Vekst i verdi når fiskerier lukkes

En ny rapport fra Nofima, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, retter oppmerksomhet mot sammenhengen mellom lukking og prising av fisketillatelser. Den er utarbeidet av Nofima-forskerne John R. Isaksen og Bent Dreyer.

Målet med rapporten er å bidra til økt kunnskap om hvordan lukking av fiskeriene fungerer, hvordan det har påvirket verdisettingen av fisketillatelser i norske fiskerier og hvilken effekt det har hatt for å nå sentrale fiskeripolitiske mål om verdiskaping, fordeling, sysselsetting og bosetning.

Eksklusiv og omsettelig tillatelse

Lukking bidrar til å unngå at nye aktører kommer inn i fiske med uønsket fangstkapasitet. Aktørene som er innenfor, får altså en eksklusiv rettighet og økt forutsigbarhet. Omsettelighet gjør det mulig å realisere verdien av en slik rettighet.

«Bruk av virkemidler som bidrar til oppbygging av bestand og tilpasning av kapasitet vil øke lønnsomheten i fisket. Den økte lønnsomheten øker interessen for å delta i lukkede fiskerier – og dermed øker også prisen for å få tilgang til slike tillatelser», oppsummer Nofima-forskerne i rapporten.

Den gjennomgår tre spesifikke lukkinger i norske fiskerier over en periode på 55 år.

• Ringnotfiske i 1970
• Kystflåtens torskefiske i 1990
• Snøkrabbefiske i 2025.

I alle tre fiskeriene har det raskt oppstått kjøp og salg av tillatelser.

– Lukking er et svært kraftig virkemiddel, og i de to første tilfellene var det nødvendig og akseptert på grunn av en allmenn erkjennelse av at bestandene var truet. Startverdien på tillatelsene var relativt lave fordi lønnsomheten i fiskeriet var på et bunnivå og interessen for nyetableringer var på et minimum, forklarer Bent Dreyer.

Høyere inntekt og attraktive fisketillatelser

De som ble «lukket inne» hadde allerede deltatt lenge i fisket. Det ferskeste av de tre gjennomgåtte fiskeriene – snøkrabbefisket – ble imidlertid lukket for å sikre forutsigbare rammer og økonomisk bærekraft for aktørene.

Samtidig var fisket relativt nytt og mange som deltok i fisket – eller ønsket å etablere seg i fisket

– hadde begrenset erfaring fra snøkrabbefiske.

– Kombinasjonen med lukking, oppbygging av bestandene og ordningene med strukturkvoter – i både ringnotfiske og i kystflåtens torskefiske – har bidratt til økt lønnsomhet og prisøkning på fisketillatelsene. Det betyr at de som ble «lukket inne» og har fått samlet kvoter, ofte sitter igjen med høyere inntekter og attraktive fisketillatelser. Samtidig har det gitt trygghet for eiere av tillatelser og de som finansierer kjøp av tillatelser, sier John R. Isaksen.

Denne utviklingen styrker den økonomiske bærekraften i fiskeriene. Forskerne påpeker imidlertid at den også har sider som svekker den sosiale bærekraften.

Høye verdier på tillatelsene kan gjøre det vanskelig for nye aktører å komme inn, og kan dermed redusere næringens betydning for bosetting og sysselsetting, sier Bent Dreyer

Kontaktpersoner