Restebruk kutter 40 prosent av husholdningers middagssvinn
En fersk studie viser at familier kan redusere svinn fra middagen med 40%. Dette tilsvarer nesten 10 kilo i året. Hva skal til? At de blir mer bevisste på å bruke opp middagsrestene sine.
Vinteren 2023 initierte forskere i matforskningsinstituttet Nofima en studie om matsvinn fra familiemiddager. 230 familier deltok i syv uker med å registrere sitt middagssvinn. Målet var å identifisere effekten av et enkelt og billig tiltak: å ta i bruk middagsrester og resteingredienser i matlagingen minst to ganger i uken. I januar i år fulgte forskerne opp for å se om gode vaner fortsatt sto ved lag.
Mest mat kastes i hjemmet
FN har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Hver dag kaster hver av oss over 200 gram spiselig mat hjemme. Det vi kaster mest av, er rester fra gryter og tallerkener fra middagen, frukt, grønnsaker og brød. Vi forbrukere står for halvparten av matsvinnet i Norge.
Er det mulig å påvirke forbrukere til å spise opp middagsrestene sine, hvis de får informasjon og inspirasjon? Det var spørsmålet forskerne jobbet etter, og de delte forbrukerne inn i to grupper: en som skulle etablere nye vaner med middagsrester, og en kontrollgruppe.
Hvordan reduserte de matsvinnet?
Forskerne benyttet seg av et intervensjonsprogram som nådde ut til familiene i restemiddag-gruppen på flere ulike måter. En intervensjon er en endring som skapes av forskerne i studiedeltakernes miljø eller atferd, for å studere effekten av en slik endring.
Restemiddag-gruppen ble oppfordret til å bruke middagsrester og/eller resteingredienser (f.eks. en halv sitron, et par resteskjeer med rømme) i minst to middager hver uke over fire uker. Familiene ble tilbudt informasjon og inspirasjon på spesiallagde nettsider fra Matprat til studien med ulike temaer innen matsvinn. I tillegg kunne de bli medlem av en Facebook-side hvor deltagerne kunne dele gode tips og inspirere hverandre.
Kontroll-familiene rapporterte sitt ukentlig matsvinn uten noen annen utfordring.
Kastet 40 prosent mindre fra middagen
I restemiddag-gruppen var det en jevn nedgang i kasting fra 462 gram middagsrester første uka, til 281 gram siste uka. Det tilsvarer 40% mindre middagssvinn, og potensielt 9,4 kilo mindre middagssvinn i året bare på en slik familie.
− Det er kjempespennende resultater! 40 prosent er en god reduksjon sammenlignet med hva andre intervensjonsstudier har oppnådd, sier Myhrer.
Den nyttigste informasjonen for å redusere middagssvinn, var ifølge forbrukerne selv å få tips om oppbevaring og holdbarhet.
Spennet i hvor mye middag ulike familier kastet, var stort. Det var flere familier som kastet nesten tre kilo i uken bare fra middager. Noen kastet ingenting.
− De familiene som kaster mest og som trenger å endre vaner mest, hadde størst effekt av tiltaket. De endret vaner til det positive og reduserte middagssvinnet sitt mest, selv om de ikke hadde det som mål, sier Kristine Svartebekk Myhrer.
Hun holder på med en doktorgrad om forbrukere og matsvinn i Nofima og NMBU, og har gjennomført studien.
Metoden måler endring
Men hva med kontrollgruppen som ikke skulle påvirkes, men kun rapportere matsvinn? På de sju ukene reduserte denne gruppen middagssvinnet sitt med 22 prosent.
– Resultatene bekrefter at restemiddag-gruppen som aktivt endret vaner, beveget seg vesentlig mer i positiv retning enn kontrollgruppen som ikke aktivt ble påvirket. Men bare det å se og måle sitt eget matsvinn i hjemmet påvirket deltagerne, sier Myhrer.
Eller som en deltager i evalueringen formulerte det:
− Interessant hvordan matsvinnet endret seg da det ble målbart hvor mye svinn vi hadde.
Slike refleksjoner fra forbrukere gjør Myhrer optimistisk:
− Hvis vi forbrukere bidrar, vil vi nå FNs mål om halvert matsvinn. Både oss forbrukere, industri og myndigheter må dra lasset sammen for å få det til.
Varer det?
Spørsmålet i kjølvannet av denne studien var om reduksjonen ville holde seg, eller om familiene ville gli tilbake til gamle vaner. Nettopp dette fulgte Myhrer opp ett år etter intervensjonsstudien. Hadde de klart å holde svinnet fra middagen lavt?
Restemiddag-gruppen hadde økt matsvinnet noe ett år etter, men ikke helt til det nivået de lå på i starten av studien. Det som var mer overraskende var at kontrollgruppen hadde fortsatt å redusere middagssvinnet sitt ytterligere, ned på likt nivå som restemiddag-gruppen. De rapporterer å lage restemiddager hver uke, og er nå like aktive etter å søke etter informasjon om matsvinn som restemiddag-gruppen – helt på eget initiativ. Det kan tyde på at det å bli oppmerksom på eget matsvinn bidrar mest til langvarige endringer.
− Så vidt vi vet er dette den første studien som gjennomfører en konkret intervensjon i såpass mange husholdninger over flere uker, og med oppfølging ett år senere. Resultatene er oppmuntrende og viser at det skal ikke mye til av innsats for å redusere matsvinnet over lengre tid, sier prosjektleder Valérie Lengard Almli ved Nofima.
Studiet gikk i samarbeid med Matvett og Matprat, og er en del av prosjektet «Sustainable eaters», som finansieres av Forskningsrådet. Det overordnede målet for prosjektet er å skape økt forståelse for, og forsterke forbrukernes bidrag til, et bærekraftig norsk matsystem. Forskningsprosjektet skal blant annet kartlegge hvordan forbrukernes valg og atferd har betydning for verdikjeden for mat.
Anne Marie Schrøder er Kommunikasjonssjef i Matvett AS. Matvett utvikler og gjennomfører ulike aktiviteter for å påvirke forbrukere til å kaste mindre mat på oppdrag fra myndighetene. Hun er optimist:
− Vi vet det er mulig å få til varige endringer i forbruk hvis det påvirker familier direkte som for eksempel å redusere strømforbruk når det bidrar til lavere kostnader. Vi tror dette også er mulig når det gjelder å kaste mindre mat. Da må vi i enda større grad legge til rette for å ta enkle grep og tydeliggjøre besparelser både for lommebok, klima og miljø, sier Schrøder.
