Kongemat
Oppfôring av små kongekrabber med rognkjeks
Kongekrabbe er meget ettertraktet på grunn av det smakfulle kjøttet. I dette prosjektet ønsker vi å finne ut om det er mulig å fôre opp små kongekrabber som ellers ville vært kassert. Vi ønsker å teste ut om hel eller prosessert rognkjeks som har vært brukt som rensefisk, kan øke appetitt og fôropptak hos små kongekrabber og dermed føre til økt kjøttfyllingsgrad og verdi på kongekrabbene.
Start
15. sep 2022
Slutt
15. des 2023
Finansiert av
MABIT
Samarbeid
Capefish (Storbukt fiskeindustri), Salmar
Prosjektleder(e):
Andre deltakere:
Anette Hustad
Sten Ivar Siikavuopio
Federico Lian
Kjersti Lian
Tina H.E. Thesslund
Bakgrunn
Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er meget ettertraktet på grunn av det smakfulle kjøttet. I 2021 eksporterte Norge 2261 tonn kongekrabbe til en verdi av 999 mill. kroner (Norges sjømatråd, 2022).
Dette er rekordhøye tall, med en verdiøkning på 50 % sammenlignet med 2020. Av all sjømat Norge eksporterer, oppnår kongekrabben den høyeste prisen pr. kg.
Eksport av kongekrabbe begrenses til krabber av kommersielle størrelser, dvs. krabber som veier mer enn 1,6 kg.
I frifiskeområdet vest for 26 lengdegrad er kongekrabben definert som en uønsket art. I dette området er derfor målet å fiske opp mest mulig av krabben for å hindre videre utbredelse vestover, og all krabbe som fiskes, skal fraktes til land.
Krabber som veier mindre enn 1,6 kg går i dag hovedsakelig enten til ensilasje eller destrueres, da det ikke finnes fasiliteter eller kunnskap om oppfôring av krabbene til de når kommersielle størrelser.
Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en viktig art som brukes for å bekjempe lakselus i oppdrettsnæringen. I 2020 ble det solgt 35 millioner rognkjeks til lakselusbekjempelse (Fiskeridirektoratet).
Når rognkjeksen blir kjønnsmoden, slutter den å spise lus og fisken blir da tatt ut av merda, destruert eller brukt i ensilasje. Det er ikke uvanlig at oppdrettsnæringen må betale for å bli kvitt rognkjeksen (Nøstvold et al., 2016).
Det har vært en del diskusjon rundt bruk av rognkjeks som rensefisk og om denne bruken burde fases ut. Et alternativt råstoff for bruk til juvenile kongekrabber kan i så tilfelle være vill rognkjeks. Vill rognkjeks blir fisket fordi rognen er etterspurt, men også her går fisken primært til ensilasje. Det ble per 2020 landet ca. 650 000 kg villfanget rundfisk til en verdi av ca. 16 mill. NOK (Norges Råfisklag, 2022).
I dette prosjektet skal vi teste ut om rognkjeks, enten som coating på krabbetørrfôr eller som rå (fryst) mat, kan øke appetitt og fôropptak hos juvenile kongekrabber og dermed føre til økt kjøttfyllingsgrad og verdi på kongekrabbene.
Delmål
- Delmål 1: Hydrolysere rognkjeks og coate tørrfor.
- Delmål 2: Definere foringsregimer og etablere protokoller for overvåking.
- Delmål 3: Resultatinnhenting og -behandling.
- Delmål 4: Pilotskalaforsøk med 300 krabber.
- Delmål 5: Presentasjon på vitenskapelig konferanse.
Forskningsanlegg