Forsker Trine Ytrestøyl i Nofima har dokumentert hva som finnes i fôret som brukes i norsk lakseoppdrett. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima leder pigmenteringsprosjektet. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Pigmentering i laks

Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel

 Ernæring og fôrteknologi  

Dette prosjektet vil studere hvordan fôrsammensetning påvirker fysiologiske mekanismer som styrer pigmenteringen av laksemuskel og bidra til å utvikle et laksefôr som sikrer god og forutsigbar pigmentering.

Tidspunkt:1. juli 2020 – 1. april 2023
Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)
Samarbeid:NTNU, Skretting ARC
Kontaktperson
Portrettbilde av Trine Ytrestøyl
Trine Ytrestøyl

Seniorforsker
Tlf.: +47 412 29 744
trine.ytrestoyl@nofima.no

I norsk lakseoppdrett har man de siste årene observert dårligere pigmentering av laksefilet til tross for økt tilsetning av astaxanthin til fôret. Dette tyder på at man ikke fullt ut kan forbedre innfarging av laksemuskel ved å øke innholdet av astaxanthin i fôret. Resultatet blir nedklassifisering av laks og tap for næringen.

Den karakteristiske rødfargen på muskel er den mest iøynefallende forskjellen mellom laksefisk og andre fiskeslag, og god innfarging er kanskje det fremste kvalitetskriteriet hos laks. Fargen skyldes at astaxanthin tilsatt fôret tas opp i kroppen og bindes til muskelproteiner. Vanligvis blir bare om lag 10 % av spist astaxanthin avleiret i laksefileten. Årsakene til denne lave utnyttelsesgraden er både lav absorbsjon (fordøyelighet) over tarmen (vanligvis 30–50 %) og at mye av det absorberte astaxanthinet blir nedbrutt og utskilt.

Det er nærliggende å knytte nedgangen i pigmentering til endringer som har skjedd i kommersiell produksjonen av laks i Norge de siste årene; her kan nevnes overgang fra fôr basert på overvekt av marine ingredienser til fôr med mer planteingredienser, og økt håndtering knyttet til behandling mot lakselus. Astaxanthin er en antioksidant som kan forbrukes når laksen utsettes for stress. Det kan også være samspillseffekter mellom disse faktorene, ved at fôrsammensetningen for eksempel påvirker laksens evne til å håndtere stress.

Dette prosjektet vil studere hvordan fôrsammensetning påvirker fysiologiske mekanismer som styrer pigmenteringen av laksemuskel og bidra til å utvikle et laksefôr som sikrer god og forutsigbar pigmentering.

For detaljer om prosjektet, se omtalen på fhf.no.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Forskningsanlegg
  • Filer og lenker
Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.