Kostfiber er proteinets følgesvenn for god tarmhelse

Nofima-forskere har undersøkt hvordan proteiner kan påvirke tarmfloraen. Det viser seg at ufordøyde proteiner kan påvirke tarmfloraen negativt, men kostfiber fra planter kan motvirke denne effekten.
Proteiner trender om dagen. Samtidig viser kostholdsundersøkelsen Norkost 4 at de fleste nordmenn allerede får i seg nok protein. Helsegevinsten av å øke proteininntaket ytterligere er omstridt, og i debatten er langtidseffektene på tarmhelsen fraværende. Det er viktig å være klar over at fordøyeligheten av protein kan variere, og at ufordøyd protein vil nå tykktarmen og påvirke tarmmiljøet.
Proteiner og tarmhelse
I tykktarmen har vi billioner av bakterier, kalt tarmflora. Disse bakteriene lever i symbiose med kroppen vår og hjelper oss med å fordøye den delen av maten som ikke er tatt opp tidligere i fordøyelsessystemet. Ubalanse i tarmens økosystem har blitt koblet til utallige sykdommer, men årsakssammenhengene er ikke fullstendig avklart.
– I prosjektet GutFeedingNow har vi tatt utgangspunkt i kunnskap om at høyt proteininntak kan øke mengden ufordøyd protein som ender i tykktarmen, og dermed påvirker tarmfloraen og forbindelser som kan påvirke tarmhelsen, sier forsker Ida Rud i Nofima.
Et nyttig samspill: Proteiner og kostfiber
De fleste studier på proteininntak domineres riktignok av proteiner fra animalske kilder.
– Kunnskapen om hvilke effekter planteproteiner har på tarmfloraen er begrenset, men vi vet at planteproteiner ofte fordøyes noe dårligere enn animalske proteiner. Vi ønsket derfor å undersøke hvilken effekt de ufordøyde planteproteinene har på tarmfloraen, forklarer Ida Rud.
Det er godt kjent at kostfiber fremmer de bakteriene og forbindelsene som er bra for tarmhelsen. I motsetning til animalske proteinkilder, inneholder proteinrike plantevekster som belgvekster og korn også kostfiber. Ufordøyd planteprotein får derfor følge av kostfiber på veien gjennom fordøyelsen.
– Våre studier viser at kostfibrene som følger med planteproteinene bidrar til at det dannes færre av de ugunstige bakteriene som kobles til proteinfermentering og betennelse. Det ser ut til at tarmbakteriene først går løs på fibrene, slik at proteinfermenteringen blir hemmet, sier Ida Rud.
Belgvekster og korn
Ved å spise proteinrike planter får man en nistepakke med både proteiner og kostfiber. Belgvekster og kornprodukter er gode kilder til begge deler, og i kombinasjon dekker de alle essensielle aminosyrer som finnes naturlig i animalske proteinkilder.
– I prosjektet har vi i samarbeid med industripartnerne testet ut om belgvekster egner seg i brød. Resultatene er gode, både rent baketeknisk og smaksmessig, sier Ida Rud.
Balansert og variert kosthold er viktig for helsen
– Resultatene fra prosjektet passer som hånd i hanske til de nye kostrådene, som anbefaler å øke inntaket av fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket, og erstatte noe av kjøttet med belgvekster, sier Aina Marie Lien, fagsjef sunnhet og ernæring i NorgesGruppen.
Hun tilføyer at de ved å delta i prosjektet har fått økt forståelse for hvordan balansen mellom proteiner og kostfiber i kosten kan påvirke tarmfloraen. Om proteinkilden kommer fra animalske eller vegetabilske kilder er muligens ikke så viktig, så lenge man passer på å få i seg nok fiber.
Variert planterik mat, altså fiberrik kost, har positiv effekt på tarmfloraen og helsemarkører. Det viste en nylig studie publisert i Nature Microbiology som også ble omtalt i Aftenposten (se referanser under).
– Dette gjaldt for både veganere, vegetarianere og altetere som hadde et høyt og variert inntak av planterik mat, avslutter Ida Rud.
Fakta om forskningen
Denne forskningen er gjennomført i prosjektet GutFeedingNow, finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektet ledes av Nofima og samarbeidspartnere er NMBU, Bakehuset, NorgesGruppen og Norgesmøllene.
Prosjektet avsluttes i 2025. Les mer om prosjektet her:
Kontaktperson
Forskningsområder
Kosthold og helse
Forskningsanlegg