Leverandører til sjømatnæringen – En oversikt over norske leverandører

Sammendrag

Leverandørene blir en stadig viktigere del av norsk sjømatnæring, blant annet gjennom utvikling og levering av teknologi, utstyr og tjenester. Samlet sysselsetting i norsk sjømatnæring, inklusive ring-virkninger, var rundt 103 000 sysselsatte i 2024. Over 43 000 var sysselsatt i kjernevirksomheten i næringen, mens næringens innkjøp ga grunnlag for over 60 000 sysselsatte hos leverandørene. Ringvirkningene er altså blitt betydelig større enn kjernevirksomheten. Denne utviklingen har vært drevet av fremveksten av stadig flere og mer spesialiserte leverandører av utstyr og tjenester, særlig rettet mot havbruksnæringen. Samlet kjøpte sjømatnæringen varer og tjenester for om lag 156 milliarder kroner i 2024. Havbruksnæringen vokser fortsatt, og den kjøper stadig mer varer og tjenester. Et høyere kostnadsnivå kommer også til uttrykk gjennom høyere innkjøp. Veksten de siste årene har ikke kommet gjennom flere lokaliteter, men lokalitetene har blitt større, med større merder og større behov for automatisering, overvåkning og kontroll. Næringen satser også stort for å håndtere de biologiske utfordringene (som sykdom, lus og perlesnormaneter), noe som har skapt et stort marked for utstyr og tjenester til forebygging og behandling av disse. Til forebygging av lus har næringen de senere årene investert mye i luseskjørt, rensefisk og laser, mens nedsenket drift og lukkede løsninger er i stor vekst. Til behandling kreves det mye brønnbåtkapasitet, badbehandlinger krever mye fartøy- og arbeidstid, og det er utviklet en rekke ikke-medikamentelle metoder for behandling. I flåten har vi sett en kraftig strukturering de siste 30 årene, som har gitt færre fartøy som kvotene fordeles på. Dette, samt nye klimamål, reguleringer og avtaler har samtidig gitt behov for nye fartøy som er større, sikrere, mer effektive og mer miljø-vennlige. Utviklingen har ført til bygging av en rekke større og mindre fartøy, samt fornying av eldre fartøy. Selv om andelen fiskefartøy som bygges i utlandet øker, så gir nybyggingen, og ikke minst vedlikehold av fartøy, grunnlag for en stor verftsindustri. Flåten investerte for om lag tre milliarder i 2024, hvorav rundt en tredjedel bygges i Norge. Men selv om de fleste større fartøyskrog bygges i utlandet, så blir mye utstyr levert og installert av norske bedrifter. I tillegg bruker flåten vel 2 milliarder i året i vedlikehold, hvor det meste foregår i Norge. Havbruks-næringen kjøper også mye verftstjenester, med bygging av brønnbåter, fôrbåter og en mengde service-båter som viktigste poster. Leverandørnæringene er ikke bare viktige i størrelse; det er hos leverandørene mye av innovasjonen i sjømatnæringen finner sted. De største innovasjonsmiljøene finner vi hos fôrprodusenter, vaksine og fiskehelse, men det finnes etter hvert hundrevis av små og mellomstore selskaper som skaper ny teknologi og nye løsninger for næringen. En stor andel av leverandørene til sjømatnæringen finnes i de større byene, men en bredde av leverandørbedrifter finnes både i de store sjømatkommunene og i regionsentrene langs hele kysten. Dette er med på å skape kunnskapsarbeidsplasser langs hele kysten. Sjømatnæringen kjøper også mye tjenester av mer generell karakter. En årlig fangst, produksjon og distribusjon av fire millioner tonn sjømat gir et stort behov for transport og logistikk. Dette fører til at næringen kjøper transporttjenester for nær 10 milliarder i året, bare knyttet til de ferdige produktene. I tillegg kommer transport av innsatsfaktorer, fisk til slakting osv.. Sjømatnæringen står også for et betydelig innkjøp av ulike typer forretningsmessig tjenesteyting, rundt 8 milliarder i 2024, hvor bank/finans og forsikring står for 2/3. I tillegg leier næringen inn arbeidskraft for over én milliard i året. Med økt verdi på rettigheter i både fiskeri og havbruk, samt komplisert regelverk og nye skattespørsmål, har etterspørselen etter konsulent- og juridiske tjenester også økt kraftig.