Gå til hovedinnhold

40 prosent av alle matforgiftninger skjer hjemme. Nofima-forskere leder arbeidet med å finne de beste løsningene for å redusere dette tallet.

Sist oppdatert

Publisert

Wenche Aale Hægermark  

Read in English

– Vi er klar over hva som fører til matforgiftning i hjemmene, og vi vet hvilke grupper som er mest utsatt. Men det er først nå vi har studert inngående hvordan disse gruppen handler, oppbevarer og lager mat hjemme hos seg selv, forteller mikrobiolog Solveig Langsrud.

Hun leder SafeConsume, et stort og tverrfaglig europeiske forskningsprosjekt: I prosjektet jobber mikrobiologer, sosiologer, statistikere, innovatører, designere og økonomer sammen for å gi forbrukere kunnskapen og verktøyene de trenger for å lage mat hjemme på en tryggere måte.

Mikroorganismer er mikrobiologens fagfelt.

Det er ikke ett enkelt svar på hva som gjør at folk blir syke av mat som er laget hjemme.

– Når folk blir syke av maten de spiser hjemme skyldes det vanligvis at de spiser mat som kan utgjøre en risiko, for eksempel østers, mat som har gått ut på dato, oppbevart ved for høy temperatur eller laget av noen som er syke. Vi har sett at også for dårlig varmebehandling, mangel på håndvask, bruk av skitne svamper, redskaper og skjærefjøler, og dårlig skylling av frukt og grønnsaker er risikofaktorer, forklarer Solveig.

Mikrobiologenes kunnskap om mikroorganismer; om hvordan mikroorganismene oppfører seg, hvor de helst gjemmer seg, hvor lenge de overlever og hva som kan være en risiko, er fundamentet for hvor sosiologene skulle vende sin oppmerksomhet når de studerer folks vaner.

Forskere fra Norge, Portugal, Frankrike, England og Romania har vært med på handleturer og under matlagingen hjemme hos unge aleneboende menn, småbarnsfamilier og eldre personer. Arbeidet med denne store studien ble ledet av Silje Skuland, sosiolog og forsker på SIFO/OsloMet.

Tidligere erfaringer har vist at småbarn og eldre tåler minst, mens de unge mennene tar størst risiko. I tillegg til selve maten var kjøkkenbenker, kjøleskap, vaskekraner og skjærefjøler gjenstand for prøver, både før og etter matlagingen.

Stappfulle kjøleskap og gammel mat

Kunnskapen om hvordan folk i ulike land og ulike livsfaser håndterer mat har forskerne nå på plass. Det har gitt nye innsikter. Unge aleneboende menn ser ikke lenger ut til å være hygieneverstinger på kjøkkenet.

Mer illevarslende er at eldre utsetter seg for størst risiko. De spiser oftere mat som gått over holdbarhetsdatoen og har de fulleste og varmeste kjøleskapene.

– I alle landene ser faktum ut til å være at jo eldre du blir, desto mer mat har du i kjøleskapet og desto flere kjøleskap har du, sier Solveig.

Hun legger til at mange tror de klarer å kjenne at kjøleskapet er kaldt nok, ved for eksempel temperaturen på øl eller melk. Men det viser seg ikke å stemme. Fire grader, og ikke varmere, er temperaturen kjølevarer trenger. Hvis ikke blir maten fortere dårlig og det kan føre til unødvendig kasting av mat eller at man blir syk av maten.

Hvis du er interessert i å lese mer om disse undersøkelsene, finner du en lenke til hele rapporten nederst på siden, under «Filer og lenker». Der finner du også lenker til aktuelle vitenskapelige publikasjoner.

Innsiktene skaper forretningsmuligheter

Nå har forskerne gått videre og undersøker hva som må til, i tillegg til kunnskap, for å få folk til å endre sine vaner. De ulike innsiktene er plassert i et mulighetskart for å synliggjøre hvilke steg i brukerreisen som byr på gode forretningsmuligheter.

– Innsikter, som at temperaturen i mange kjøleskap er for høy slik at maten raskere blir bedervet eller at mange mangler oversikt i kjøleskapet, åpner for nye viktige innovasjoner, forteller innovasjonsforsker Antje Gonera.

Hun har ansvaret for å kartlegge og videreutvikle innovasjonsmulighetene, og forklarer at deres viktigste oppgave i prosjektet er å oversette fra forskning til innovasjon, og tilrettelegge en prosess som tar i betraktning både forbrukerbehov, teknologiske muligheter og forretningspotensial.

– Dette klarte vi gjennom å systematisk kombinere vitenskapelige resultater med en design- og innovasjonsprosess, og tett samarbeid mellom alle fagområder og industripartnere. I løpet av prosjektperioden har vi kommet frem til over 300 ideer, 23 konkrete konsepter og 5 patentsøknadsprosesser, forklarer Antje.

Denne arbeidsmåten er ganske ny i forskingsprosjekter og krever en helhetlig tilnærming, og kunnskap om både fasilitering av samarbeid og god forståelse av både forsknings- og den kommersielle verden.

Forskerne har samarbeidet tett med Designit, også for designbyrået har dette gitt nye erfaringer.

– Å jobbe tett med forskere og flere industripartnere parallelt om samme problemstilling har vært veldig lærerikt, annerledes og gøy. I denne innovasjonsprosessen har vi kunnet gå bredt ut for å finne muligheter, og se problemene fra ulike vinkler, forteller Siri Yran Lead Product Designer i Designit.

Å oversette fra forskning til innovasjon krever en helhetlig tilnærming, tverrfaglig forståelse og solid fasiliteringskompetanse. Foto: © Designit

Fakta om forskningen

Forskningen er en del av det femårige EU Horisont2020-prosjektet SafeConsume. SafeConsume koordineres av Nofima, og har 32 partnere i 14 land. Prosjektet er tverrfaglig, og det overordnede målet er å redusere helsebelastningene fra matbårne sykdomsfremkallende bakterier. Prosjektets nettside SafeConsume.eu oppdateres jevnlig.

Kontaktperson