Gå til hovedinnhold

iFOODnet er et tverrfaglig og tverrsektorielt nettverk for opplæring og forskning for norske og japanske matvitenskap-studenter.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. feb 2021

Slutt

31. jan 2024

Finansiert av

Norges forskningsråd

Samarbeid

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Tokyos universitet for marin vitenskap (TUMSAT) og Tokyos landbruksuniversitet (TokyoNoDai)

Prosjektleder(e):

Izumi Sone

iFOODNets opplæringsskole

Norske og japanske studenter lager nye matkonsepter sammen under ukelang internasjonal opplæringsskole 2022

Oppdatert januar 2022

Å sikre fremtidig matforsyning innenfor planetens tålegrenser er en global utfordring som engasjerer studenter og forskere verden over. Denne samfunnsutfordringen ble valgt som overordnet tema da NTNU arrangerte en én uke lang opplæringsskole fra 8. til 12. november 2021. Opplæringsskolen var en del av iFOODnet-prosjektet, som koordineres av Nofima og finansieres av Kunnskapsdepartementet gjennom Norges forskningsråd og Diku. 

Målet med opplæringsskolen var å øke bevisstheten om de matutfordringene verden står overfor, og å gi studentene en verktøykasse for innovasjon, et internasjonalt nettverk og ferdigheter i å arbeide i tverrkulturelle og tverrfaglige team. Oppgaven de fikk, var å designe fremtidens matkonsepter.   

«Hva blir fremtidens proteinkilder?» «Hvordan redusere matsvinnet?» Det var de to spørsmålene studentene skulle jobbe med i grupper mens de utviklet matkonseptet sitt. Uken besto av forelesninger innen innovasjon, design thinking, tverrfaglig prosjektarbeid og mattrender. Hver dag var det dessuten satt av tid til idédugnad og gruppearbeid. Den siste dagen presenterte gruppene matkonseptene sine. 

41 studenter (22 japanske og 16 norske) fra to universiteter i Japan (Tokyo University of Marine Science and Technology og Tokyo University of Agriculture) og to universiteter i Norge (NTNU og Universitetet i Stavanger) deltok på arrangementet. Til sammen representerte studentene 20 ulike studieprogrammer på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Programmet, som gikk fra 8.00 til 12.00 norsk tid hver dag (16.00–20.00 japansk tid), hadde et sterkt fokus på gruppearbeid: Studentene ble delt inn i grupper à 4 til 6 studenter; hver gruppe besto av studenter fra Japan og Norge og fra de ulike universitetene. I begynnelsen av teamarbeidet var de japanske studentene mer tilbakeholdne i diskusjonene, men det bedret seg i løpet av uken, og teamene ble en arena for kreativitet og kunnskapsdeling mellom studenter med forskjellige kulturer og bakgrunner.  Studentene sier at opplæringsskolen ga dem høyt læringsutbytte og et større internasjonalt nettverk.

Matkonsepter

  • «Wastecraft» – det finnes ikke avfall, bare ressurser
  • Encelleprotein
  • Insekter som ingrediens – «Protein Hopper»
  • Proteiner for eldre
  • Det grønne huset
  • Spirulina som proteinkilde for eldre
  • Alternative proteinkilder for nødprodukter
  • Skap med modifisert atmosfære

…. Siden gruppen vår hadde satt seg fore å utvikle en yoghurt for eldre i Japan, dro vi på feltarbeid for å vise frem japanske supermarkeder [til de norske studentene]. De norske studentene var imponerende nysgjerrige og svært interessert i å bli kjent med moderne japansk matkultur. Selv oppdaget jeg at det også japanere imellom er ulike tanker om samfunn og livsstil. – En M.Sc.-student ved TUMSAT i Japan. 

Opplæringsskolen ble organisert og ledet av professor Turid Rustad, forsker og prodekan for innovasjon Catherine Taylor og førsteamanuensis Eva Falch ved NTNU. Organisatorene var imponert over teamarbeidet og matkonseptene studentene utviklet. Dette var over all forventning, og undervisningsmodellen som er utviklet her, vil bli brukt i fremtidig opplæring i internasjonalt teamarbeid. Slike samarbeid vil bidra til å drive våre globale matsystemer i riktig, bærekraftig retning.   

Studentmobilitet

Intervju med to masterstudenter fra Japan 2022

Oppdatert mai 2022

I dette intervjuet blir vi nærmere kjent med de to masterstudentene Hazuki Takagi og Yumika Hayano fra Japan som er kommet til Norge for et tre måneders forskningsopphold ved NTNU. De er her i forbindelse med prosjektet [CIP#3] Biomaterialer og smart emballasje, under veiledning fra prof. Shingo Matsukawa (TUMSAT), Dr. Catherine Taylor Nordgård og Dr. Kurt Inger Draget (NTNU). 

Hazuku Takagi

Bilde av Yumika og Hazuku i Agdenes sammen med en av døtrene til veileder Dr. Catherine Taylor Nordgård, NTNU. Foto: Arne Nordgård. 

Fortell oss om deg selv og bakgrunnen din. 

Jeg heter Hazuku Takagi, jeg er 22 år gammel og er mastergradsstudent hos TUMSAT. Jeg kommer fra Kanagawa-prefekturet, og byen jeg bor i, ligger ved havet. Hobbyen min er seiling. Jeg har vært medlem av et klubblag i en seilerforening i fire år, og jeg elsker det! Så jeg elsker sjøen, og jeg elsker Trondheim, fordi byen også ligger vakkert til ved havet. I tillegg er jeg stor fan av J-pop! Jeg håper jeg kommer til å få venner her med de samme interessene.

Hvilken institusjon (forskningsgruppe) og hvilke emner skal du jobbe med?

Jeg har studert gelatin (marint og animalsk) i et år, og skal fortsette med dette hos NTNU her i Norge. Fiskegelatin brukes ikke i særlig stor grad ennå, ettersom det har et veldig lavt smeltepunkt sammenlignet med animalsk gelatin. Mange forskere jobber med å finne en måte å bruke det på som en erstatning for animalsk gelatin på, men man har ikke kommet frem til en løsning ennå. Målet for forskningen vår er ikke å komme opp med en erstatning for animalsk gelatin, men etter min mening har blandingen av animalsk og marint gelatin interessante egenskaper. 

Photo: Hazuku Takagi

Hvorfor ønsket du å delta i iFOODnet-utvekslingsprogrammet? 

Jeg hørte om dette prosjektet først for et drøyt år siden. Professor Mastukawa ba meg om å bli med i prosjektet, og jeg ble veldig interessert! Jeg tenkte at det å bo i utlandet over lengre tid bare er noe man kan gjøre når man studerer på universitetet. I tillegg tenkte jeg at det var en sjelden mulighet til å få oppleve et annet laboratorium. Det å få gjøre dette er verdt det for meg, selv om det å bo utenlands er vanskelig nå med pandemien. Jeg håper å få snakke med mange fagfolk. På dette universitetet er det mange forskere med solid faglig kunnskap. I tillegg håper jeg at jeg kan få noen nye venner på NTNU.

Hvordan er inntrykket ditt så langt? 

Jeg har vært her i to uker allerede. Luften her er veldig skarp og frisk. Og alt er helt nytt. Jeg tror dette er et bra sted å begynne på noe nytt. Alle her er veldig vennlige. Alle bilene stopper når jeg går over veien. Fremmede hjelper meg når jeg ikke skjønner hvordan jeg skal vaske tøy. En fortalte med at «snø er ikke noe spesielt her!» da jeg ble overrasket over at det snødde i april. Men nå har jeg nettopp kommet i gang med studiet her, så det er nå alt begynner. Jeg skal gjøre mest mulig ut av både studiene og resten av oppholdet her

Yumika Hayano

Fortell oss om deg selv og bakgrunnen din.

Foto: Yumika Hayano

Jeg heter Yumika Hayano, jeg er 22 år gammel og tar for tiden en mastergrad hos TUMSAT. Emnet for masteroppgaven min er «Mekanismer for gelédannelse ved blanding av animalsk gelatin og marint gelatin fra kaldtvannsfisk».  Hobbyene mine inkluderer å spise (særlig godteri), lage mat og lese manga. 

Hvorfor ønsket du å delta i iFOODnet-utvekslingsprogrammet? 

En av grunnene er at jeg ønsket å få en fordypning i kunnskapene om fiskegelatin i masterstudiet. Heldigvis finnes det mange spesialister på fiskegelatin hos NTNU, som er universitetet jeg går på gjennom iFoodNet-prosjektet, så jeg tenkte at dette var en god mulighet til å få lært masse. Den andre grunnen er at jeg vil videreutvikle tankeevnen og kommunikasjonsferdighetene mine. Da jeg ble med i opplæringsprogrammet fra iFoodNet sist høst, ble jeg imponert over de avanserte diskusjonsferdighetene de norske studentene hadde. Denne erfaringen gjorde at jeg ville prøve å få erfaring på et høyere nivå.

Hvilke forventninger har du til å bo i Norge? 

En av dem er å få masse kunnskap om fiskegelatin i seg selv og effektive måter å gjennomføre eksperimenter på. I tillegg vil jeg nyte livet i Norge og bli kjent med en annerledes kultur enn den japanske.

Hvordan er inntrykket ditt så langt? 

Alle i prosjektet er veldig snille mot meg, så jeg setter utrolig stor pris på hjelpen jeg får. Gjennom dette prosjektet er jeg glad for å kunne få en fordypning i masterstudiet, siden det er mange spesialister på fiskegelatin her på NTNU, og maskiner jeg aldri har jobbet med før. Jeg får prøve meg på eksperimenter som ikke hadde vært mulig hvis jeg bare hadde vært på laboratoriet i Japan. I tillegg har det gitt meg en god sjanse til å forstå en annen kultur. Jeg har faktisk ikke vært så mye utenlands før, så jeg er glad for å få denne unike muligheten. Akkurat nå har jeg ikke en gang lyst til å dra tilbake til Japan, fordi Norge er det beste stedet jeg kan være på!

Velkommen hjem! – Intervjuer med studenter ved fullført program 2022

Oppdatert august 2022

De to MSc-studentene fra TUMSAT har fullført forskningsoppholdet på 3 måneder ved NTNU, og har kommet trygt hjem. I dette intervjuet ba vi dem om å fortelle om sine erfaringer. 

Hazuku Takagi

Hvordan syntes du det var å bo og jobbe i Norge i tre måneder? 

Norge er et fantastisk sted. Luften er frisk og klar, og jeg elsker den flotte naturen. Jeg fikk gått på tur i noen av helgene. Folkene her er også veldig vennlige. Her kunne jeg godt bodd. 

Hva var det viktigste du lærte i løpet av oppholdet? 

Det var hvordan jeg kan diskutere ting på engelsk. Jeg fikk hatt mange diskusjoner. I starten var det vanskelig å gjøre det på engelsk, men jeg fikk så mye vennlig hjelp, med figurer og tabeller og masse repetisjoner, at jeg lærte mer om hvordan jeg kunne bli bedre til å drøfte ting på engelsk.

Ville du anbefalt iFOODnet mobility til andre elever, og i så fall hvorfor?

Ja, jeg tenker at hvis man er interessert i å studere i utlandet, er dette en god mulighet. Det er viktig å få støtte under oppholdet, og jeg tenker at Norge er det beste stedet å studere i utlandet, fordi folk er så vennlige her. 

Yumika Hayano

Hvordan syntes du det var å bo og jobbe i Norge i tre måneder? 

Det var en fantastisk opplevelse for meg, ikke bare med tanke på studiene, men også for å lære mer om andre land. Jeg fikk utført alle eksperimentene jeg trengte til studiet mitt, og fikk mange sjanser til å kommunisere på norsk. Norsk kultur og norske perspektiver er veldig annerledes enn i Japan, så det var veldig interessant for meg å oppleve det. Jeg tror jeg ikke ville kjent til norsk kultur og norske verdier hvis jeg ikke hadde kommet hit, så jeg er veldig glad for å ha fått denne store sjansen til å jobbe i Norge!

Hva var det viktigste du lærte i løpet av oppholdet? 

Først trodde jeg at det ikke kom til å bli så vanskelig å kommunisere med nordmenn, siden jeg snakker engelsk hver dag på laben i Japan, men det viste seg at det var vanskelig å venne meg til aksenten, intonasjonen og frasene som brukes på engelsk i Norge. Heldigvis hadde jeg mange muligheter til å snakke med norske kolleger, som veilederne mine og de jeg bodde sammen med. Derfor tok det ikke så lang tid å bli vant til måten engelsk snakkes på i Norge (rundt en og en halv måned).

Ville du anbefalt iFOODnet mobility til andre elever, og i så fall hvorfor?

Jeg vil anbefale studenter som er interessert i å studere i utlandet, å bli med i iFOODnet-programmet. Vi kan få nok økonomisk støtte og masse informasjon om boliger i Norge. Det gjør det hele mye enklere. I tillegg er livet i Norge supert. Nordmenn er veldig snille og vennlige, så man får mange sjanser til å snakke sammen – ikke bare om dagligdagse ting, men også om forskningsrelaterte temaer. I tillegg trenger vi ikke lure på hva vi skal gjøre om det oppstår problemer, siden folk i Norge alltid gladelig kommer med råd. Jeg tror det er best for studenter som er interessert i å studere i utlandet eller å lære om internasjonale kulturer, å bli med i programmet, fordi det tar for lang tid å skulle besøke landet på fritiden – særlig etter at man har fått jobb.

Innovasjonsaktiviteter

Innovasjonstur i regi av iFOODnet 2022

Oppdatert september 2022

Av Yumika Hayno og Hazuku Takagi

Vi hjalp til med middagen hjemme hos professor Torset. Bildet er tatt av professor Torset

Vi hadde det veldig fint på turen til Ålesund. Det var et 2-dagers program. Den første dagen besøkte vi NTNU i Ålesund. Overraskende nok møtte jeg en ph.d.-student som var uteksaminert fra universitetet mitt – TUMSAT! Vi syntes det var så spennende å møte en annen japansk student i Norge. Vi snakket mye om forskningen hennes, grunnen til at hun bestemte seg for å bo i Norge. Vi bodde hjemme hos professor Torset og spiste middag sammen. Familien hennes ønsket oss velkommen og var veldig vennlige. Under middagen hygget vi oss med å snakke om norsk og japansk kultur, favoritter blant norske matretter og oppskrifter på disse, livsstil i Japan og så videre. Det var den beste tiden på denne turen.

Dagen etter tok vi en tur på campus og dro til Atlanterhavsparken akvarium og vitensenter. Interessant nok var det ingen fisker med sterke farger og blueback-fisk med glitrende skinn der, i motsetning til i Japan. Det skyldes at havet i Norge stort sett er dypt på grunn av fjorden. Etter turen til akvariet dro vi inn til sentrum av byen og hadde en fantastisk tid. Jeg kjøpte en ostehøvel, som er en veldig kjent suvenir i Norge. På vei tilbake til Trondheim reiste vi med Hurtigruten. Utsikten fra båten var flott, stolene var gode og turen var finere enn jeg hadde forventet. Vi snakket om disse to månedene, denne turen og fremtiden. Vi hadde i det hele tatt en flott tid i Ålesund.

Om iFOODnet

Visjonen for prosjektet iFOODnet er å utvikle et langsiktig norsk-japansk partnerskap innen forskning og utdanning, som er knyttet til fire tverrsektorielle innovasjonsområder (“CIP-er”, se under). Disse skal bane vei for neste generasjons bærekraftige og ressurseffektive matvaresystemer uten avfall, som til slutt skal ende opp i en smart, sirkulær og robust bioøkonomi 4.0.

I iFOODnet har Nofima samarbeidet med NTNU for å bygge opp et langsiktig, internasjonalt samarbeid med Tokyos universitet for marin vitenskap & teknologi (TUMSAT) og Tokyos landbruksuniversitet (TokyoNODAI).

iFOODnets internasjonale opplærings-, forsknings- og innovasjonsprogram (ITP) vil inneholde CIP-basert studentmobilitet med kortsiktige innovasjonsoppdrag, årlig opplæringsskole, samt treningsøkter innen formidling. Dette skal sørge for at forskere på et tidlig stadium får et innovasjonsorientert og gründerrelatert tankesett og kompetanse som muliggjør forskning, overførbare ferdigheter og kulturelt mangfold.

iFOODnet-prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Direktoratet for internasjonalt samarbeid og kvalitetsforbedring i høyere utdanning (Diku) innenfor RCN INTPART-programmet — International Partnerships for Excellent Education, Research and Innovation.

Partnere

I iFOODnet har Nofima, Europas største forskningsinstitutt for anvendt matvitenskap, samarbeidet med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for å bygge opp et langsiktig, internasjonalt samarbeid med sterke akademiske grupper i Japan ved Tokyos universitet for marin vitenskap & teknologi (TUMSAT) og Tokyos landbruksuniversitet (TokyoNODAI).

Logos iFOODnet partners

Slik er arbeidet organisert

iFOODnet-prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker (AP).

AP1: Internasjonalt opplærings-, forsknings- og innovasjonsprogram

Kontaktperson: Izumi Sone, Nofima

AP1.1. Opplæring og innovasjon 

iFOODnet skal utvikle og ta i bruk det internasjonale opplærings- og innovasjonsprogrammet (ITP) i Japan og Norge. Vi planlegger årlige opplæringsskoler og kortsiktige innovasjonsoppdrag som del av et studentutveklingsopplegg (se AP1.2). Opplæringsskolen skal engasjere studentene i nettverkets arrangementer for å fremme teamarbeid og interkulturell kommunikasjon. Vi legger vekt på praksis gjennom utfordringer, oppgaver og bransjebesøk, innovasjon og IPR-ledelse, samt RRI-implementering.

AP1.2. Forskning og innovasjon  

Vi vil etablere en plattform for vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Japan gjennom tverrsektorielle innovasjoner (se “CIP-er” under) for å være i forkant av fremtidig matforskning internasjonalt. Studentutveksling vil være medvirkende til forskningssamarbeidet.

Den primære målgruppen er masterstudenter i begge land, med et beregnet forskningsopphold hvert år på tre måneder under tilsyn fra partnerne. En årlig studentpris vil bli utdelt som for eksempel konferansestipend eller arbeidsutplassering etter dyktighet.

I tillegg vil det bli organisert to åpne workshops om ulike temaer i begge land for å styrke internasjonal forskning, utdanning og innovasjon.

AP2 Formalisering av institusjonelt partnerskap

Kontaktpersoner: Eva Falch og Ragni Nergård

For å sikre et langsiktig internasjonalt partnerskap vil iFOODnet etablere bilaterale avtaler mellom iFOODnet-partnerne, i tillegg til akademisk akkreditering for studentaktivitetene i iFOODnet. Videre vil vi kontinuerlig undersøke muligheter for fremtidige fellesprogrammer utover prosjektets levetid.

AP3 Koordinasjon, kommunikasjon og formidling

Kontaktperson: Izumi Sone, Nofima

AP3.1. Nettverkskoordinering 

Prosjektlederen koordinerer innsatsen i de ulike arbeidspakkene og sikrer god fremgang og god intern kommunikasjon blant prosjektpartnerne. iFOODnet et bygget på et felles ansvar blant partnere for å legge til rette for eierskap og internasjonal relevans for prosjektet.

Prosjektledere
Dr Izumi Sone

Prosjektadministrator
Dr Morten Sivertsvik, Nofima

Vitenskapelig koordinator
Dr Estefania Noriega Fernández

Lokale ledere/AP-ledere
Prof. Turid Rustad (NTNU, LM)
Førsteamanuensis Eva Falch (NTNU, AP2-leder)
Prof. Shingo Matsukawa (TUMSAT, LM)
Prof. Yoshimasa Sagane (TokyoNodai, LM)

CIP-ledere
CIP #1: Prof. Kuda (TUMSAT) og Dr Estefania Noriega Fernández (NOFIMA)
CIP #2: Prof. Sagane (TokyoNodai) og førsteamanuensis Lerfal (NTNU)
CIP #3: Prof. Matsukawa (TUMSAT) og Dr Nordgård (NTNU)
CIP #4: Prof. Myoda (TokyoNoDAI) og Prof. Rustad (NTNU)

AP3.2. Kommunikasjon og formidling

Vi vil kommunisere iFOODnets aktiviteter gjennom en målrettet strategi og vil henvende oss til vitenskapelige miljøer, beslutningstakere, media og samfunnet. Gjennom dette ønsker vi å maksimere prosjektets innvirkning og geografiske dekning, og tilrettelegge for kontinuerlig rekruttering og involvering av unge talenter til iFOODnet.

En oversikt over hvordan arbeidet i iFOODnet er organisert, og hvem som er involert i de ulike delene av prosjektet.

Innovasjonsområder (CIP-er)

“Sektorielle søyler for innovasjon” – (Sectorial innovation pillars):

1. Bioprospektering

Metagenomisk screening og omics-verktøy vil spille en viktig rolle i å identifisere og målrette nye genetiske ressurser og biomolekyler, samt forutsi endringer i biologisk mangfold og til slutt avdekke det enorme potensialet av mikrobiomer mot offentlig helse, matvarebehandling og bioteknologi.

Å fremme mangfold innen matvaresystemer vil være avgjørende for å skape et sunt og bærekraftig kosthold, økt motstandsdyktighet og sosioøkonomiske og miljømessige fordeler.

2. Innovativ matvarebehandling og funksjonalitet

Ressurseffektive, miljøvennlige og klimasmarte innovative teknologier og funksjonelle ingredienser vil spille en nøkkelrolle i verdens forsyning av varierte, trygge og næringsrike matvarer av høy kvalitet, og vil til slutt bidra til folkehelse og velvære, samt redusert avfall og matsvinn.

Bare en 5 % reduksjon av matavfallet vil spare 207 millioner norske kroner og 0,02 % av utslippet, og hver ytterligere dags holdbarhet på matvarer vil bety 483 millioner norske kroner spart per år.

3. Biomaterialer og smart emballasje

EU har et mål om at ti prosent av plasten i markedet skal være laget av biomaterialer, og FN vil halvere matavfallet innen 2030. Det å tenke nytt rundt matavfall og restråstoff som hjelpemiddel for rimelige, nye generasjoner av biomaterialer og strebe etter smart food-(nano)emballasjeløsninger med bærekraftig null-utslipp fra bunn til topp og (minimal) behandling, vil bidra til å nå disse målene.

4. Bioraffineri for matavfall

FoodFirst kaskade-bioraffineri uten avfall er en kostnadseffektiv, tverrsektoriell nisjemulighet for valorisering av matavfall og underutnyttet råstoff til kommersielt sunne bioaktive og funksjonelle matvarer, i tillegg til biopolymerer, forløpere for dyrefôr, biodrivstoff og gjødsel.

Bioraffinerier for makroalger forventes f.eks. å forstyrre den tradisjonelle verdikjeden (50 små og mellomstore bedrifter i løpet av 5 år/500 nye, høyt kvalifiserte arbeidsplasser), samtidig som trykket på økosystemtjenester og klimaendringene reduseres.