Folk som følger med på hvor mye mat de kaster, kaster mye mindre

Kristine Myhrer Svartebekk fulgte 230 tilfeldig utvalgte barnefamilier gjennom syv uker. Halvparten fikk konkrete råd og oppgaver for å redusere svinnet av middagsrester. Den andre halvparten registrerte bare hva de kastet, uten å få tips om konkrete tiltak.

– Det som var overraskende, er at også familiene som bare målte matsvinnet sitt, gradvis kuttet like mye som de som fikk konkrete råd. Vi tror målingen i seg selv gjorde dem mer bevisste på egne vaner, og ga rom for å utvikle egne, tilpassede strategier for å redusere matsvinnet over tid, sier Nofima-forskeren.

Rester på menyen kuttet svinn med 39 prosent

Intervensjonsgruppen, altså familiene som både registrerte hvor mye mat de kastet og fikk konkrete råd til hvordan de kunne bruke middagsrester i nye måltider, reduserte matsvinnet med 39 prosent på kort sikt (syv uker).

Kontrollgruppen, som bare registrerte matsvinnet og ikke fikk andre oppgaver, reduserte matsvinnet med 22 prosent i samme periode.

Effekten av bevisstheten vedvarer

– Det virkelig interessante så vi da vi målte etter ett år. Da er forskjellen mellom gruppene borte. Begge hadde kuttet middagsmatsvinn med 29 prosent. Det betyr at familiene som bare målte matsvinnet sitt, trolig ble bevisste på hvor mye de kastet, og dermed reduserte svinnet like mye som familiene som også fikk konkrete råd og oppgaver, påpeker Svartebekk.

Hennes tolkning er at instruerte tiltak, såkalte ovenfra-og-ned-intervensjoner, virker raskt, men at effekten avtar når instruksjonene stopper. Mens bevissthet om eget svinn gir grobunn for egenmotivasjon, og hver familie finner tiltak som passer for akkurat dem.

– Å endre vaner tar lang tid, lengre enn intervensjonen varte. Kanskje hadde vi oppnådd enda mer effekt av intervensjonen med jevnlige påminnelser i tiden etterpå. Det vil være interessant å undersøke i nye prosjekter, sier Svartebekk.

En og samme løsning virker ikke for alle

Ikke alle forbrukere reagerer likt på tiltak mot matsvinn. I prosjektet har forskerne identifisert tre ulike forbrukerprofiler, basert på miljøbevissthet og personlighetstrekk.

Den første gruppen kaller de «Need to Change». Disse familiene kaster mye mat, men er  relativt lite opptatt av det. Nettopp derfor har de både det største potensialet og den største målbare effekten hvis de først blir engasjert. I studien reduserte de matsvinnet sitt med 38 prosent.

Den andre gruppen har forskerne gitt navnet «Want to Change». De er allerede engasjerte og miljøbevisste, og kaster relativt lite mat til i utgangspunktet. For dem er det mindre rom for ytterligere reduksjon, selv om motivasjonen er høy.

Den tredje gruppen, «Hard to Change», er vanskeligst å nå. De liker rutiner, misliker endring, derfor var det vanskelig å rekruttere dem til studien.

– Personlighetstrekk og miljøbevissthet påvirker hvor mye vi kaster og hvordan vi responderer på tiltak. Vi får størst samfunnseffekt når vi tilpasser tiltakene – spesielt mot «Need to Change»-gruppen, som både kaster mest og har minst egenmotivasjon, sier Svartebekk.

Kunnskapen kan bidra til å nå matsvinnmål

Det er et nasjonalt mål å halvere matsvinnet innen 2030. I dag står husholdningene for nesten halvparten av alt matsvinn i Norge. Barnefamilier kaster mye mat, og særlig måltidsrester.

Nofima-forskeren mener det er mulig å nå halveringsmålet, men at det krever mer målrettede grep. Ett av dem er å rette tiltak spesielt mot «Need to Change»-gruppen, der effektene er størst. Samtidig viser studien at bevissthet om eget matsvinn er avgjørende på tvers av alle forbrukerprofiler. Derfor peker hun på kampanjer og egne «måleuker» som gode tiltak, der folk selv registrerer hva de kaster og dermed styrker egen motivasjon til å kaste mindre.

– Jeg har alltid vært opptatt av å holde matsvinnet mitt så lavt som mulig, men det er ikke alltid lett. Jeg prøver hele tiden å bli bedre og å inspirere folk rundt meg til å gjøre små endringer. Tipset er å ta en titt i kjøleskapet før du handler og før du lager middag, bruke restene og råvarer som nærmer seg utgått dato. Det er sjelden at en middagsrett ikke blir bra, bare fordi den fikk litt ekstra grønnsaker eller rømmeskvetter i seg, avslutter Kristine M. Svartebekk.

Kontaktperson