blant annet undersøker hvorfor pukkellaksen tåler lakselus bedre enn atlantisk laks.  

    Les mer om dette: 

    Forskningsprosjekter

    Kontaktperson