Jakten på de siste tre prosentene av tangen

– Det det egentlig handler om, er jakten på nye, miljøvennlige metoder for å hente proteinet ut av tang og tare. Det vil si at vi ikke bruker kjemiske midler eller mye varme for å separere proteinet ut av råstoffet, smiler den ferske doktorgradsinnehaveren.

Potensiell proteinkilde

Det blir mer folk i verden. Vi trenger flere og nye matkilder. Ifølge Ocean Panel, en internasjonal sammenslutning som arbeider for at alle havområder skal forvaltes bærekraftig, kommer omtrent 15-20 prosent av verdens animalske protein i dag fra havet. Da er både fiskeri og oppdrett inkludert. Dette tilsvarer ikke mer enn rundt 6-7 prosent av alt protein som konsumeres av mennesker i hele verden.

Enorme ressurser i havet er så langt ikke utnyttet. Havet kan dermed spille en betydelig rolle i fremtidens matsikkerhet ved å øke utnyttelsen av tradisjonelle og nye arter.

Det er her tangen til 27-åringen fra Stavanger kommer inn i bildet.

Markroalgene tang og tare har en lang tradisjon som mat og får stadig mer oppmerksomhet som potensielle proteinkilder. Men den stive celleveggen i tang og tare gjør fordøyelse og utvinning av protein og andre verdifulle komponenter utfordrende.

– Man kan gå i fjæra og gnage på tang, men da blir det fiber og andre gode greier man får i seg. Og jod, som det fort kan bli for mye av. Man får tak i lite protein, slår forskeren tørt fast.

Doktorgradsarbeidet hennes hadde dermed som mål å undersøke effektiviteten av nye, grønnere prosesseringsteknikker for å øke proteinutbyttet fra den røde tangen Palmaria palmata – i Norge mest kjent som søl.

Metodene Ingrid Maribu tok i bruk var pulserende elektrisk felt (PEF), ultralyd og enzymer.

Omfattende og svært nøyaktig

Å jobbe med en doktorgradsavhandling, er et omfattende og svært nøyaktig arbeid over år med utarbeiding av teser, mange og omfattende forsøk og – ikke minst; dokumentasjon. Kortversjonen av det møysommelige arbeidet i Ingrid Maribu sitt tilfelle, er oppsummert at PEF og ultralyd ikke fungerer særlig godt. Enzymer gjør det.

– Så da brukte vi enzymer. Det er som små «sakser» som klipper proteinet opp i mindre biter, slik at vi i en prosess kalt enzymatisk ekstraksjon kan skille ut ulike bestanddeler som karbohydrater, glukose – altså sukkerstoffer – og protein, forklarer forskeren.

– Når strukturen i en celle blir revet i stykker av enzymene, kan vi lettere komme til for å hente ut de stoffene vi er på jakt etter.

Men det finnes ulike typer enzymer, så det gjelder å finne det riktige.

– Hva slags enzym vi velger, kommer an på hva vi tror de liker å «tygge på». Det finnes en rekke ulike typer, og vi vet en del om hvilke som egner seg til ulike råstoff. Vi ønsket å bruke et som leter opp og tygger på karbohydrater, for i vårt tilfelle er karbohydratene i veien for de proteinene vi er på jakt etter, slår Ingrid Maribu fast.

Hun iler imidlertid til med å påpeke at det er potensial for bruk av alle bestanddelene som separeres ut av tangen.

Utfordring med jod

For Ingrid starta den litt sære utdannelsen da hun som 19-åring kom til Tromsø fra Stavanger for å starte biologistudier ved Norges Fiskerihøgskole på UiT – Norges arktiske universitet.

– Det var da jeg skulle skrive bacheloroppgave at jeg skjønte hvor spennende det var med marin bioteknologi generelt og mulighetene i tang og tare spesielt. Det er ikke veldig mange som jobber innen et litt sær felt, så jeg begynte å oppsøke folk som jobba med tang og tare. Slike fant jeg Nofima – og Kjetil Elvevold, som har vært min veileder både på mastergrad og doktorgrad.

Noe av det hun har lært gjennom sine omfattende studier er at jod kan være både til velsignelse og en utfordring når man jobber med tang og tare.

Jod er et essensielt sporstoff og mineral som kroppen trenger, men ikke kan produsere selv. Det må derfor tilføres gjennom kosten eller kosttilskudd. Tang og tare er et godt tilskudd til jod. Men det kan fort bli for høyt jodinnhold i markroalgene til at det er av det gode. Jodinnhold er trolig derfor nøkkelordet for framtidig utnyttelse av tare.

– Jo mer jod som er i makroalgene tang og tare, jo færre blir bruksområdene, slår Ingrid Maribu fast.

I arbeidet med doktorgraden avdekket hun også sesongmessige variasjonen i proteininnholdet i Palmaria palmata, med høyere konsentrasjoner observert sent på vinteren og våren.

Det viste seg også at høye jodnivåer ble observert i samme perioder som forhøyede proteinkonsentrasjoner.

Viktigheten av høstingssted og vekstmiljø

Hvor og hvordan man høster taren, har også noe å si både for proteininnhold og jodkonsentrasjon.

– Vi høstet på to forskjellige steder, som geografisk ikke er langt fra hverandre på Kvaløya i Tromsø.  På det ene stedet, Håkøybotn, ble materialet høstet i tidevannssonen, mens det på det andre stedet, Kårvik, ble høstet fra en flytebrygge hvor materialet var permanent under vann.

Resultatene viste høyere proteinnivå i materialet fra Kårvik, og høyere jodinnhold i materialet fra Håkøybotn. Den betydelige forskjellen i proteinkonsentrasjon mellom de to høstingsstedene understreker viktigheten av høstingssted og vekstmiljø.

– Det er viktig å ha kunnskap om slike sesongmessige og geografiske påvirkninger på den biokjemiske sammensetningen når man velger høstingssted og tid, da dette kan ha stor effekt på sluttproduktene, konkluderer forskeren.

Vi må bare finne riktig anvendelse

Uansett: Tre prosent protein i tang og en prosess for å hente den ut. Det høres ikke særlig lønnsom ut. Det er doktor philos Ingrid Maribu helt enig i.

– Men tang og tare er ressurser vi har enkelt tilgang på mye av. Vi må bare finne riktig anvendelse. Slik kan jeg fortsette å ta nerdingen min til nye nivå, ler forskeren.

Proteinet er udiskutabelt i pelletsene som blir resultatet av utvinningsprosessen med enzymene. Men klarer den menneskelige fordøyelsen å nyttiggjøre seg proteinet? 

– Det må vi prøve å finne ut av. Men det blir i et annet prosjekt. Det vi nå har funnet ut av, er hvilke metoder som egner seg best for å hente proteinet ut av råvaren søl, sier Ingrid Maribu.

Hvor veien bærer etter endt doktorgradssstipendiat i Nofima, er ikke Stavanger-jenta helt sikker på.

– Jeg har jo som sagt skaffa meg ekspertise på et litt sært tema. Det er ikke veldig mange jobber å søke på uten videre. Men det å hente verdifulle komponenter ut av ulike råstoff fra havet, det tror jeg blir viktig i framtida, så jeg er optimist, sier doktor Maribu.