Hva gjør du når en av råvarene du bruker ikke lenger finnes tilgjengelig? Gjør som Morten Røsaasen, samarbeid med Nofima for å komme frem til den beste løsningen.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Det begynte med hest

I midten av 1930-årene begynte Gunnar Sangnæs med kjøtthakking. Han kjøpte ei lita kjøtthakke som han installerte hjemme på gården – og så han begynte å lage spekepølse til familie og venner. Det var starten på Sangnæspølsa.

I dag er det barnebarnet Morten Røsaasen som står for spekepølseproduksjonen og Sangnæspølsa smaker som den gjorde på bestefarens tid. Det blir laget på samme tradisjonelle vis, med bare gode råvarer og omtrent de samme ingrediensene. Én viktig endring er dog gjort. Hestekjøttet er erstattet med storfekjøtt. Mest fordi det har blitt stadig vanskeligere, ja så godt som umulig å få tak i hestekjøtt, som er godkjent til menneskemat.

Pølsemakermester og næringsmiddel-tekniker hos Nofima, Tom Chr. Johannessen, er kursholder.
Nofimas pølsemakermester Tom Johannessen har jobbet samme med Morten Røsaasen for å ta vare på den unike smaken til Sangnæspølsa.

– Vi lager jo bare denne ene pølsa, og vi var nødt til å finne et alternativ til hestekjøttet, samtidig som vi tok vare på smaken og konsistensen. Nå var det jo ikke så mye hestekjøtt i pølsene, men likevel satte det sitt preg på smaken, forteller Morten.

Sammen med Tom Johannessen, som er pølsemakermester i Nofima, har Morten testet ut ulike alternative råvarer, med mål om at både smak og konsistens skulle forbli som før.

Da de kom frem til et resultat de begge var fornøyde med gikk turen til Nofimas sensoriske panel, og smaksdommerne gikk i gang med å beskrive de sensoriske egenskapene til Sangnæspølsa.

Den sensoriske fasiten

Nofima har Norges eneste profesjonelle sensoriske dommerpanel, og de beskriver produkter på en objektiv måte.
Nofima har Norges eneste profesjonelle sensoriske dommerpanel, og de beskriver produkter på en objektiv måte.

Pølsas mest fremtredende teksturegenskaper er saftig, myk og mør. Konsistensen, som er litt mykere enn hos vanlige spekepølser, skyldes at den får modne i to måneders tid. Blant smaksegenskapene dominerer blant annet salt, søt og syrlig.

Med den sensoriske fasiten i hånden tok Morten turen til Matmerk for å få Spesialitetsmerket. I november 2015 fikk de tildelt Spesialitetsmerke for unik smak, og de opplever at etterspørselen øker – også utenfor Hadelandsområdet.

Nå er Sangnæspølsa å få tak i også i Oslo, på Jacobs og i utvalgte Meny- og Sparbutikker.

35 tonn Sangnæspølser vil i år bli produsert i Røykenviken på Hadeland.

Kontaktpersoner