Slam fra oppdrettsanlegg på land består foruten avføring fra fisken, av en god del næringsrikt, uspist fôr. Men er det råflott å tillate at fôr blir til slam? Her er det vi vet om komponentene i slam og hva man kan gjøre for å redusere slammengden.

Sist oppdatert

Reidun Lilleholt Kraugerud  

Innhold

Her kan du lese om

    Slammengden bestemmes av fôret

    Slam er et ord som lett kan gi assosiasjoner til problemavfall. Men slam fra oppdrett tilsvarer det som i landbruket omtales som gjødsel, bortsett fra at det inneholder fôrrester fordi man ved fôring i vann ikke har samme kontroll på fôret som man har på land. Tilsvarende avfallsstrøm i landbruket er en ressurs og kilde til næringsstoff i ny produksjon.

    Fôr er en forutsetning for all produksjon av dyr. I norsk lakseproduksjon brukes årlig om lag nær 2 millioner tonn fôr til produksjon av rundt 1,5 millioner tonn laks. Fisk utnytter fôret effektivt sammenlignet med andre produksjonsdyr, men likevel vil en del av næringsstoffene fra fôret komme uutnyttet ut av laksen i form av gjødsel fordi de ikke blir fordøyd. I tillegg blir en del av fôret ikke spist. I landanlegg samles fôrrestene og gjødsel opp til slam.

    Slammets bestanddeler

    Fôrteknologi og håndtering av fôr er en viktig del av løsningen for å unngå at det produseres unødig mye slam med bruk av unødig mye energi.

    I dagens landbaserte oppdrett av laks, kan 50 prosent av slammet være uspist fôr.

    Kommersielle fôr inneholder i økende grad planteråvarer med ufordøyelige stoffer som ender opp som avføring. Dette fører til at næringsstoffer fra fôret går tapt i avløpsvann eller resirkulerer som små partikler i resirkuleringsanlegget.

    Kun 30-40 prosent av uspist fôr og avføring blir samlet opp som slam.

    Både avføring og uspist fôr består i all hovedsak av det samme som fôret, det vil si fett, protein, karbohydrat og mineraler. Det er disse bestanddelene som finnes både i det oppsamlede slammet, og i partiklene som ikke blir samlet opp.

    Mulige bruksområder ved slam

    Slam er i utgangspunktet et produkt som man ønsker minst mulig av. Men det finnes, og i en sirkulær bioøkonomi er det en ressurs som skal utnyttes og gå tilbake i et omløp.

    I dag er det vanlig å sende slammet til sentrale avfallsanlegg, bruke det til produksjon av biogass eller bruke det som gjødsel på landbruksareal eller annet dyrket areal.

    Slam har flere mulige bruksområder, men hvis man tar ut fôrrestene og sitter igjen med kun avføring, er ikke slam en like god næringskilde. For noen av de mulige bruksområdene vil slammets verdi reduseres hvis fôret fjernes før det når avløpet.

    Det har blitt gjort og gjøres mye for å finne gode løsninger for bruk av slammet. Men foreløpig er det en del utfordringer ved bruk av slam. Mineralet fosfor går også tapt gjennom slam. Det er et problem fordi de globale reservene av fosfor er begrenset, og vi er nødt til å utnytte de ressursene vi har. Oppsamling, tørking og transport av slam er energikrevende prosesser. Den beste løsningen er at en større del av fôrressursene brukes til produksjon av fisk, og en mindre andel ender opp som slam eller utslipp.

    Tre grep for å redusere slammengden

    For å redusere mengden slam, er det tre grep som kan gjøres:

    1. Øke fiskens utnyttelse av fôret: Det er mulig å utvikle fôr med høyere fordøyelighet og dermed mindre andel som blir til gjødsel. Det finnes også metoder for å bedre fosforutnyttelsen fra fôret og som kan videreutvikles, slik at mindre fosfor går tapt.
    2. Oppsamling av slam direkte fra karene: På landanlegg bør oppsamling av partikler skje direkte ved utløpet av hvert kar for mer effektiv oppsamling av gjødsel. I dag er det vanlig at gjødsel (og fôr som ikke er spist) blir transportert relativt langt gjennom rør før partiklene skal filtreres ut. Gjødsel fra laks består av skjøre partikler som lett går i oppløsning, noe som gir en utfordring når det skal samles opp. Målinger viser at mengden gjødsel som fanges opp som slam er moderat, altså at en god del slipper igjennom filtrene.
    3. Redusere mengden fôrrester: For å sikre god vekst og fôrutnyttelse er det vanlig å fôre ut noe mer fôr enn det laksen spiser. Ved å utvikle teknologi som skiller overskuddsfôr fra gjødsel, kan overskuddsfôret gå tilbake til laksen og bli spist i stedet for å bli en del av slammet. Dette vil også gi betydelig redusert mengde slam.

    I diskusjonen om slam fra oppdrettsanlegg er det viktig å huske på at sirkulær økonomi skal ikke gå foran god ressursutnyttelse.

    Stadig mer av lakseproduksjonen i Norge foregår på land, og det er viktig å finne gode løsninger for produksjon og håndtering av slam. Fôrteknologi og håndtering av fôr er en viktig del av løsningen for å unngå at det produseres unødig mye slam med bruk av unødig mye energi.