Nytt fôr for kongekrabbe fungerer
Kongekrabben griser som en to-åring ved matbordet når den spiser. Masse verdifullt fôr går til spille når små krabber skal fôres opp til slaktevekt. Nofimas forskere tok derfor jobben med å skape et fôr som både dekker krabbens ernæringsbehov og reduserer fôrspill.
– Slik sparer man både penger og miljøet, slår lederen for fôrprosjektet, Sten Siikavuopio, fast.
Målet var å utvikle et tørrfôr for oppfôring av villfangede små krabber og krabber med lav kjøttfylde, ut fra følgende behov:
- Skape et tørrfôr med gode tekniske egenskaper, som pelletshardhet og vannstabilitet.
- Finne det beste bindemiddelet brukt til å produsere dietter med forskjellige nivåer av protein og fett for å teste proteinets betydning for vekst på krabben.
- Teste ulike fôringsregimer i en langtidsstudie for å forbedre fôrutnyttelsen og redusere fôrforbruket.
Prosjektet er i sin helhet finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Mer bærekraftig, og økonomisk lønnsomt
– Prosjektet har vist at det er mulig å utvikle et funksjonelt tørrfôr som kan støtte vekst og dyrevelferd hos små kongekrabber. Ved å bruke riktige bindemidler og proteininnhold, samt optimalisere fôringsstrategier, kan man både forbedre fôrutnyttelsen og redusere fôrkostnadene. Dette kan bidra til å gjøre oppfôring av små kongekrabber mer bærekraftig, og økonomisk lønnsomt, påpeker Siikavuopio.
Kongekrabbe er en av de mest verdifulle marine artene som eksporteres fra Norge. I Øst-Finnmark pågår det et lukrativt, strengt kvoteregulert fiske etter den populære krabben. Fiskeriregulerende myndigheter ønsker imidlertid å redusere utbredelsen av kongekrabbe i alle havområder vest for Honningsvåg. Oppfôring av små krabber kan derfor være en mulighet både for å redusere utbredelsen av kongekrabben og for å oppnå god fortjeneste på den undermåls krabben vest for Honningsvåg.
– I dag er markedet for undermåls kongekrabber lite, og de blir derfor ofte destruert etter fangst. Prosjektet har som mål å skape verdier av disse krabbene ved å utvikle et funksjonelt fôr som kan ta dem sikkert gjennom skallskifte og til kommersiell størrelse, sier seniorforsker Sten Siikavuopio.
Han har ledet prosjektet, og med på laget har han hatt forskningsassistent Tina Thesslund, forskerne Anette Hustad og Federico Lian i Tromsø, og Tor Andre Samuelsen og Odd Helge Romarheim fra Nofimas fôrteknologisenter i Bergen.
Tørrfôr som ikke smuldrer
Kongekrabber er kjent for å rive i stykker maten den spiser og etterlater seg derfor mye fôrspill. Det vil derfor være viktig å redusere dette fôrspillet ved å utvikle et tørrfôr som ikke smuldrer når krabbene spiser.
– Våre forsøk viser at gelatin var best egnet av de fem binderne vi testet ut med tanke på pelletsstabilitet og smaklighet. Hvetegluten er en interessant binder med tanke på interessen krabben viser for fôret og hveteglutenets egenskaper som proteintilskudd, sier forskeren.
Proteinbehovet til kongekrabbe under vekst er ikke kjent, men noen erfaringer fikk forskerne gjort seg.
– Våre forsøk viser at et gunstig proteinnivå i fôr til krabbe i skallskifteperioden ser ut til å være høyt, med et nivå på mellom 50 og 60 prosent protein i dietten, sier prosjektlederen.
Generelt har kongekrabbe et lavt energibehov som gjenspeiles gjennom et lavt stoffskifte.
– Den oppfører seg nesten som en toåring ved matbordet. Krabbene river maten ved spising og griser skikkelig. Og innimellom opptrer den kresent og selektivt, noe som fører til høy fôrfaktor – at den sløser så mye at fôr unødig går til spille.
Det klarte forskergruppa i Nofima å finne en løsning på:
– Ved å introdusere intervallfôring klarte vi å forbedre fôrfaktoren og opprettholde like god vekst som ved kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene, sier Siikavuopio, og forklarer:
– Intervallfôring er en fôringsstrategi der krabbene ikke mates kontinuerlig, men i bestemte intervaller. For eksempel kan de bli fôret annenhver uke eller i perioder med fôring etterfulgt av faste. Slik tar de bedre vare på det fôret de får, sier Sten Siikavuopio.
Hovedfunnene oppsummert
Hovedfunnene i prosjektet kan oppsummeres slik:
- Bindemidler: Gelatin viste seg å være det beste bindemiddelet for å lage et tørrfôr med god vannstabilitet og hardhet. Hvetegluten var også en godt alternativ på grunn av sin smaklighet og tekniske egenskaper.
- Proteinbehov: Forsøkene indikerte at et proteinnivå på mellom 50 og 60 % i fôret er gunstig for vekst hos juvenil kongekrabbe.
- Fôringsstrategier: Intervallfôring, der krabbene fôres annenhver uke eller i perioder med fôring etterfulgt av sult, kunne opprettholde like god vekst som kontinuerlig fôring. Dette kan redusere fôrkostnadene betydelig.
- Kvalitet på prosessert krabbe: Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i kvaliteten på krabben uavhengig av fôringsregimet.
