Verdt å vite om multilayer-/flerlagsemballasje
Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen har i en årrekke jobbet med emballasjeforskning og formidling av emballasjekunnskap. Her er hun intervjuet om det som er verdt å vite om multilayer-emballasje.
Vår seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen har i en årrekke jobbet med emballasjeforskning og formidling av emballasjekunnskap. Her er hun intervjuet om det som er verdt å vite om multilayer-emballasje.
Denne teksten er et tilpasset utdrag fra en intervjuserie hos Grønt Punkt Norge
Multilayer-/flerlagsemballasje er en emballasje som består av flere lag eller sjikt. Den kan bestå av ulike typer plast, for eksempel PP, PE eller PET, eller den bestå av ulike emballasjematerialer som plast og metall eller plast og papir. Ulempen er at den er vanskeligere å gjenvinne. Fordelen er at den kan beskytte maten bedre, og dermed hindre matsvinn
1. Hva er bra med multilayer-emballasje og hvorfor bruker vi den?
– Hensikten med denne emballasje er at man kan sette sammen materialer med ulike egenskaper og bygge opp en emballasje med ønskede egenskaper, som opprettholder kvaliteten på produktet i hele holdbarhetstiden. Når man emballerer mat er det flere faktorer som er viktig. For mange matvarer er det viktig å ha et materiale som hindrer tilførsel av oksygen, fordi det bryter ned og bederver maten blant annet på grunn av bakterier og/eller harskning. Mange produkter inneholder mye fuktighet som man ikke vil skal slippe ut, fordi det fører til at produktet tørker ut. Da trenger man at materialet ikke reagerer på fukt, eller fuktes av vann, slik for eksempel papir gjør. Noen ganger er det hensiktsmessig å pakke maten i beskyttende atmosfære, det vil si at man fjerner oksygen og tilsetter en annen gass som kan hindre at uønskede bakterier vokser. Da er det også viktig at man har et materiale som ikke slipper ut denne gassen, og at man har god oksygen- og gassbarriere. I tillegg er det viktig at lukningen på emballasjen holder, noe som krever at materialet har gode sveiseegenskaper.
2. Hvorfor trenger man ulike typer plast i samme emballasje?
– Ulike plasttyper har ulike egenskaper. Noen har veldig god oksygenbarriere, andre har god vanndamp-barriere, noen gir stivhet, styrke og seighet og andre er lett formbare eller tåler høy temperatur. Noen plasttyper har flere av disse egenskapene, men ikke alle. PE har god vannbarriere og er lett å sveise, men har ganske dårlig oksygenbarriere. Polyamid (PA) har ganske god oksygenbarriere, men kan påvirkes av om det er tørt eller fuktig, og har ikke så god vanndampbarriere. Et materiale som ofte brukes for å hindre oksygen å komme inn i pakken er EVOH (ethylvinyl alkohol), men det påvirkes av fuktighet som igjen medfører at materialet må «beskyttes» mot fuktighet.
3. Finnes det i dag gode alternativer til multilayer-emballasjen?
– Det er mulig å bruke noe mer monomaterialer, men det er avhengig av produkt og lagringstid. Det finnes nå også en del plastmaterialer på markedet som er i kategorien «mono» og som består hovedsakelig av en type polymer og et tynt lag EVOH. Disse er gjenvinnbare. Når det gjelder alternativer til multimaterialer som består av ulike typer materialer, som plastbelagt kartong, pågår flere utviklingsprosjekt både i industrien og innen forskning – også for å finne alternativer til plast-belegg slik at cellulosebaserte materialer kan benyttes til ulike applikasjoner.
4. Hvordan jobber dere for å finne mer gjenvinnbare alternativer?
I tillegg til at vi selvsagt gjerne vil opplyse leseren, vil vi også gjerne framstå som de som har peiling på temaet. Det viser seg at
– Vi jobber hele tiden med å finne optimale emballeringsløsninger som tar vare på maten, og hindrer matsvinn. Emballasjens viktigste egenskap er å ta vare på produktet. Vi jobber også fra et helhetlig perspektiv, at bærekraftige emballeringsløsninger er emballasje som totalt sett gir minst mulig klimaavtrykk. Det betyr at emballasjen:
- skal ta vare på maten og hindre eller redusere matsvinn
- skal ha minst mulig fotavtrykk i produksjonsfasen
- skal fungere i alle ledd i verdikjeden
- bør kunne gjenvinnes
Når mange snakker om miljøvennlige materialer refereres det ofte til minst mulig fotavtrykk i produksjonsfase, at materialene er biobaserte eller biodegraderbare, men mange glemmer hva emballasjeløsningen skal brukes til. Fra et miljøperspektiv er det verre å kaste mat enn å produsere plast, men vi må sikre at plasten ikke kommer på avveie.
Aktuelle prosjekter
Nofima har jobbet med denne problemstillingen i flere år, og her er noen av prosjektene:
- FuturePack-prosjektet: Som blant annet fokuserte på design for gjenvinning. Prosjektet ble avsluttet i 2020, som var relativt tidlig med tanke på å finne gjenvinnbare løsninger til spesifikke pakkeformål. I prosjektet gjorde vi noen studier som evaluerte bruk av monomaterialer med varierende barriere-egenskaper og ulike pakkemetoder for å se om de kunne erstatte komplekse multimaterialer uten at det gikk på bekostning av maten, matens krav til beskyttelse, holdbarhet – og dermed matsvinn.
- ReducePack: Her er Bama er prosjekteier, og målet er redusert plastforbruk. Her jobbes det ut fra tre pilarer.
- Replace: Erstatte plast med annet materiale der det er mulig.
- Recycle: Velge materialer som resirkulerbare og/eller består av resirkulert materiale.
- Reduce: Redusere plastmengde der plast må brukes.
- RecyFoodPack: Prosjektet ledes av Norner, og skal se på ulike tilnærminger for å øke gjenvinning av plast til emballering av mat. Her forskes det på ulike plastmaterialer, bruksområder, måter å bruke gjenvunnet plast og egnethet til mat. Både for å sikre helsemessig sikkerhet, øke potensialet for gjenvunnet plast og sikre at matkvalitet og holdbarhet opprettholdes
Fakta om plast
Det finnes atskillige typer plast-kvaliteter. Her beskrives de vanligste hovedkategoriene i norske husholdninger.
- Polypropylen betegnes PP, og kan lages i både fleksible og harde varianter som også kan tåle høye temperaturer. Den brukes gjerne til flasker og emballasje for fersk kjøtt og ferdigretter som skal varmes opp i mikrobølgeovn. Fleksible varianter brukes mye til grønnsaker.
- Polyetylen betegnes PE, og forekommer i mange forskjellige varianter, fra veldig mykt til helt stivt. PE kan brukes til alt fra plastfolie (brødposer, bæreposer) til flasker og skåler/beger.
- Polystyren betegnes PS, og er glassklart, stivt og relativt sprøtt. Smeltepunktet er relativt lavt. Engangsglass er ofte laget av PS. PS brukes en del til meieriprodukter som yoghurt.
- Polytylentereftalat betegnes PET, og er sterkt, stivt og lett å gjenvinne. Plastflasker til brus og vann lages vanligvis av PET.
Mange av de samme produktene kan lages av flere av plasttypene. Det som avgjør hvilken plasttype produsentene velger er hva plasten skal brukes til, hvor lenge den skal holde og om den må tåle slitasje.
Fasiliteter i Nofima
Kontaktperson
Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.
Forskningsområder
Emballasjeløsninger
Temaer
Emballasjematerialer