Råvaren styrer hvordan forbrukere oppfatter bærekraft i mat
Forskere har undersøkt hvilke egenskaper ved matvarer som har betydning for hvordan forbrukere vurderer bærekraft. Resultatene varierer mellom ulike typer produkter.
Hovedfunn
Oppfatninger om bærekraft i mat blant svenske og italienske forbrukere:
- Råvaren er viktigst, spesielt for burgere, hvor plantebasert regnes som mest bærekraftig
- Kartongemballasje oppfattes som mer bærekraftig enn resirkulert plast, særlig for melk
- Merkeordninger gir trygghet og «Lokalprodusert» oppfattes som mest bærekraftig
- Holdbarhet og måten maten skal oppbevares oppfattes som minst viktig for dens bærekraft.
Deltakerne skulle vurdere produkter basert på egenskapene råvarer, emballasje, merkeordninger og holdbarhetstid for kjøttburgere, melk og tilsvarende erstatninger fra planteriket.
– Vår studie viser at valget av råvarer er en viktigere bærekraftfaktor for burgere enn for drikker. Men uansett produkt er det råvarene, om de kommer fra dyr eller planter, som veier tyngst når folk skal avgjøre hvor bærekraftig maten er, forteller seniorforsker Valérie Almli i Nofima.
Hun legger til et interessant funn: – For burgere anser deltakerne at den plantebaserte varianten er mest bærekraftig, mens blant melk og melkealternativer er det en liten overvekt på at ordinær animalsk melk er ansett som mest bærekraftig.
Råvarevalget utgjør 37 prosent av den totale bærekraftsvurderingen for burgere. Tilsvarende tall for melk og melkeerstatninger er 25 prosent, altså markant lavere.
600 forbrukere vurderte viktigheten av ulike egenskaper
Nofima-forskeren har i samarbeid med forskere fra Estland, Tyskland og Danmark undersøkt hvordan 600 forbrukere i Sverige og Italia vurderer hva som er bærekraftig mat.
Deltakerne fikk presentert ulike varianter mot hverandre av enten burgere eller drikker og skulle velge det alternativet de mente var mest bærekraftig.
De vurderte følgende fire nøkkelegenskaper:
- Råvare (animalsk eller plantebasert)
- Emballasjemateriale (kartong eller resirkulert plast)
- Sertifiserte merkeordninger (lokalprodusert, økologisk eller fair-trade)
- Holdbarhetstid (lang holdbarhet: fryser for burgere, romtemperatur for drikker eller kort holdbarhet: kjøleskap)
Kartong oppleves mer bærekraftig enn resirkulert plast
Emballasje av kartong blir oppfattet som mer bærekraftig enn emballasje av resirkulert plast, og emballasjens betydning blir ansett som viktigere for melk og melkeerstatninger enn for burgere. For drikkene er emballasjematerialet nesten like viktig som råvaren, med kun ett prosentpoengs forskjell, vektet til 24 prosent viktighet. Når det gjelder burgerne tilskriver deltakere emballasjematerialet en viktighet på 13 prosent.
– Det er interessant at kartong scorer så høyt. Det viser at mange forbinder fiberemballasje med ansvarlige valg, sier Valérie Almli.
Merkeordninger og troverdighet
Merkeordninger som lokalprodusert, økologisk og FairTrade veier like tungt for burgere som for melk og melkealternativer. Merkeordninger utgjør 22 prosent av den totale betydningen for bærekraft i begge produktgruppene.
Sertifiserte merkeordninger gir trygghet og hjelper folk å ta mer informerte valg. Det har stor verdi når det gjelder bærekraft i mat. Av de tre alternativene – Lokalprodusert, Økologisk og FairTrade – oppfatter forbrukerne Lokalprodusert som bærekraftig.
Holdbarhet og oppbevaring: Den glemte faktoren
Oppbevaringsmåte for kort- eller langtidsholdbarhet – kjølt, frosset eller ved romtemperatur – er den av de fire faktorene som deltakerne bruker minst i vurdering av bærekraft, med 13 prosent. Dette er bemerkelsesverdig, ettersom holdbarhet og oppbevaringsmetode påvirker både energiforbruk og matsvinn.
Det er forskjell på hvordan deltakerne vurderer bærekraften til de ulike alternativene. Når det gjelder melk og melkeerstatninger, oppfatter både svenske og italienske forbrukere alternativer med lang holdbarhet ved romtemperatur (produkter med ultrapasteurisering ved ultrahøy temperatur) som mer bærekraftige. Når det gjelder burgere, vurderer italienske deltakere oftere kjølte burgere som bærekraftige, mens svenske deltakere ikke har en tydelig oppfatning av hvordan oppbevaringsmåten påvirker bærekraften.
Fakta om forskningen
Du kan lese mer om forskningen i den vitenskapelige publikasjonen:
Forskningen er finansiert av European Sensory Network gjennom Sustainability Dimensions Research Project, samt Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) gjennom det strategiske programmet FoodForFuture og Norges forskningsråd gjennom prosjektet Sustainable Eaters.
