Norsk teknologi kan løse internasjonalt fjørfeproblem
Nofimaforskere har sammen med Nortura utviklet en metode for å identifisere kyllingbryst med muskelsyndromet Wooden Breast, også kalt WB.
Metoden er basert på en teknologi som måler hvor mye lys som absorberes på ulike bølgelengder i matvarer, såkalt NIR (nær infrarød) spektroskopi.
Frem til i dag har WB blitt påvist ved at operatører manuelt bedømmer hardhet på brystene. Dette er meget arbeidsintensivt og lite effektivt. Derfor har ulike forskningsgrupper verden over forsøkt å finne frem til en rask påvisningsmetode som kan brukes i prosesslinja til sortering og kartlegging.
Metoden utviklet av Nofima og Nortura er testet ut med gode resultater.
Nøyaktige målinger gir presise resultater
– Teknologien kan brukes direkte i prosesslinja. Den måler flere fileter per sekund og kan meget presist påvise fileter med WB. I tillegg kan den angi graden av syndromet, forteller seniorforsker i Nofima Jens Petter Wold. Han er ansvarlig for måling, tolkning og modellering av de optiske signalene som måles på kyllingbrystene.
For å kunne identifisere de aktuelle filetene har forskerne tatt utgangspunkt i to faktorer som er karakteristiske for WB:
1) Det er mindre muskelprotein i WB-fileter, fordi muskelfibre ved WB blir erstattet av bindevev, fett og vann.
2) Vannet i WB-filetenes muskelvev er løsere bundet til proteinet.
Med NIR-spektroskopi kan begge disse effektene måles meget presist. Metoden er testet ut i prosess med gode resultater.
– Vi håper at metoden kan bidra til effektiv kartlegging av hvilke faktorer som forårsaker WB, slik at endringer i produksjonen kan redusere forekomsten. Dette vil bedre både dyrehelse, kvalitet og lønnsomhet i industrien. Metoden kan også brukes for å lette utsortering av WB-fileter i matindustri, sier Jens Petter Wold.
TOMRA Sorting Solutions tar sikte på å levere optisk instrumentering som kan brukes til nettopp dette.
WB er et utbredt problem globalt, lav forekomst i Norge
– Det er spesielt de siste fem årene at WB har blitt en stor utfordring for den internasjonale fjærfebransjen. Årsakene til WB er fremdeles uklare, med vi vet at både genetikk og produksjonsforhold spiller inn, sier Jens Petter Wold.
Forekomsten av WB er relativt lav i Norge fordi vi ikke har samme intensive drift som mange andre land. I enkelte markeder internasjonalt er hyppigheten på 5-10 % og forårsaker dermed betydelige tap for bransjen. Det er ikke skadelig for mennesker å spise slike kyllingbryst, men spisekvaliteten er ikke like god.
En muskelsykdom
WB er en type muskelsykdom kalt myopati, der brystmuskelen på kyllingene fremstår som hard, blek og til dels med unormal fasong. Nedsatt visuell kvalitet og de svekkede funksjonelle egenskapene til denne type kjøtt gjør at det må sorteres ut eller brukes til mindre lønnsomme produkter.
For å løse problemet forskes det for å finne årsakene til WB. Finner man årsakene kan fenomenet trolig fjernes eller minimeres.
– Selv om vi vet at både genetikk og produksjonsforhold spiller inn, har vi per i dag ingen fullstendig oversikt over årsakene. Det trengs en metode for effektiv påvisning av syndromet for både å kunne identifisere avvikende kyllingbryst og for å kunne finne sammenhenger mellom forekomst av syndromet og ulike driftsformer. Metoden vi har utviklet virker svært lovende, avslutter Jens Petter Wold.
Faktarute om NIR-spektroskopi
NIR (nær infrarød) spektroskopi er en teknikk der lys sendes gjennom en matvare for å måle hvor mye lys som absorberes på ulike bølgelengder. Dette er em rask målemetode som egner seg til å måle ulike egenskaper i mat, slik som fett, vann, protein, karbohydrater og pigmenter. NIR er den mest utbredte on- og at-lineteknikken i fôr- og matindustri.
Kontaktperson
Filer og Lenker